Forskning om urfolk og industri

– Boka Indigenous Peoples, Natural Resources and Governance. Agencies and Interaction, er resultat av et forskningsprosjekt ved UiT Senter for samiske studier, ledet av professor Else Grete Broderstad. Boka diskuterer ulike sider ved urfolk, naturressurser og forvaltning, forteller professor Torjer A. Olsen ved senteret.

Styrket rettighetene

– Urfolk verden over har styrket sine rettigheter i løpet av de siste tiårene, noe som innebærer nye forpliktelser for myndighetene. I tillegg vektlegges bedrifters ansvar overfor urfolksgrupper ved store utbygginger, med krav om involvering, om å ta hensyn til urfolks oppfatninger, og at deler av utbyttet skal komme urfolk til gode. Selv om dette er en del av bildet, viser erfaringer fra flere land at urfolk sliter, og er under betydelig press, forteller Else Grete Broderstad som er en av forfatterne.

De ulike kapitlene omhandler alt fra havbruksnæringa og lokalbefolkningen, til reindrift og vindkraftproduksjon. Her er også egne kapitler om gruvedrift i Canada og utfordringene ved gjennomføring av urfolksrettigheter i Sápmi.

Ulik styring

I den nye boka Indigenous Peoples, Natural Resources and Governance. Agencies and Interaction, redigert av Monica Tennberg, Else Grete Broderstad og Hans-Kristian Hernes, presenteres forskning på forholdet mellom stat, urfolk og industri både i og utenfor arktiske områder. Boka er publisert i serien Routledge Research in Polar Regions. Casestudier på konflikter mellom industri og urfolk fra de nordiske land, Canada, Australia, New Zealand og Russland synliggjør forskjellige systemer for styring av ressurser og at praksisen i politikk og forvaltning er ulik, forteller Broderstad.

Samtidig viser studiene i boka at staten har en sentral rolle i de ulike styringsmodellene, slik som i tradisjonell hierarkisk styring, men også i markedsmodeller og ordninger der sivilsamfunnsaktører spiller en større rolle.

Beskytter eller markedsaktør?

Som sentral aktør i styringen og forvaltningen av naturressursene skal staten verne og regulere bruken av disse og beskytte urfolksrettigheter. Samtidig viser flere av studiene hvordan staten tilrettelegger for utvinningsindustrien og opptrer som en markedsaktør. Selv om noen saker som presenteres i boka har resultert i positive resultat for urfolk slik som tilbaketrekking av industrikonsesjon, positive avtaleinngåelser og urfolks deltakelse og innflytelse i lokale saker, forteller de fleste om negative utfall.

– En grunn er manglende statlig etterlevelse av folkerettslige normer og at urfolksrettigheter ikke implementeres. Selv om urfolks selvbestemmelse er en norm med bred aksept, er den omstridt i praksis, forteller professor Else Grete Broderstad til slutt.

Boka er basert på arbeidet i prosjektet Focal Point North som var finansiert av Utenriksdepartementet og forskningsprosjektet The Arctic governance triangle: government, Indigenous peoples and industry in change, finansiert av Norges forskningsråd.

Innholdsfortegnelse finner du her

Kortnytt fra Senter for samiske studier, Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning