Ny bok: Svalbardtraktaten 100 år

Irene V. Dahl ved Det juridiske fakultet, UiT, og Øystein Jensen ved FNI har gitt ut en bok i anledning Svalbardtraktatens 100 års-jubileum. Har traktaten oppfylt sine oppgaver? spør de. 

portrett av Irene Vanja Dahl
Irene Vanja Dahl ved Det juridiske fakultet, UiT har gitt ut bok om Svalbardtraktaten sammen med Øystein Jensen ved FNI. Foto: Trude Haugseth Moe
Portrettbilde av Moe, Trude Haugseth
Moe, Trude Haugseth trude.haugseth.moe@uit.no Kommunikasjonsrådgiver
Publisert: 27.01.21 14:57 Oppdatert: 27.01.21 15:45
Arktis Hav Lov og rett

Den 9. februar 2020 var det hundre år siden Svalbardtraktaten ble vedtatt på fredskonferansen i Paris. Traktaten gir Norge suverenitet over Svalbard-øygruppen og de tilstøtende sjøterritorier. Traktaten gjorde Svalbard til en del av Kongeriket Norge, den inneholder regler om næringsvirksomhet, skattlegging og militære installasjoner. Traktaten har også blitt kalt verdens første mellomfolkelige miljøvernavtale, og har regler for å sikre dyre- og plantelivet på Svalbard.
 
Omslag på bok: Blå, med tittelen Svalbardtraktaten 100 år
Etter 100 år er det tid for å se på hvordan traktaten har oppfylt sine oppgaver og hvordan norsk politikk har tilpasset seg traktatens bestemmelser.
 
– Boka er viktig fordi Svalbardtraktaten stadig spiller en viktig rolle i nordområdene, ikke minst for Norges suverenitetsutøvelse på Svalbard og forvaltning av marine ressurser i havområdene rundt, sier Irene Vanja Dahl, som er førsteamanuensis ved Norsk senter for havrett ved Det juridiske fakultet, UiT.
 
Hennes medforfatter Øystein Jensen er ansatt ved Fridtjof Nansens institutt (FNI). 
 
 
 

Kortnytt fra Norsk senter for havrett, Det juridiske fakultet
Moe, Trude Haugseth trude.haugseth.moe@uit.no Kommunikasjonsrådgiver
Vi anbefaler