Dobbelt så mange lever med diabetes

Dobbelt så mange tromsøværinger har diabetes i dag som for 20 år siden. Det viser funn fra Tromsøundersøkelsen, som følger hvordan forekomsten av diabetes utvikler seg. 

Eldre personer på sykkeltur
Over 460 millioner mennesker i verden har diabetes. I tillegg står mange i fare for å utvikle sykdommen. Foto: Mostphotos
Portrettbilde av Aarskog, Karine Nigar
Aarskog, Karine Nigar karine.n.aarskog@uit.no Konstituert kommunikasjonssjef, seniorrådgiver og faggruppeleder, formidling
Portrettbilde av Hopstock, Laila Arnesdatter
Hopstock, Laila Arnesdatter laila.hopstock@uit.no Professor, Instituttleder (Institutt for helse- og omsorgsfag)
Publisert: 13.04.21 09:09 Oppdatert: 02.05.21 09:04
Helse og velferd

Over hele verden er det observert en drastisk økning i diabetes de siste tiårene, og det er viktig å følge med utviklingen i Norge.

– Gjennom de siste 20 årene ser vi en dobling i andelen som har diabetes, samtidig som færre lever med uoppdaget diabetes, sier Petja Langholz, stipendiat ved UiT Norges arktiske universitet.

Diabetes

  • En kronisk sykdom som skyldes mangel på insulin, som er et hormon kroppen trenger for å omdanne sukker til energi.
  • Gjør deg ofte avhengig av å ta medisiner daglig.
  • Dersom sykdommen ikke behandles godt nok kan diabetes i noen tilfeller føre til blindhet, kroniske sår, amputasjoner og hjerteinfarkt.
  • Det fins flere typer diabetes, der diabetes type 2 er den klart vanligste i befolkningen, anslått til cirka 90 prosent.
  • Også for diabetes type 2 spiller mange faktorer inn i tillegg til livsstilsfaktorer, inkludert arvelighet. Men livsstilsfaktorer som overvekt, usunt kosthold og fysisk inaktivitet har stor betydning for utvikling av sykdommen.

Forskerne har undersøkt forekomsten av diabetes hos over 27 000 kvinner og menn som har deltatt i Tromsøundersøkelsen fra 1994 og frem til 2016. Forskerne har ikke kunnet skille mellom ulike typer diabetes (diabetes 1 og diabetes 2), da studien baserer seg på selvrapportert diabetes («Har du diabetes?») og medisinbruk fra spørreskjema, i tillegg til blodprøver. Dermed er alle med diabetes i samme gruppe.

Les også: Hvor mange har diabetes i Norge i 2020? 

Flere oppdager diabetes

– Deltakere har blitt spurt om de har diabetes, og vi har målt langtidsblodsukker, som kan fortelle oss om de har diabetes eller ikke. Dermed kan vi også undersøke hvor mange som har uoppdaget diabetes. Det vil si at blodprøven viser diabetes, men de vet det ikke selv, sier Langholz.

Petja Langholz er stipendiat ved UiT.
Petja Langholz er stipendiat ved UiT. Foto: privat

Hun er en av forfatterne av studien som nylig er publisert i BMJ Open. Resultater fra studien viser at diabetesforekomsten har doblet seg i befolkningen i løpet av de siste 20 årene, fra 2,4 prosent i 1994 til 5,1 prosent i 2016. Samtidig sank andelen med uoppdaget diabetes fra 34 til 21 prosent. Det vil si at en mindre andel enn før lever med uoppdaget diabetes.

Flere blir overvektig

– Videre ser vi at bare halvparten av pasientene som har diabetes når behandlingsmålet, det vil si behandlingsgrensen for langtidsblodsukker, sier Langholz.

Det er fra tidligere kjent at cirka 90 prosent av pasientene med diabetes har diabetes type-2, som er nært knyttet til overvekt, usunt kosthold og fysisk inaktivitet.

– Når vi også studerte utviklingen i risikofaktorer som overvekt, høyt blodtrykk og høyt kolesterol, fant vi at pasienter med diabetes, som forventet, hadde en mindre gunstig risikoprofil og høyere forekomst av såkalt metabolsk syndrom (samling av flere risikofaktorer) enn deltakere uten diabetes. Samtidig fant vi at overvekt rundt midjen økte kraftig over tid både hos deltakere med og uten diabetes, noe som er bekymringsfullt da magefettet (fett rundt organene) er en risikofaktor for diabetes, sier Langholz.


Kortnytt fra Seksjon for kommunikasjon, Det helsevitenskapelige fakultet, Institutt for samfunnsmedisin
Aarskog, Karine Nigar karine.n.aarskog@uit.no Konstituert kommunikasjonssjef, seniorrådgiver og faggruppeleder, formidling
Hopstock, Laila Arnesdatter laila.hopstock@uit.no Professor, Instituttleder (Institutt for helse- og omsorgsfag)
Vi anbefaler