Dobbelt så mange lever med diabetes
Dobbelt så mange tromsøværinger har diabetes i dag som for 20 år siden. Det viser funn fra Tromsøundersøkelsen, som følger hvordan forekomsten av diabetes utvikler seg.
Over hele verden er det observert en drastisk økning i diabetes de siste tiårene, og det er viktig å følge med utviklingen i Norge.
– Gjennom de siste 20 årene ser vi en dobling i andelen som har diabetes, samtidig som færre lever med uoppdaget diabetes, sier Petja Langholz, stipendiat ved UiT Norges arktiske universitet.
Diabetes
- En kronisk sykdom som skyldes mangel på insulin, som er et hormon kroppen trenger for å omdanne sukker til energi.
- Gjør deg ofte avhengig av å ta medisiner daglig.
- Dersom sykdommen ikke behandles godt nok kan diabetes i noen tilfeller føre til blindhet, kroniske sår, amputasjoner og hjerteinfarkt.
- Det fins flere typer diabetes, der diabetes type 2 er den klart vanligste i befolkningen, anslått til cirka 90 prosent.
- Også for diabetes type 2 spiller mange faktorer inn i tillegg til livsstilsfaktorer, inkludert arvelighet. Men livsstilsfaktorer som overvekt, usunt kosthold og fysisk inaktivitet har stor betydning for utvikling av sykdommen.
Forskerne har undersøkt forekomsten av diabetes hos over 27 000 kvinner og menn som har deltatt i Tromsøundersøkelsen fra 1994 og frem til 2016. Forskerne har ikke kunnet skille mellom ulike typer diabetes (diabetes 1 og diabetes 2), da studien baserer seg på selvrapportert diabetes («Har du diabetes?») og medisinbruk fra spørreskjema, i tillegg til blodprøver. Dermed er alle med diabetes i samme gruppe.
Les også: Hvor mange har diabetes i Norge i 2020?
Flere oppdager diabetes
– Deltakere har blitt spurt om de har diabetes, og vi har målt langtidsblodsukker, som kan fortelle oss om de har diabetes eller ikke. Dermed kan vi også undersøke hvor mange som har uoppdaget diabetes. Det vil si at blodprøven viser diabetes, men de vet det ikke selv, sier Langholz.
Hun er en av forfatterne av studien som nylig er publisert i BMJ Open. Resultater fra studien viser at diabetesforekomsten har doblet seg i befolkningen i løpet av de siste 20 årene, fra 2,4 prosent i 1994 til 5,1 prosent i 2016. Samtidig sank andelen med uoppdaget diabetes fra 34 til 21 prosent. Det vil si at en mindre andel enn før lever med uoppdaget diabetes.
Flere blir overvektig
– Videre ser vi at bare halvparten av pasientene som har diabetes når behandlingsmålet, det vil si behandlingsgrensen for langtidsblodsukker, sier Langholz.
Det er fra tidligere kjent at cirka 90 prosent av pasientene med diabetes har diabetes type-2, som er nært knyttet til overvekt, usunt kosthold og fysisk inaktivitet.
– Når vi også studerte utviklingen i risikofaktorer som overvekt, høyt blodtrykk og høyt kolesterol, fant vi at pasienter med diabetes, som forventet, hadde en mindre gunstig risikoprofil og høyere forekomst av såkalt metabolsk syndrom (samling av flere risikofaktorer) enn deltakere uten diabetes. Samtidig fant vi at overvekt rundt midjen økte kraftig over tid både hos deltakere med og uten diabetes, noe som er bekymringsfullt da magefettet (fett rundt organene) er en risikofaktor for diabetes, sier Langholz.
Kortnytt fra Seksjon for kommunikasjon, Det helsevitenskapelige fakultet, Institutt for samfunnsmedisin
-
Public Health - master
Varighet: 2 År -
Medisin profesjonsstudium
Varighet: 6 År -
Bioingeniørfag - bachelor
Varighet: 3 År -
Informatikk, sivilingeniør - master
Varighet: 5 År -
Likestilling og kjønn - årsstudium
Varighet: 1 År -
Biomedisin - bachelor
Varighet: 3 År -
Kjemi - bachelor
Varighet: 3 År -
Psykologi - bachelor
Varighet: 3 År -
Ergoterapi - bachelor
Varighet: 3 År -
Fysioterapi - bachelor
Varighet: 3 År -
Radiografi - bachelor
Varighet: 3 År -
Samfunnssikkerhet - master
Varighet: 2 År -
Farmasi - bachelor
Varighet: 3 År -
Farmasi - master
Varighet: 2 År -
Psykologi - årsstudium
Varighet: 1 År -
Odontologi - master
Varighet: 5 År -
Tannpleie - bachelor
Varighet: 3 År -
Sykepleie - master
Varighet: 2 År -
Barnevern - bachelor
Varighet: 3 År -
Sosialt arbeid - bachelor
Varighet: 3 År -
Idrettsvitenskap - master
Varighet: 2 År -
Sosialt arbeid - master
Varighet: 2 År -
Vernepleie - bachelor
Varighet: 3 År -
Barnevern - bachelor
Varighet: 3 År -
Vernepleie (deltid, samlingsbasert) - bachelor
Varighet: 4 År -
Ernæring - bachelor
Varighet: 3 År -
Videreutdanning i krisehåndtering og traumebehandling
Varighet: 2 Semestre -
Videreutdanning om vold i nære relasjoner
Varighet: 2 Semestre -
Videreutdanning i rus og psykisk helse
Varighet: 2 Semestre -
Paramedisin - bachelor
Varighet: 3 År -
Fysioterapi - master
Varighet: 3 År -
Aldring og geriatrisk helsearbeid (deltid, samlingsbasert) - master
Varighet: 3 År -
Helsefaglig utviklingsarbeid - master
Varighet: 3 År -
Psykisk helsearbeid - master
Varighet: 3 År -
Helsesykepleie - master
Varighet: 3 År -
Jordmorfag - master
Varighet: 2 År -
Klinisk ernæring - master
Varighet: 2 År -
Velferdsendring - erfaringsbasert master
Varighet: 4 År -
PhD Programme in Health Sciences
Varighet: 3 År -
Sykepleie - bachelor
Varighet: 3 År -
Psykologi profesjonsstudium
Varighet: 6 År -
Sykepleie (deltid, samlingsbasert) - bachelor
Varighet: 4 År -
Samisk sykepleie (deltid) - bachelor
Varighet: 4 År -
Idrettsvitenskap - bachelor
Varighet: 3 År -
Medisin profesjonsstudium - forskerlinje
Varighet: 7 År -
Psychology - master
Varighet: 2 År -
Spesialistutdanning i oral kirurgi og oral medisin
Varighet: 10 Semestre -
Spesialistutdanning i kjeveortopedi
Varighet: 3 År -
Student Research Programme in Psychology
Varighet: 3 År -
Psykologi profesjonsstudium - forskerlinje
Varighet: 7 År