Oppdaget diabetes II ved en tilfeldighet

SAMINOR-undersøkelsen ble vekker. Nå feirer Alex Nilsen hver helg at en liten justering i hverdagen har gitt stor helsegevinst.

Mann som sykler
Alex Nilsen leste informasjonen han hadde fått i posten, fylte ut spørreskjemaet og dro på drop-in-time. Undersøkelsen ble en vekker. Foto: Stig Brøndbo / Senter for samisk helseforskning
Portrettbilde av Brøndbo, Stig
Brøndbo, Stig stig.brondbo@uit.no Kommunikasjonsrådgiver
Publisert: 26.09.24 13:50 Oppdatert: 27.09.24 13:00
Helse og velferd Samfunn og demokrati

– Jeg er veldig glad for at jeg tok turen til SAMINOR. Jeg er hos legen en gang i året, men da blir det ikke tid til å snakke om hvordan det står til i hverdagen, om vaner og sånt. Så jeg trodde alt var på stell, sier Alex Nilsen.

Derfor tenkte han først at han ikke trengte å gå på SAMINOR-undersøkelsen, han følte seg frisk.

– Men heldigvis ombestemte jeg meg, sier 68-åringen.

SAMINOR-undersøkelsen bekreftet at det meste var på stell, men ett tall blinket oransje, langtidsblodsukkeret, tallet som viser om du over tid har et kosthold med for mye sukker.

Sykdommen kommer snikende

– Det skumle med diabetes II er at den kommer snikende, og kan forårsake skader på øyne, nyrer og i blodårer uten at du først merker det, sier spesialist i blodsykdommer, Ann Ragnhild Broderstad.

Portrett av mann med skjegg
Allerede etter noen få uker merket Alex Nilsen at en liten endring i kostholdet gjør at han blir i bedre form. – Jeg tror ikke det blir noe problem å holde på endringene jeg har gjort. Får jeg søtsug, så tar jeg en mokkabønne, sier 68-åringen. Foto: Stig Brøndbo / Senter for samisk helseforskning

I tillegg til å være overlege ved Universitetssykehuset i Nord-Norge, er hun leder av SAMINOR. Fra forrige SAMINOR-undersøkelse vet hun at det er mange som går med et høyt langtidsblodsukker, uten å vite om det.

– Langtidsblodsukkeret sladrer på hvordan kostholdet har vært over lang tid, og går du med høyt blodsukker over lang tid kan du utvikle diabetes. Men om du oppdager det tidlig nok, kan du gjøre endringer og stoppe den negative utviklingen. Derfor er det viktig at folk møter opp til undersøkelsen, sier Broderstad.

Helt i grenseland for diabetes

– Jeg fikk vite at jeg lå helt i grenseland til å få diabetes, sier 68-åringen.

I familien kjente han til en som hadde diabetes og visste at den kan gi både vanskelige hverdager og kortere liv. Etter at han fikk målingene bestemte han seg med en gang – han skal ikke få diabetes.

– Jeg har jo alltid vært så veldig glad i sjokolade, så visste at jeg måtte gjøre noe med kosten, sier Nilsen.

Men så lenge han følte seg fin, hvorfor ikke bare nyte?

Allerede etter noen uker merket han en endring. Han begynte å undersøke sukkerinnholdet i maten han kjøpte, kuttet ut sjokoladen og sukkerholdig drikke, og han så at vekta begynte å gå ned. Etter tre måneder fikk han sjekket blodsukkeret på nytt hos fastlegen, og tallene var tydelige – fra å ha vært i risikoland for diabetes, er nå alle verdier innenfor normalen.

En mokkabønne i uken

– Selv om søtsuget fortsatt er der, så var det ikke så vanskelig å slutte. Jeg bare bestemte meg. Men jeg står jo i butikken og beundrer sjokoladehylla, jeg gjør jo det, sier 68-åringen – og ler.

– Samtidig, jeg er så fornøyd med at små endringer i kosten og litt trim har gjort at jeg ikke står i fare for å få diabetes lenger. Jeg har jo egentlig ikke gjort så mye annet enn å kutte ned på sukkeret, sier den tidligere frisøren.

Han bestemte seg tidlig for å unne seg litt ekstra i helgene. Så hver helg nyter han en mokkabønne for å kunne maksimere sjokoladesmaken han savner – og hver lørdag spiser han en iskrem.

– For meg er dette små endringer som gir en stor gevinst. Jeg hadde jo ikke kommet på av meg selv å be legen sjekke langtidsblodsukkeret, og jeg er så utrolig glad for at jeg dro på SAMINOR-undersøkelsen, sier Alex Nilsen.


Kortnytt fra Det helsevitenskapelige fakultet, Seksjon for kommunikasjon
Brøndbo, Stig stig.brondbo@uit.no Kommunikasjonsrådgiver
Vi anbefaler