Gladnyhet for Helsefak: rekrutteringsprosjekt inn på statsbudsjettet

Det norske arbeidsmarkedet er svært kjønnsdelt. Kun 2 av 10 som arbeider i helse- og omsorgssektoren er menn, og kjønnsbalansen er skjev også ved studiene. Dette ønsker UiT å gjøre noe med. I fjor fikk Det helsevitenskapelige fakultet ved UiT 2 millioner kroner fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) til et pilotprosjekt for å rekruttere flere menn til helsefaglige utdanninger og yrker. Nå er det klart at arbeidet videreføres i 2024. I forslaget til statsbudsjett er pilotprosjektet tilgodesett med 1 million kroner.

Astrid Gramstad, prodekan utdanning ved Det helsevitenskapelige fakultet, mener den nye tildelingen utgjør et viktig skritt videre.

– Pilotprosjektet er godt i gang og vi er veldig glade for denne tildelingen som betyr at arbeidet fortsetter i 2024. Vi avventer svar på søknad om midler fra Bufdir, og tildelingen vi nå mottar er allerede et stort og viktig steg mot den videreføringen av pilotprosjektet vi arbeider for, sier Gramstad.

Både i Nord-Norge og på nasjonalt plan er andelen mannlige studenter på helsefag lav. I 2022 var kun 14 prosent av sykepleierstudentene og 28 prosent av medisinstudentene på UiT menn.

Kathrine Tveiterås, prorektor for utdanning ved UiT, advarer mot hva dagens kjønnsfordeling blant studenter på helsefag kan føre til på sikt.

– Vi har utfordringer med å få gutter inn på alle helsefagutdanningene og det er spesielt en utfordring for helsefagutdanninger på lavere grad at de ikke søker. Det kan få samfunnsmessige konsekvenser om ikke både menn og kvinner bidrar til å forme helsetjenestene, understreker Tveterås.

Hun er overbevist om at det kunne vært flere mannlige søkere i år på helsefag ved UiT. Ifølge henne kan årsakene være sammensatte. Hun peker blant annet på at mentaliteten til ulike generasjoner kan spille inn og i hvilken grad elever i tilstrekkelig grad får tilgang til informasjon om helsefaglige utdanninger.

Pilotprosjekt skal tiltrekke flere mannlige studenter

I 2023 har UiT, i samarbeid med NTNU, igangsatt et pilotprosjekt for å motvirke dagens situasjon når det gjelder kjønnsfordeling og tiltrekke seg flere mannlige søkere til helsefag.

Et hovedmål med prosjektet er å synliggjøre gode rollemodeller fra helse- og omsorgssektoren for gutter i ungdomsskolen og på videregående skoler. De skal da, ved å få orienteringer fra mannlige rollemodeller, få god og nyansert informasjon om mulighetene i helse- og omsorgssektoren, når det gjelder utdanning og yrkespraksis. Rollemodellene får opplæring i blant annet formidlingsteknikk, historiefortelling og bruk av sosiale medier. Slike ferdigheter er nødvendige når en skal arbeide som rollemodell.

Fem smilende unge menn i UiT-gensere — Unge rollemodeller som har stilt opp i UiTs kampanje for å rekruttere flere mannlige studenter til helsefag. Foto: UiT

Kristine Vollnes Kjeldsen, rådgiver og studentrekrutteringsansvarlig ved Det helsevitenskapelige fakultet, har ansvar for opplæring av rollemodellene som møter ungdommer som snart skal gjøre nye veivalg. Hun mener de har en betydelig utfordring foran seg.

– Helsefag er ikke på radaren engang, det er en utdanning som er ukjent for mange mannlige elever. Det er det derfor viktig å tenke på hvordan en bør lære opp rollemodeller, med mål om at de unge kan kjenne seg igjen i deres historier, sier Kjeldsen.

Prosjektet har også som mål å motvirke at stereotypier og normer fører til kjønnsdelte utdannings- og yrkesvalg. I tillegg til arbeid opp mot unge, skal ansatte i skolen få økt kunnskap om kjønnsdelte utdanningsvalg og hvordan de kan arbeide med dette. I pilotprosjektet arbeides det bredt med ulike tiltak for ulike målgrupper, og tiltakene skal senere kunne tas i bruk av andre utdanningsinstitusjoner over hele landet.

Cecilie Myrseth, stortingsrepresentant og helsepolitisk talsperson for Arbeiderpartiet og Kristina Torbergsen, fylkesrådsleder for Troms Arbeiderparti besøkte fredag UiT og Det helsevitenskapelige fakultet for å overbringe de gode nyhetene. Myrseth mener innsats for rekruttering av gutter kan bidra til å dekke grunnleggende behov knyttet til Nord-Norges helsetilbud.

– Det er viktig å fokusere på desentralisering og kjønnsbalanse, det må en ta tak i her og i resten av landet. Det er «mange som vil, men ikke får det til» og folk slutter for fort i helsetjenesten. Vi har derfor behov for flere fagfolk, og synliggjøring av rollemodeller kan være et av flere viktige virkemidler for økt rekruttering, konkluderer Myrseth.

Kortnytt fra Det helsevitenskapelige fakultet, Seksjon for kommunikasjon

Bredesen, Kim kim.bredesen@uit.no Rådgiver