Artsmangfoldet i Alpene er truet

Artikkelen i Nature som publiseres nå, er et samarbeid mellom seks forskere ved UiT og flere institusjoner i Alpene. Den konkluderer blant annet med at de europeiske alpenes artsrikdom er et resultat av endringer i både menneskelig arealbruk og klima.

Les hele artikkelen i Nature her

Referansebibliotek

Forskerne har rekonstruert vegetasjon, temperatur, menneskelig påvirkning og husdyr i fortiden. Dette er gjort gjennom prøver tatt fra innsjøen Sulsseewli, basert på sedimentære, eldgamle planter og pattedyrs DNA, pollen, sporer, chironomider og mikrokull, fremgår det av artikkelen. Postdoc ved UiT, Sandra Garcés-Pastor, har sammenstilt og analysert dataene i samarbeid med forskerteamet.

Artikkelforfatterne har samlet et svært komplett lokalt DNA-referansebibliotek for nettopp dette området og har brukt biblioteket for å oppnå svært rike DNA-treff.

Ulike reaksjoner

Vegetasjonen de første seks tusen årene etter at isen smeltet har hovedsaklig reagert på klima. De siste seks tusen årene har derimot menneskelig aktivitet har hatt en ekstra påvirkning. Bruken av det undersøkte området eller arealet har skiftet fra at det ble brukt som beiteområde for blant annet geit og sau til en periode med avskoging. Den er utført av mennesker og i området har man en sameksistens av plantearter som vanligvis finnes i forskjellige høydebelter. Dette bidrar den planterikdommen som kjennetegner dagens store artsmangfold i denne regionen. Altså i alpene. Forskernes funn tilsier en positiv sammenheng mellom lav intensitet av beiting hvor beitedyrene bidrar med gjødsel, mens andre aktiviteter og nedbør vedlikeholder det unike såkalt subalpine og alpine artsmangfoldet i de europeiske alpene.

Kortnytt fra Norges arktiske universitetsmuseum og akademi for kunstfag, Ledelse og stab UMAK