Grønlandsavtalen som lærebokeksempel på amerikansk global strategi

USA, Kongeriket Danmark og Grønlands Selvstyre undertegnet 22. september 2026 en vidtrekkende avtale. Nord-Norge, Norden og Europa kan lære mye av den.

Tre personer skriver navnet sitt på en avtale
USAs president Donald Trump, Danmarks statsminister Mette Frederiksen og Grønlands statsminister Jens-Frederik Nielsen signerer avtalen om Grønland i FNs hovedkvarter i New York 22. september 2026. Foto: Det hvite hus

Nord-Norge og Norden kan lære hvordan langsiktig amerikansk strategi også preger USAs politikk og nærvær i nordområdene. Trump og hans trusler er spektakulære, og den amerikanske staten bruker dem til å fremme sine langsiktige strategiske interesser, også overfor Norden. For å ivareta våre egne interesser må Europa og Norden ha en inngående forståelse av amerikanske interesser, tenkning og strategi, som kan være svært fremmede for oss.

Avtalen fulgte krisen fra årsskiftet 2024–2025, med røtter i 2019, da president Donald Trump først ville kjøpe Grønland. I januar 2025 besøkte Donald Trump Jr. Nuuk i familiens fly med en direkte appell til grønlenderne om å bli del av USA. Trumps trusler i januar 2026 ble tatt så alvorlig at danske styrker ble fløyet til «øvelse» på Grønland med skarp ammunisjon, blodforsyninger og sprengstoff til å sprenge rullebaner, ifølge Danmarks Radio.

Kronikkforfatter Rasmus Gjedssø Bertelsen, professor i Nordområdestudier ved UiT Norges arktiske universitet. Foto: Stina Guldbrandsen/UiT Foto: Foto: Stina Guldbrandsen/UiT

Partene nedsatte 14. januar 2026 en forhandlingsgruppe på høyt nivå. Husk at det ikke fantes reelle amerikanske bekymringer. USA har militær adgang til Grønland gjennom forsvarsavtalen fra 1951. Amerikanske investorer og selskaper ville blitt ønsket velkommen på Grønland.

Danmark har i årevis utestengt Kina fra Grønland og Færøyene etter amerikansk press. Trumps press handlet trolig om å utvide USAs territorium med over 20 prosent for egen forfengelighet – så stort er Grønland.

Stormaktspolitikk i Arktis og «good cop, bad cop»

USA er en offensiv supermakt som søker global dominans: å dominere den vestlige halvkule og hindre rivaliserende stormakter i å dominere Europa eller Øst-Asia. De tidligere rivalene har vært det tyske keiserriket, så Nazi-Tyskland, det japanske keiserriket og Sovjetunionen. Nå gjelder det Kina. USA kan i dag delvis trekke seg tilbake fra Europa fordi ingen truer amerikanske interesser der, verken et aldrende, stagnerende Tyskland eller Russland, som har kjørt seg fast i Øst-Ukraina.

Kina er USAs supermaktsrival med fire ganger så stor befolkning og potensial for en større økonomi, etc. Landets hovedinteresser er innenrikspolitisk stabilitet under kommunistpartiet, fortsatt vekst og gjenforening med Taiwan. USA vil aldri akseptere disse interessene, som strider mot målet om global og østasiatisk dominans.

Avtalen belyser forholdet mellom Trump og det tradisjonelle amerikanske utenriks- og sikkerhetspolitiske systemet. Trump, den amerikanske staten og Europa inngår i en «good cop, bad cop»-dynamikk: Trump truer, og Europa imøtekommer sentrale amerikanske interesser knyttet til forsvarsbudsjetter, støtte til Ukraina og handelsavtale. Kanskje forstår ikke Trump dynamikken selv, men staten ser ut til å gjøre det.

UiT deltar i det nasjonale senteret for geopolitikk. Dette senteret har som formål å studere geopolitiske endringer og drøfte følgene av dette for Norge. I denne kronikkserien vil forskere fra UiT skrive om hvordan utviklingstrekk i EU kan ha betydning for Norge. 

Nord-Norge og Grønland i global amerikansk strategi og systemer

Norsk-amerikansk etterretnings- og forsvarssamarbeid inngår i globale amerikanske systemer som også omfatter Grønland. Avtalen omtaler missilforsvaret Golden Dome, som også inngår i en langsiktig amerikansk «counterforce»-strategi for å undergrave gjensidig atomavskrekking mellom USA, Russland og Kina. Begrenset russisk eller kinesisk avskrekkingsevne gir USA større offensiv handlefrihet. Strategien legger også økonomisk og teknologisk press på dem, slik president Ronald Reagans «stjernekrigsprosjekt» gjorde mot Sovjetunionen i 1980-årene.

Avtalen nevner to nye amerikanske baser: Narsarsuaq i Sør-Grønland ligger nær betydelige forekomster av sjeldne jordarter som amerikanske investorer innen forsvarsteknologi er interessert i. Mestersvig ligger nær områder med oljepotensial av amerikansk interesse. Begge flyplassene kan trolig gi USA mulighet til å øke presset på russisk ubåtsbasert avskrekking. Dette er offensiv, ikke defensiv politikk, siden verken Russland eller Kina kan gjennomføre et «knockout»-førsteslag mot USA, som ikke mangler troverdig avskrekkelse.

Et fremtidig uavhengig Grønland knyttet til USA for all evighet

Avtalen gir USA vetorett og rett til innsyn i sensitive investeringer fra land utenfor NATO og EU, trolig Kina. Kina er naturligvis en av verdens største økonomier og vitenskaps- og teknologinasjoner. Danmark har i flere tiår hatt fruktbart økonomisk og vitenskapelig samarbeid med Kina, som Færøyene og Grønland i betydelig grad er avskåret fra etter amerikansk press.

Avtalen er bindende uten sluttdato for Kongeriket Danmark og et fremtidig selvstendig Grønland, som også forpliktes til å knytte seg til NATO. USA har tatt Grønlands ønsker om selvstendighet langt mer alvorlig enn Danmark og brukt anledningen til å knytte Grønland tett til seg militært, politisk, økonomisk, vitenskapelig og teknologisk for all fremtid. Avtalen begrenser Kongeriket Danmarks nåværende og et fremtidig selvstendig Grønlands suverenitet. Dette tones naturligvis ned fra dansk og grønlandsk side.

Opprinnelig publisert i: Nordnorsk debatt
Portrettbilde av Bertelsen, Rasmus Gjedssø
Bertelsen, Rasmus Gjedssø rasmus.bertelsen@uit.no Professor i Nordområdestudier, Barents Chair in Politics
Publisert: 16.11.26 08:30 Oppdatert: 11.11.26 11:53
Opprinnelig publisert i Nordnorsk debatt
Innlegget er en del av UiT sitt Forskerhjørne, hvor forskere ved UiT formidler sin egen forskning.
Forskerhjørnet Arktis Geopolitikk Internasjonalt samarbeid
Vi anbefaler