EØS-avtalen fungerer dårligere enn før. Det bør bekymre også Nord-Norge

Siden 1992 har Norge vært tett knyttet til EU gjennom avtalen om det økonomiske samarbeidsområdet i Europa.

 EU-vignett
UiT deltar i det nasjonale senteret for geopolitikk. Dette senteret har som formål å studere geopolitiske endringer og drøfte følgene av dette for Norge. I denne kronikkserien vil forskere fra UiT skrive om hvordan utviklingstrekk i EU kan ha betydning for Norge. Foto: UiT

EØS-avtalen sikrer Norge tilgang til det indre marked i EU. Samtidig gjør de over hundre tilleggsavtalene mellom Norge og EU blant annet at studenter i Tromsø kan reise på utveksling, at folk i Harstad kan legge igjen passet når de reiser på sydentur, og at det å måtte ty til kartet på mobilen når man har rotet seg bort på storbyferie i utlandet ikke koster noe mer enn det ville gjort i Tromsø.

En suksesshistorie for nordnorsk næringsliv

Vår tilknytning til den Europeiske Union har vært en suksesshistorie for nordnorsk næringsliv: Når sjømat fra nord kan bevege seg uten problemer fra Norge til Sverige, Frankrike og Spania er det på grunn av et tillegg til EØS-avtalen. Og store bedrifter som Elkem og Ferroglobe i Rana ville fått et dramatisk mindre marked å selge sine varer til om EØS-avtalen ikke lenger kunne tas for gitt.

Men til tross for at EØS-avtalen tas som en selvfølge for, er det noen truende skyer på horisonten. Den viktigste er det såkalte «EØS-etterslepet». Etterslepet betyr at norske myndigheter ikke klarer å innlemme regler som omfattes av EØS-avtalen raskt nok i norsk lov, blant annet på energifeltet. Det kan virke trivielt at regler fra Brussel ikke innlemmes raskt nok i norsk lovverk. Men for bedrifter som ikke kommer inn på det europeiske markedet eller må bruke ressurser på å dokumentere at de faktisk følger europeiske regler koster etterslepet tid og penger.

Tærer på politisk kapital

Etterslepet skaper også frustrasjon hos byråkratene i EUs institusjoner. Det kan tære på den politiske kapitalen Norge har i Brüssel. Dette siste er kanskje det største problemet: Fordi Norge står utenfor EU er vi avhengige av EUs velvilje for å samarbeide på områder der EØS-avtalen i utgangspunktet ikke gjelder. Listen over ting vi ønsker å være med i - den såkalte helseunionen er et nylig eksempel - er lang. Den inkluderer også en lang rekke spørsmål ingen av de som sluttet seg til EØS-avtalen i 1992 kunne se for seg at EU skulle drive med.

Gjensidig nytte

Mye av Norges samarbeid med EU er til gjensidig nytte. Det er ingen grunn til å vente at EU vil nekte norsk deltakelse på disse områdene. Når overskriften her slår fast at EØS-avtalen «knirker i sammenføyningene», handler det om at etterslepet gjør at EUs velvilje i mindre grad kan tas for gitt når europeiske og norske interesser kolliderer, slik utenriksminister Espen Barth Eide påpekte under sitt nylige besøk på Universitetet i Tromsø.

Ferrolegeringssaken, der Norge ble pålagt de samme tollsatsene på ferrolegeringseksport til EU som tredjeland utenfor EØS, er et klart eksempel på at våre europeiske partnere noen ganger vil prioritere å beskytte sin egen industri.

EØS-avtalens prosedyrer og rammeverk er også i stadig mindre grad relevant for hvordan EU faktisk utformer sin politikk. I EØS-avtalen er det klare skiller mellom politikkområder som er innenfor og utenfor avtalens virkefelt. Men når EU vedtar stadig større pakker med regelverk, som The European Green Deal, er pakkene satt sammen med utgangspunkt i EU-medlemslandenes problemer og verktøyene de har tilgjengelig for å løse dem.

Ikke EØS-relevante områder

Det er sjelden en problemstilling for EU hvorvidt noe er dekket av EØS-avtalen eller ikke: Fordi EU sine medlemsland med noen få unntak er dekket av EUs regler på de aller fleste områder, kan de uten juridiske kvaler ta inn nye EU-regler. For EØS-landene Norge, Island og Liechtenstein er situasjonen vanskeligere. Samtidig har norske bedrifter ofte alt å tjene på at Norge implementerer også EU-regler som i utgangspunktet ikke var dekket av EØS-avtalen. Resultatet er at Norge, for å ikke bli stående utenfor samarbeid vi faktisk vil være en del av, blir med i EU også på områder som i utgangspunktet ikke er regnet som EØS-relevante.

Vi behøver en ny debatt

Det er mer nødvendig enn før med en nasjonal diskusjon om hvordan Norges forhold til Europa bør se ut. Etterslepet i gjennomføring av regelverk kombinert med en stadig større mismatch mellom hva EU i dag faktisk er og hvilke gamle forutsetninger som ligger i EØS-avtalen om hva EU engang var, er vanskelig. 

Vi har hatt opprivende diskusjoner om det spørsmålet flere ganger før. Men nå bør vi være føre var og ta diskusjonen uten at en folkeavstemning tvinger oss ned i skyttergravene fra 1972 og 1994. Debatten bør føres med innestemme, med aksept for at alle de som deltar i den ønsker det beste for landet, og med et faktagrunnlag som tar innover seg hvordan EU ser ut i dag og hvordan det vil se ut i framtiden. 

Uansett hva debatten fører til, medlemskap eller ikke, folkeavstemning eller ei, vil en slik nasjonal diskusjon tilføre norsk EU-debatt et saklig grunnlag den trenger.

Opprinnelig publisert i: Nordnorsk debatt
Moland, Martin martin.moland@uit.no
Publisert: 09.11.26 10:23 Oppdatert: 09.11.26 10:38
Opprinnelig publisert i Nordnorsk debatt
Innlegget er en del av UiT sitt Forskerhjørne, hvor forskere ved UiT formidler sin egen forskning.
Forskerhjørnet Arbeidsliv Geopolitikk Samfunn og demokrati
Vi anbefaler