Hvilken betydning har folkerettslitteraturen for avgjørelsene til den internasjonale domstolen (ICJ)?

Tidligere i år ble Sondre Torp Helmersens bok «The Application of Teachings by the International Court of Justice» publisert av forlaget Cambridge University Press.

ICJ er forkortelse for International Court of Justice, som er en internasjonal domstol. Domstolen behandler saker hvor partene er stater. Norge har ved flere anledninger vært part, og har både vunnet og tapt i saker som har gått for domstolen. En vanlig sakstype for domstolen er grensetvister, da bestemmer domstolen hvor grensen mellom to land skal gå forklarer Helmersen.

– Hvis du kun leser dommene kan du få inntrykk av at det knapt nok eksisterer litteratur om folkerett.

I ICJ-dommene siteres ikke juridisk litteratur i det hele tatt. Før en dom blir offentlig går nemlig domstolen alltid gjennom teksten for å fjerne alle sitatene fra juridisk litteratur. Men en gang glemte de å gjøre dette på én side av én dom, så da fikk man de eneste siteringene av juridisk litteratur i ICJs historie, forteller han!

I de enkelte dommernes særvota siteres likevel litteraturen hyppig. – Satt litt på spissen er dommerne i ICJ enten tidligere diplomater eller tidligere professorer. Det kommer kanskje ikke som en overraskelse at dommerne som er tidligere professorer også er de som siterer folkerettslitteratur hyppigst i sine særvota, slår han fast.

Juridisk litteratur brukes mer enn den siteres

I tillegg til å lese fryktelig mange dommer og særvota, har Helmersen intervjuet ansatte og dommere i ICJ om betydningen av folkerettslitteratur. Der fikk han bekreftet at juridisk litteratur brukes hyppig av domstolen, selv om den sjelden siteres i dommene.

– I praksis er litteraturen viktig og den spiller ulike roller. For det første som en kilde til informasjon. Når man skal sette seg inn i et nytt rettsområde er det vanlig å starte i litteraturen, slik er det også for dommere i ICJ. For det andre som kilde til rettslige argumenter. Selv om folkerettslige regler ikke kommer fra litteraturen, kan litteraturen påvirke hvordan man ser på reglene, påpeker han.

Vesteuropeiske forfattere dominerer ICJs litteraturlister

– Det jeg også fant var at enkelte forfattere er veldig viktige for domstolen, siteres ofte og er høyt respektert. Flere av disse forfatterne har tidligere vært dommere i ICJ. Av litteraturen som siteres er det vesteuropeiske forfattere, særlig de fra Storbritannia, men også USA og Frankrike som dominerer. Helmersen mener at dette kan være en forklaring på hvorfor litteratur ikke siteres i dommene til ICJ.

– Domstolen skal jo egentlig være global, universell og dømme likt mellom land uten å favorisere noen. Hvis ICJ faktisk hadde sitert den litteraturen de bruker kunne dette vist at domstolen har en tydelig slagside, sier han.

I den kritiske journalistikkens tjeneste konfronterer vi Helmersen med hvorvidt ICJ burde sitere juridisk litteratur i sine fremtidige dommer?

– Av hensyn til rettssikkerheten er det viktig å vite hvordan en domstol kommer til sine konklusjoner. Og hvis domstolen bruker juridisk litteratur i sin rettsanvendelse, bør det komme frem. Slik at parter kan forutse hvordan domstolen vil dømme i en senere sak.

Men da kommer man igjen tilbake til den utfordringen at ICJ-dommerne hovedsakelig legger vekt på vesteuropeisk folkerettslitteratur. Hvorfor det er slik at den vesteuropeiske juridiske litteraturen dominerer, og hvordan det kan endres er et helt annet og mye vanskeligere spørsmål enn det jeg tar fatt på i boka mi, forklarer han.

Er hjemlandet avgjørende for folkerettslige forfatteres standpunkt til rettsspørsmål?

bokomslag Sondre Torp Helmersen sin bok.jpg — Les mer om boka på forlagets nettsider.

Ifølge Helmersen er svaret på dette både ja og nei. – Det stemmer i noen tilfeller, og det stemmer mer for noen land enn for andre. Du skal for eksempel lete lenge etter en kinesisk folkerettsforfatter som mener at en annen stat enn Kina har rett til så mye som et sandkorn i Sør-Kinahavet. Du finner heller ikke veldig mange russiske folkerettsjurister som mener det var ulovlig å invadere Krimhalvøya.

Til sammenligning har du Chilcot-rapporten som evaluerte Storbritannias rolle i Irakkrigen. Som vedlegg til rapporten var det uttalelser fra fem britiske folkerettsjurister, som alle mente krigen var i strid med folkeretten. Det er klart at kulturelle forskjeller mellom land, herunder omfanget av ytringsfriheten og den akademiske friheten påvirker forfatternes standpunkt, fastslår Helmersen.

– Det som kanskje overasker er at den amerikanske folkerettslitteraturen er så lite USA-kritisk. En del av den amerikanske folkerettslitteraturen handler om å finne juridiske begrunnelser for det den amerikanske presidenten til enhver tid måtte finne på å gjøre. Dette er ganske påfallende når man sammenligner med britiske folkerettsforfattere som er mye mer kritiske til sitt eget lands handlinger. Men det skal sies at amerikanerne er på bedringens vei her, avslutter han.

Kortnytt fra Det juridiske fakultet

Sollid, Sondre sondre.sollid@uit.no Studentansatt