Studerer lokalt - blir i distriktene

– Det viktigste denne studien viser er at de fleksible utdanningene har veldig stor betydning for tilgangen til helsepersonell i distriktskommunene, fordi disse utdanningene i mye større grad enn de ordinære utdanningene utdanner folk som jobber i distriktet.

Det sier professor i helsetjenesteforskning Birgit Abelsen ved Institutt for samfunnsmedisin/Nasjonalt senter for distriktsmedisin (NSDM). Hun er en av fem forskere bak en studie som nylig ble publisert i tidsskriftet BMC Medical Education, og der forskerne bruker omfattende registerdata til å følge sykepleiernes yrkesliv over tid.

Her finner du studien.

Birgit Abelsen_foto_Vanja Ulfsnes.jpg — Birgit Abelsen, professor i helsetjenesteforskning ved UiT, er en av fem forskere bak den ferske studien. Foto: Vanja Ulfsnes/UiT

Tre «hovedveier» etter endt utdanning

UiT tilbyr i dag fleksible sykepleierstudier i Tromsø, Alta, Kirkenes, Harstad og på Finnsnes. Forskerne fulgte alle heltidsstudenter og deltidsstudenter over en tiårsperiode etter uteksaminering. Deretter undersøkte og sammenlignet de sykepleiernes vei inn i arbeidslivet.

I analysen avtegnet det seg tre klare «hovedveier»:

Jobbe i urbane strøk i Nord-Norge
Jobbe i rurale strøk i Nord-Norge
Jobbe i urbane strøk i Sør-Norge

Karriereløpet ble analysert ved hjelp av registerdata fra UiT, sammen med sysselsettingsdata fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Studien inkluderte totalt 2433 heltidsstudenter og 689 deltidsstudenter, som alle fullførte sin sykepleierutdanning ved UiT i tidsrommet 2003-2015.

Klar positiv effekt for distriktskommuner

Hele 52 prosent av deltidsstudentene hadde valgt et karriereløp med jobb i distriktet i Nord-Norge, mot bare 18 prosent av dem som studerte sykepleie heltid.

Det viste seg også at langt flere fra distriktene både velger fleksibel sykepleierutdanning, og også forblir i jobb i det samme området etter utdanningen.

– Det å ha bakgrunn fra nord er også tydelig forbundet med det å jobbe i nord, mens bakgrunn fra distriktene er klart forbundet med å jobbe i distriktene, forteller Abelsen.

Aldri tatt utdanninga uten et lokalt tilbud

Marthine Hjemgård (27) går siste året desentralisert sykepleieutdanning på Finnsnes.

Marthine Hjemgård_foto_privat.jpeg — Marthine Hjemgård tar sykepleierutdanningen på Finnsnes. Foto: Privat

Hjemgård er ikke overrasket over forskningsfunnene, men understreker at lokale lærekrefter er en suksessfaktor.

– Det er viktig at vi får samlinger her på Finnsnes, spesielt når det er øvelser som må gjøres fysisk. Det blir fort dyrt med mange turer til Tromsø, sier hun.

Marthine har tidligere jobbet som ambulansefagarbeider. Når hun avslutter studiene i desember, begynner hun som sykepleier ved hjemmetjenesten på Gibostad, hvor hun allerede har en deltidsstilling.

Digitale løsninger kan utfordre kvalitet

Bente Norbye er dosent ved desentralisert sykepleierutdanning i Troms. Hun mener den viktigste oppgaven nå er å jobbe med kvalitet. For distriktsstudentene får mye digital undervisning, og har ikke alltid lett tilgang på veiledere.

– Denne studien viser det vi har trodd og det studentene har fortalt oss. Utfordringen framover er å utvikle undervisning med pedagogiske og studentaktive undervisningsformer som inkluderer studentene i flercampusundervisning. Vi må også videre jobbe med å ha nærhet til praksisfeltet i distriktet, og tilby kompetanseheving til sykepleierne både på sykehusene og i kommunehelsetjenesten i distriktet, sier Norbye.

Bente Norbye_foto_Jørn Berger Nyvoll.jpg — Bente Norbye, dosent ved desentralisert sykepleierutdanning i Troms. Foto: Jørn Berger Nyvoll, UiT

Første bekreftelse på langsiktig effekt

Verdens Helseorganisasjon (WHO) anbefaler «kunnskapsbaserte strategier» for å rekruttere og beholde sykepleiere i distriktene. Det betyr at man skal bruke metoder som er basert på den beste tilgjengelige kunnskapen.

Fakta om saken

UiT har tilbudt fleksible studieprogram i sykepleie siden tidlig på 1990-tallet. Målet har hele tiden vært å styrke helsetjenestene i Nord-Norge.
Desentraliserte studiesteder, samlingsbasert organisering og deltids studieprogresjon er sentrale virkemidler i fleksible studieprogram.
Av 80 nordnorske kommuner er det kun 10 som kan kalles urbane (bypregede).
Distriktskommunene kjennetegnes av et begrenset arbeidsmarked, og lang avstand til sentrale samfunnstjenester som sykehus og høyere utdanning.
Dette er den første solide, langsgående studien som undersøker sammenhengen mellom fleksibel sykepleierutdanning og senere sysselsetting i distriktene over tid.
Studien brukte registerdata fra UiT for perioden 2003-2015, og sysselsettingsdata fra SSB for perioden 2003-2024.

– Vi har bare funnet seks studier om hvordan fleksible studiemodeller i sykepleie påvirker arbeidskraften i distriktene. De er i stor grad basert på spørreundersøkelser. Slike tverrsnittstudier gir kun et øyeblikksbilde, ikke kunnskap om langsiktige effekter. I tillegg er det en utfordring at man i alle disse studiene velger et helt tilfeldig tidspunkt hvor man teller opp hvem som jobber i distrikt eller ikke. Da inkluderer man folk som er på helt ulike stadier i karrieren, forklarer Abelsen.

– UiT-studien som nå foreligger, er derimot det vi kaller langsgående eller longitudinell. Det betyr at den følger de samme personene over lengre tid, for å studere utvikling eller årsakssammenhenger. Den gir dermed solid kunnskap om hva som faktisk virker, og er dermed et viktig bidrag til WHOs målsetning, sier hun.

På rett vei med samfunnsoppdraget

Resultatene bekrefter at UiT er på riktig vei i satsingen på fleksible studieprogram tilpasset Nord-Norge – som for det meste består av distriktskommuner.

– UiT sitt samfunnsoppdrag er å sørge for at vi utdanner i nord og for nord. Dette er en metodisk god studie som viser at fleksibilisering av utdanning har betydning for distrikt, og at det er en fornuftig måte å organisere utdanning for å skaffe helsepersonell til disse områdene, sier Abelsen.

Sykepleiere er den største gruppen helsearbeidere i verden, og behovet for dem er særlig stort i utkantstrøk. Denne studien bidrar med innsikt som vil støtte videre utvikling av sykepleierutdanninger både nasjonalt og internasjonalt.

Jacobsen, Solveig solveig.jacobsen@uit.no Kommunikasjonsrådgiver

Publisert: 05.11.26 10:11 Oppdatert: 05.11.26 11:46

Helse og velferd Pedagogikk Studentliv / Studier