Var de så vant til å fryse?

Ikke fikk de krigspensjon og de ble heller aldri dekorert, til tross for at de sammen med andre norske avdelinger deltok i å presse de tyske styrkene opp i et hjørne, før kapitulasjonen. Vil du vite mer om hvordan fortellingene om krigs- og okkupasjonshistorien har endret og utviklet seg i etterkrigstiden bør du besøke City Scene i Alta 18.november på kvelden.

krig brenning evakuering — HVA HUSKER VI? Forsker ved Narviksenteret, Joakim Aalmen Markussen holder foredrag på City Scene i Alta om hvordan minnene etter andre verdenskrig endrer seg. Foto: /UiT

Da holder nemlig forsker ved Narviksenteret, Joakim Aalmen Markussen et foredrag om hvordan fortellingene om krigen har endret seg avhengig av hvem som har fortalt dem.

Minner som forvitret

Foredraget hvor Joakim Aalmen Markussen gir oss et innblikk i hva som har skjedd med de norske kollektive minnene om andre verdenskrig i løpet av etterkrigstiden byr på mange interessante vendinger.

Foredraget hans i Alta vil være en gjennomgang av hvordan det nasjonale minnefellesskapet har forvitret, og hvordan mindre og mer regionale minnefellesskap har tatt over. Han vil fokusere på hvordan et nordnorsk minnefelleskap har vokst opp, og hvorfor de regionale minnene fremstiller regionens krigshistorie på en ny måte enn tidligere.

Fortellingene om bataljonen

Et vendepunkt i formidlingen av den nordnorske krigshistorien er det såkalte Eitinger-utvalget, som konkluderte med at finnmarkingene kom fra så dårlige kår og var så vant til å fryse om vinteren at de måtte kunne tåle de belastningene som felttoget ved Narvik innebar. I tiden etter Eitinger-saken har fortellingene om Alta bataljon, og de andre norske avdelingene, blitt fremstilt på helt nye måter. Også dette skal Joakim Aalmen Markussen fortelle om under det som trolig blir et spennende arrangement på City Scene neste torsdag.

Underkommunisert?

Aalmen Markussen hevder det ikke finnes en overordnet nasjonal fortelling, og at det derfor er problematisk å si at de nordnorske krigshendelsene er glemt eller underkommunisert . Derimot er han tydelig på at det har skjedd mye med måten de nordnorske krigshendelsene har blitt formidlet på:

«Etter Eitinger-saken ble det for kritikerne legitimt å hevde at myndighetene hadde neglisjert kampene ved Narvik og den siste krigsvinteren i Finnmark. Ettersom de nasjonale minneaktørene ikke hadde viet oppmerksomhet til de samme perspektivene og hendelsene som de nordnorske minneaktørene vektla, ble det mulig å hevde at krigshendelsene i regionen var glemt», påpekte han i artikkelen.

Brenning og evakuering

Markussen var doktorgradsstipendiat ved UiT og skrev sin avhandling om kampene ved Narvik. I en artikkel fra UiT Norges arktiske universitets hjemmeside skrevet av Espen Viklem Eidum, kan vi lese blant annet dette:

«I avhandlingen tar Aalmen Markussen utgangspunkt i kampene rundt Narvik mellom 9. april og 8. juni 1940 samt nedbrenningen og evakueringen av Finnmark den siste krigsvinteren. Han mener historien som i ettertid vokser fram om begivenhetene kan puttes i tre bolker: Integrasjon, konkurranse og opposisjon.»

Aalmen Markussen er forsker ved Narviksenteret og disputerte i fjor for doktorgraden med avhandlingen: «Krigshistoriens livsløp: Samspillet, konkurransene og kampene om iscenesettelsen av Nord-Norges krigshistorie».

Les hele artikkelen om Aalmen Markussens avhandling:

Kortnytt fra Ledelse og administrasjon i Alta, Institutt for arkeologi, historie, religionsvitenskap og teologi

Kveseth, Magne magne.kveseth@uit.no Kommunikasjonsrådgiver