Viktige nordområdetema i ny artikkelserie

Alle artiklene er skrevet før Russland gikk til krig i Ukraina, og de er basert på samarbeid direkte med forskere og ikke institusjoner i Russland, påpeker professor dr. juris Øyvind Ravna ved juridisk fakultet ved UiT, som er redaktør for tidsskriftet.

Felles utfordringer

Artikkelserien består av et innledningskapittel og syv fagfellevurderte artikler. Få tilgang til artiklene fra tidsskriftets hjemmeside, eller via seriesiden fra menyvalgene.  Les alle artiklene her

Canada og Russland har de lengste kystlinjene i Arktis og deres arktiske regioner er i front av klimaendringer og økende skipsfart. Sammenligninger av lover og politiske perspektiver og samarbeid mellom Canada og Den russiske føderasjonen (Russland) har vært begrenset, fordi det har vært mye mer oppmerksomhet rundt stormaktspolitikk i Arktis, spesielt forholdet mellom USA og Russland.

I tidsskriftet finnes nå syv artikler basert på et forskningsprosjekt, finansiert av Donner Canadian Foundation og co-ledet av Marine and Environmental Law Institute, Schulich School of Law, Dalhousie University og School of Law, Federated Far Eastern University.

Hvordan styrer man ishavet?

Artiklene presenteres nå i tidsskriftet Arctic Review on Law and Politics for å skape en ytterligere forståelse av kanadiske og russiske tilnærminger og utfordringer i hvordan styringen av ishavet foregår.  

Den første artikkelen gjennomgår praksisen til Canada og Den russiske føderasjonen og deres maritime jurisdiksjonskrav og avgrensningen av maritime grenser med ulike arktiske naboer.

Den andre artikkelen fokuserer på at etter den kalde krigen endrer landenes trusseloppfatninger seg den arktiske regionen. Det gjør også ulike moderniseringsprogrammer av forsvarsmateriell og nye roller for utøvelse av militær makt i Arktis.

Den tredje artikkelen fokuserer på sårbarheten til både kanadiske og russiske arktiske naturlige og menneskelige systemer for klimaendringer og tiltak for å redusere endringene og tilpasse dem til virksomhetene i Arktis.

Også urfolksrettigheter

Den fjerde artikkelen sammenligner landenes tilnærminger til anerkjennelse av urfolk og urfolks rettigheter i Arktis med fokus på hvordan dette påvirker styringen av ishavet.  Den femte artikkelen diskuterer de kanadiske og russiske innenlandske regimene for etablering og beskyttelse av marine områder, blant annet.  Den sjette artikkelen tar for seg fremtiden til de institusjonelle og regulatoriske rammeverkene for å styre den nordlige sjøryte (Russland) og Nordvestpassasjen (Canada).

Den syvende artikkelen gjennomgår og sammenligner tilnærminger til arktisk fiskeriforvaltning i Russland og Canada, med fokus på fiskeriene unntatt hvalfangsten.  En siste artikkel som omhandler olje- og gasshåndtering vil bli publisert senere. Alle artiklene ble skrevet før Russland-Ukraina-krisen. Og gjesteredaktører for dette nummeret av Arctic Review on Law and Politics har vært Viatcheslav Gavrilov, Federated Far Eastern University, Russian Federation; David L. VanderZwaag og Susan J. Rolston, Marine & Environmental Law Institute, Schulich School of Law, Dalhousie University, Canada

Dette er artiklene:

Å svare på et skiftende polhav: kanadiske og russiske opplevelser og utfordringer

Kanadisk og russisk fiskeriforvaltning i Arktis: kompleksiteter, fellestrekk og kontraster

Marine verneområder og andre effektive områdebaserte vernetiltak

Urfolks rettigheter og interesser i et arktisk hav i endring: kanadiske og russiske erfaringer og utfordringer

Canadas og Russlands sikkerhets- og forsvarsstrategier i Arktis: En sammenlignende analyse

Canada og den russiske føderasjonen: Maritime grenser og jurisdiksjon i Polhavet

Regulering av arktisk skipsfart i Canada og Russland

Sammenligning av russisk og kanadisk klimapolitikk: Beskyttelse av arktiske interesser?