EUs snøkrabbetokt på Norges kontinentalsokkel

I EUs regelverk ble denne ordningen formulert slik: «Fiskeri efter krabber i farvandene omkring Svalbard er tilladt for fiskerifartøjer, der fører en medlemsstats flag, og som har en fiskerilicens udstedt af den pågældende medlemsstat.»

EU-statene som utstedte lisens var Latvia, Litauen, Polen, Estland og Spania. Spania trakk nokså raskt tilbake tillatelsene.

Norges diplomatiske reaksjoner

Norge reagerte resolutt i det diplomatiske sporet. «Vi gir ikke bort en krabbe», var budskapet til daværende fiskeriminister Per Sandberg da han møtte EUs daværende fiskerikommisær Karmenu Vella i 2017. Norges tone var den samme i påfølgende offisielle samtaler og skriftlige diplomatiske kanaler. 

Til tross for dette valgte EU samme år å fornye de 20 lisensene for 2018, hvorpå Norge brøt forhandlingene med EU om en bytteavtale der snøkrabbekvoter inngikk. Også Sandbergs etterfølger, Harald T. Nesvik, uttrykte at dersom konflikten om snøkrabbe skulle løses, måtte EU skifte posisjon.

«Det er rett og slett tjuveri når utanlandske båtar fiskar snøkrabbe i norske farvatn utan løyve frå Noreg», sa han til nett.no. (7.12.2018)

Norges rettslige reaksjoner

Ved et par anledninger brakte Kystvakten opp utenlandske fartøy for ulovlig snøkrabbefangst på den norske kontinentalsokkelen. Det litauiske fartøyet Juras Vilkas ble tatt i arrest i Båtsfjord sommeren 2016.

Tilfellet som gjelder det latviske fartøyet Senator som ble oppbrakt i fiskevernsonen ved Svalbard i januar 2017 er mer kjent, da saken gikk helt til Høyesterett.

Senator hadde fangstet snøkrabbe på norsk kontinentalsokkel i fiskevernsonen ved Svalbard uten å ha søkt om tillatelse fra norske myndigheter. Dette er straffbart. Kapteinen ble idømt en bot på kr. 140 000, og rederiet ble idømt en bot på kr. 150 000 og inndragning med kr. 1 million.

Saken reiser flere interessante rettslige spørsmål.

Norges jurisdiksjon/myndighet over snøkrabben

Snøkrabbe er en sedentær art. Det betyr at den kun kan bevege seg ved å være i kontakt med havbunnen. Den er relativt ny i Barentshavet, med de første kommersielle fangstene i 2012. Fisket var i de første påfølgende år uregulert, bortsett fra krav om rapportering. Både norske og utenlandske fiskere drev fangst både på russisk og norsk kontinentalsokkel.

Som kyststater har Russland og Norge eksklusive og suverene rettigheter til å utnytte snøkrabben i henhold til FNs havrettskonvensjon og dens regime for kontinentalsokkelen. Russland stengte sin del av sokkelen i Barentshavet for utenlandske snøkrabbefiskere fra 1. januar 2017.

Norges regulering av snøkrabbefangst

Norge har regulert snøkrabbefangsten siden 2015. Hovedtrekkene i reguleringene er generelt forbud, kvoter, bestemmelser om minstemål og sesong og utelukkelse av utenlandske fiskere. Snøkrabbeforskriften for 2026 har således fastsatt en hovedregel, hvoretter fangst er forbudt både for norske og utenlandske fiskere. Det gjelder likevel et unntak, slik at norske fartøy kan få tillatelse til å fangste snøkrabbe. 

Dermed har Norge, i likhet med Russland, stengt sokkelen for utenlandske fiskere. I tillegg har Norge fastsatt en totalkvote som for 2026 er 12.336 tonn. Det gjelder også en fartøykvote på 351 tonn. Norge signaliserer med dette et ønske om en langsiktig bærekraftig utnyttelse av snøkrabbebestanden.

Kan utenlandske fartøy fansget i fiskevernsonen?

Svalbardtraktaten gir etter sin ordlyd alle traktatparter lik rett til fiske i territorialfarvannet. Dersom Norge åpner for snøkrabbefangst i territorialfarvannet ved Svalbard, plikter man altså å likebehandle de øvrige traktatpartene. Norge har imidlertid ikke åpnet for dette, snøkrabbeforskriften gjelder på kontinentalsokkelen utenfor territorialfarvannet.

I Senator-saken påberopte rederiet seg at de hadde rett til snøkrabbetillatelse i medhold av Svalbardtraktaten. Høyesterett la avgjørende vekt på ordlyden i traktaten, og kom til at den ikke gjelder utenfor territorialfarvannet og ga den norske stat medhold.

EU og flere stater har bestridt det offisielle norske synspunktet som nå Høyesterett har sluttet seg til. Deres argument er at Svalbardtraktaten av 1920 må tolkes dynamisk, slik at likebehandlingsprinsippet må gjelde i alle soner der Norge senere har fått jurisdiksjon etter havretten. 

Hvis partene i 1920 hadde hatt slik kunnskap om havrettens utvikling, er det sannsynlig at de ville forhandlet traktaten deretter. Andre traktatparter har imidlertid ikke brakt tolkningsspørsmålet vedrørende traktatens anvendelsesområde inn for noen internasjonal domstol.

En årsak til dette kan være at spørsmålet ikke har noe klart og entydig svar. Det er en mulighet for at de vil tape en slik sak. Dermed risikerer de å stille svakere i bilaterale fiskeriforhandlinger med Norge.

Har EU fortsatt sitt snøkrabbetokt?

Nei, etter Senator-dommen har EU sluttet å utstede lisenser for snøkrabbefangst på den norske kontinentalsokkelen. Det er mulig EU ikke ønsket å bidra til at medlemslandenes fartøyer ble arrestert og straffeforfulgt av norske myndigheter. Og kanskje fant man ut at det var smartest å satse på dialog og bilaterale fiskeriforhandlinger om kvotebytte med Norge, slik at EU-fartøy fortsatt får tilgang på den verdifulle torsken i Barentshavet. Inneværende år fikk EU en torskekvote på 9 196 tonn.