Hvordan bør havområder utenfor nasjonal jurisdiksjon forvaltes?

Vito De Lucia, professor ved UiT og Norsk senter for havrett (NCLOS), er redaktør for antologien «International Law and Marine Areas Beyond National Jurisdiction» (Brill 2022), sammen med Alex Oude Elferink, direktør for det nederlandske havrettsinstituttet (NILOS) og Lan Ngoc Nguyen, førsteamanuensis ved Utrecht University School of Law.

Havområder utenfor nasjonal jurisdiksjon omfatter alle havområdene som ikke faller innenfor en av kyststatenes jurisdiksjon. I volum utgjør disse områdene omtrent 90–95 prosent av havene, og omtrent halvparten av havoverflaten.

– Havområder utenfor nasjonal jurisdiksjon har alltid vært en del av havretten, påpeker professor De Lucia.

Før FNs havrettskonvensjon av 10. desember 1982 var det aller meste av havoverflaten utenfor nasjonal jurisdiksjon. Denne andelen har over tid blitt drastisk redusert, blant annet av at kyststater har gjort krav på og fått anerkjent økonomiske soner som går 200 nautiske mil ut i havet fra grunnlinjen. Dette balanseres av at havrettskonvensjonen pålegger statene plikt til å beskytte havmiljøet innenfor sin økonomiske sone.

I havområdene utenfor nasjonal jurisdiksjon, er derimot havets frihet et grunnleggende prinsipp, herunder friheten til ferdsel, fiske, å legge kabler og så videre. En stat kan ikke alene iverksette tiltak som reduseres disse frihetene for andre stater.

Regulering av havområder utenfor nasjonal jurisdiksjon forutsetter derfor en avtale mellom statene i form av en traktat. Dette gjør det vanskelig å beskytte havmiljø og naturmangfold i disse havområdene, da det er ikke hjemmel i havrettskonvensjon til å etablere marine verneområder i slike havområder.

For å rette på denne situasjon vedtok FNs generalforsamling I 2017 igangsettelse av et arbeid med å etablere en juridisk bindende avtale for vern og bærekraftig bruk av naturmangfold i havområder utenfor nasjonal jurisdiksjon (BBNJ). Målet er å vedta regler for etablering av marine verneområder, regler for konsekvensutredning og regler for tilgang til og fordeling av goder fra bruk av marine genetiske ressurser. Prosessen har blitt utsatt som et resultat av Covid-19-pandemien, men den fjerde og siste sesjonen skal etter planen avholdes mars i år, med mindre ytterligere utsettelser blir aktuelle.

International Law and Maritime Areas beyond national jurisdiction.jpg — **Les mer på nettsidene til forlaget!**

Selv om boka vier BBNJ-prosessen betydelig oppmerksomhet, har den likevel et betydelig større omfang enn forhandlingsagendaen til partene i prosessen. Blant annet ved å behandle bredere teoretiske spørsmål, og spørsmål som ikke eksplisitt berøres i forhandlingene, men som likevel er viktige for å forstå utfordringene det juridiske regimet i havområder utenfor nasjonal jurisdiksjon kan medføre for havretten.

Omdreiningspunktet for alle kapitlene er fire overordnede tema; rettferdighet, havrommet, kunnskap og makt, disse temaene danner også grunnlaget for redaktørenes avsluttende refleksjoner. Både komplekse teoretiske spørsmål så vel som mer konkrete utfordringer med forvaltningen av havområder utenfor nasjonal jurisdiksjon behandles i boka.

I tillegg til å være redaktør har Vito De Lucia også bidratt med et kapittel («Ocean Commons and an ‘Ethological’ Nomos of the Sea»). Også Margherita Poto, Kristine Dalaker og Tore Henriksen, som alle er tilknyttet NCLOS, har bidratt med et kapittel hver. Boka kan bestilles fra forlaget Brill!

Det juridiske fakultet ved UiT tilbyr et masterprogram i havrett, les mer i studiekatalogen!

Kortnytt fra Det juridiske fakultet

Sollid, Sondre sondre.sollid@uit.no Studentansatt