Professor Irene V. Dahl skal lage tillatelsessystem for fremtidens havbruksnæring

I går tolket hun loven, fremover skal hun foreslå hvordan loven skal være.

Irene Dahl poserer foran en maskin som brukes til videreforedling av laks.
Irene Dahl på besøk hos et oppdrettsanlegg med videreforedling av laks. Foto: Privat
Portrettbilde av Sollid, Sondre
Sollid, Sondre sondre.sollid@uit.no Studentansatt
Publisert: 05.01.22 09:39 Oppdatert: 07.02.22 15:27
Hav Lov og rett Samfunn og demokrati

Som del av et regjeringsoppnevnt utvalg skal Dahl se på, utvikle og vurdere et nytt helhetlig tillatelsessystem for havbruksnæringa.

– Med dagens system er det mange ulike former for tillatelser som hver har sine særformål. Dette har ført til at man har et fragmentert og komplekst tillatelsessystem. Ikke minst illustreres dette i fremveksten av ny teknologi for akvakultur til lands, til havs og i lukkede anlegg i sjø. Det er mange vanskelige grensedragninger, og et press for å gjennomføre særløsninger som ikke allerede er innbakt i regelverket. Fragmenteringen gjør helhetlig forvaltning av sektoren og ivaretakelse av miljøhensyn utfordrende, slår professor Dahl fast. 

Utvalgets mandat legger opp til utfordrende avveininger mellom næringshensyn og ivaretakelse av miljøverdier.

– Denne avveiningen går som en rød tråd gjennom hele regelverket, og slik har det vært helt siden akvakulturloven kom. Norge er verdens største produsent av atlantisk laks, som antas å være bærekraftig mat fra havet. Derfor er det bred aksept for at næringen må kunne ha et visst avtrykk på miljøet, men denne må ikke være så stor at den er uforenlig med en bærekraftig utvikling, fastslår hun.

Akvakulturtillatelser er i dag som hovedregel evigvarende og kan både selges og brukes som sikkerhet for lån.

– En av tingene vi skal se på er om slike tillatelser i fremtiden bør være tidsbegrensede. Vi skal også vurdere om maksimalt tillatt biomasse fremdeles er det mest egnede virkemidlet for å ivareta en bærekraftig utvikling, påpeker Dahl.

Hun forklarer at maksimalt tillatt biomasse er en kvoteordning som bestemmer hvor mye fisk en oppdretter kan ha i anlegget sitt til enhver tid. Selv om dette er et egnet virkemiddel for å avgrense hvor mye som produseres, kan det være behov for å videreutvikle eller supplere ordningen. For eksempel slik at andre konsekvenser i tillegg til biomassen kan tas i betraktning, fastslår hun.

I den kritiske journalistikkens tjeneste konfronterer vi professor Dahl med følgende:

– Det er sagt at den som vet hvordan lover og pølser blir til, hun får aldri mer en god natts søvn. Gjelder dette tilsvarende for offentlige utredninger og oppdrettslaks?

– Det er et interessant spørsmål som man kan reflektere mye over, og sjøpølse er jo lansert som en ny art for oppdrett. Men kunnskapsbasert forvaltning og bredt sammensatte utvalg gjør at man kan imøtekomme slike bekymringer et godt stykke på veien. I hvert fall tror jeg ikke dette vil gå ut over min egen nattesøvn. Jeg har vært med i slike utvalg før, og jeg syns alltid det er kjempespennende å jobbe i en større faglig sammensatt gruppe. Utnevnelsen er en anerkjennelse av kompetansen forskningsmiljøet på fakultetet og Norsk Senter for Havrett innehar, påpeker hun. 

Dahl viser også til at utvalget også skal innhente sametingets syn på problemstillinger som kan være relevante for sjøsamisk næringsutøving og kultur.

– Dette er viktig for å unngå interesse- og rettighetskonflikter, avslutter Dahl.

Utvalgets mandat kan leses på regjeringens nettsider.

Om høsten tilbys havressursrett som et masteremne ved UiT, les mer i emnekatalogen.


Kortnytt fra Det juridiske fakultet
Sollid, Sondre sondre.sollid@uit.no Studentansatt
Vi anbefaler