Europa ser mot nord – men hvem sikrer beredskapen her?

Kirkenes sykehus måtte stanse operasjoner og innføre rød beredskap, mens skoler og barnehager ble stengt. Hendelsen viste hvor raskt svikt i én grunnleggende tjeneste kan ramme både andre samfunnsfunksjoner og hverdagen til folk i et lokalsamfunn.

Totalberedskapsmeldingen (2025) understreker nettopp behovet for å se samfunnets ulike sektorer i sammenheng. Den fremhever også tillit og levende lokalsamfunn som grunnleggende for norsk beredskap. Samtidig peker den på behovet for å følge utviklingen i EUs beredskapsarbeid og krisehåndtering.

Samarbeid stadig viktigere

Behovet for europeisk samarbeid blir stadig tydeligere i en mer uforutsigbar sikkerhetspolitisk situasjon. USA har lenge vært Europas viktigste sikkerhetsgarantist, men skiftende amerikanske prioriteringer og signaler skaper usikkerhet om hvor forutsigbart USA vil ivareta Europas sikkerhetsinteresser. Dette forsterker behovet for at Europa styrker sin egen evne til å ivareta sikkerhet og håndtere kriser.

EUs beredskapsunionsstrategi (2025) fremhever samarbeid på tvers av sektorer og landegrenser, og at beredskap er et ansvar for hele samfunnet. EUs nye arktiske strategi, Europe’s Northern Neighbourhood: A New Strategy for the Arctic, setter disse spørsmålene inn i en nordområdesammenheng.

Arktis har strategisk betydning for både Russland og NATO, og for forbindelsene mellom Nord-Amerika og Europa. Samtidig gjør store avstander, sårbar infrastruktur og utfordringer med å opprettholde tjenester i spredtbygde områder beredskapen krevende.

Norge og EU kan lære av hverandre om hvordan vi forebygger og håndterer kriser. Men læringen må ta utgangspunkt i de faktiske forholdene i nord. Samtidig reiser Norges posisjon utenfor EU spørsmål om hvordan vi kan påvirke utviklingen av det europeiske beredskapsarbeidet i nord. Finland og Sverige er EU-medlemmer, og Norge bør søke et tettere fellesskap med våre nordiske naboer om disse spørsmålene.

Hva betyr denne ulike tilknytningen for hva vi faktisk kan få til sammen?

Hvorfor Norge trenger Europa

Strømforsyning, elektronisk kommunikasjon, havner, undersjøiske kabler og transportforbindelser er avgjørende for at samfunnet skal fungere. Når slike forbindelser rammes, kan konsekvensene gå på tvers av landegrenser. Derfor trenger landene å dele informasjon og samarbeide om overvåking, beskyttelse og reparasjoner.

Norge er tett knyttet til Europa gjennom energi, transport og kommunikasjon. EUs nye arktiske strategi legger vekt på å beskytte kritisk infrastruktur og styrke overvåkingen av maritim aktivitet. EU vil blant annet opprette et maritimt sikkerhetsknutepunkt for å gjøre det lettere å dele informasjon og følge utviklingen i regionen. Dette er områder der Norge og EU har felles interesser.

Men beredskap i nord handler også om forholdene i lokalsamfunnene. Lange avstander, sårbar infrastruktur og begrenset kapasitet i enkelte kommuner gjør det krevende å opprettholde tjenester når en krise rammer. Strategien legger derfor også vekt på transport- og digitalforbindelser og på å støtte lokale myndigheter i nord.

For Norge er spørsmålet hvordan samarbeidet med EU kan styrke beredskapen i praksis, også i kommuner som har få folk og store områder å dekke.

Unge opplever økt trygghet

Norge har lang erfaring med totalforsvar, der sivile og militære ressurser skal støtte hverandre i krise og krig. En viktig del av dette arbeidet foregår lokalt, i kommuner, skoler, frivillige organisasjoner og næringsliv. Det er her konsekvensene av en krise merkes, og her mye av arbeidet med å håndtere dem må gjøres.

I Finnmark stiller store avstander og begrensede lokale ressurser særlige krav til beredskapen. Gjennom pilotprosjektet «Økt motstandskraft i Finnmark» undersøker vi hvordan elever i videregående skole kan lære praktiske beredskapsferdigheter og bli bedre i stand til å vurdere informasjon under en krise. Statsforvalteren i Troms og Finnmark, politiet, Sivilforsvaret, Forsvaret, Røde Kors, NRK og forskere ved UiT Norges arktiske universitet deltar i arbeidet. Evalueringen, som bygger på svar fra over 800 elever, viser at elevene opplever økt trygghet.

Derfor må vi øve før krisen kommer

Erfaringene fra Finnmark viser hvorfor beredskap må øves på før krisen kommer. Elever trenger å vite hva de skal gjøre, hvor de finner pålitelig informasjon, og hvordan de kan bidra når vanlige tjenester ikke fungerer som de skal. Slik kunnskap må utvikles i samarbeid med dem som kjenner lokalsamfunnet og skal håndtere situasjonen når noe skjer.

Dette er erfaringer Norge kan dele med europeiske samarbeidspartnere. Beredskapsplaner og beskyttelse av kritisk infrastruktur er nødvendig, men de kan ikke erstatte lokal kunnskap og øvelse. Samtidig må ansvaret ligge hos myndighetene. Innbyggerne skal ikke overta ansvaret for beredskapen, men få mulighet til å delta i arbeidet før en krise oppstår. Kommuner, skoler og frivillige organisasjoner må derfor trekkes inn i planleggingen, ikke først når noe har skjedd.

Hva betyr samarbeidet for beredskapen i nord?

Norge og EU har felles interesser i nord, men samarbeidet må også ta utgangspunkt i forholdene i regionen. Norge har erfaring med beredskap i områder med lange avstander og små befolkninger. EU kan bidra med ressurser, informasjonsdeling og samarbeid på tvers av landegrenser. Begge deler er viktig.

Samtidig er det et problem dersom nordområdene får større betydning i europeisk sikkerhetspolitikk uten at det blir lettere å opprettholde tjenester og infrastruktur lokalt. Beredskapen avhenger av at kommunene har folk og ressurser til å håndtere kriser, og at innbyggerne kan stole på at hjelpen finnes når de trenger den.

For Norge handler det ikke bare om å samarbeide tettere med EU, men også om hvilken rolle vi kan ta i utviklingen av beredskapen i nord. Finland og Sverige er våre mest naturlige samarbeidspartnere i nord. Men mens de deltar direkte i EUs beslutningsprosesser, står Norge utenfor. Hva betyr dette for Norges mulighet til å påvirke utviklingen av det europeiske beredskapsarbeidet i nord?

Norge må derfor bruke det nordiske samarbeidet aktivt for å påvirke europeiske prioriteringer og sikre at nordlige erfaringer og behov blir tatt på alvor. EU kan bidra med koordinering og samarbeid på tvers av landegrenser, men ansvaret for beredskapen i norske kommuner ligger fortsatt nasjonalt.