Kampen bak 40 år med sosialfagutdanning

Hva fikk en kvinne fra Oslo til å ta kampen for sosial rettferdighet i Nord-Norge? Solveig gjorde mer enn hun måtte for å få sosialfagutdanning til Finnmark.

Men hvorfor var det så viktig for henne?

Opplevelsene som endret livet hennes

Da Solveig var 19 år fikk hun seg en jobb i Nord-Norge, på Rolløya i Sør-Troms.

Gammelt bilde av Solveig der hun går på ski — Solveig i 20 årene Foto: Privat

– Jeg jobbet som vikarlærer på Rolløya, og jeg syntes det var et helt fantastisk miljø der.

Men møte med fattigdommen der gjorde et uslettelig inntrykk.

– Jeg var sjokkert over hvordan folk hadde det når det var dårlig fiske. Det var nesten ikke mat eller klær.

Spesielt godt la hun merke til at ungene ikke hadde matpakke på skolen.

– Jeg lagde en avtale med butikken om at ungene kunne komme og hente mat, så sørget jeg for at regningen ble betalt, sier Solveig.

Som nyinnflyttet lærer fikk hun også lære at ungene der ikke hadde samme muligheter til utdanning som hun var vant med fra Oslo.

– De hadde ingen sjanse til å få utdanning etter barneskolen, det var ingen skoler i nærheten.

Etter disse inntrykkene som vikarlærer i Nord-Norge, ble en ild tent i Solveig.

– Jeg ville jobbe for at folk i Nord-Norge skulle få samme rett til sosialhjelp som vi har lengre sør.

Ville ha utdanning i nord

Etter utdanningen som sosionom fikk Solveig jobb som sekretariatsleder for sosialarbeiderutdanningene i Norge. Der hadde hun ansvar for å samordne utdanningene og sikre felles rammeplaner og eksamensordninger.

Jobben ga henne også muligheten til å kjempe videre for saken som hadde tent en ild i henne som 19-åring.

At folk i Nord-Norge skulle få bedre tilgang til sosialfaglig kompetanse og utdanning.

Hun arbeidet for å etablere nye sosialfagutdanninger i blant annet Volda og Bodø.

– Jeg møtte mye motstand og fagforeningen for sosialt arbeid jobbet mot meg, sier Solveig.

På den tiden var det faglig uenighet om hvordan sosialarbeiderutdanningene burde organiseres, og flere mente de burde ligge ved egne sosialhøgskoler.

– De demonstrerte, skrev saker om meg og truet med å kaste meg ut av fagforeningen, forteller hun.

Samtidig hadde Stortinget vedtatt å styrke høyere utdanning i nord. Det ga henne et viktig argument i arbeidet med å få etablert en sosialarbeiderutdanning i Finnmark.

Det ble mye frem og tilbake med departementet for Solveig. Både for å holde de oppdatert, og be om finansiering.

Etter tett kontakt med både politikere og departement ble det til slutt besluttet å opprette en utdanning først innen barnevern og senere i sosialt arbeid i Alta.

– Da sa jeg til departementet at jeg var villig til å reise nordover og være med på å bygge opp utdanningen i Alta, forteller hun.

Utdanningen ble etablert i 1986 ved Finnmarks Distriktshøgskole i Alta (senere Høgskolen i Finnmark og i dag UiT.) De første årene foregikk undervisningen i enkle brakker.

– Det brydde jeg meg ingenting om. Jeg regnet med at det ville ordne seg etter hvert, sier Solveig.

Og det gjorde det.

I år kan bachelorstudiene i barnevern og sosialt arbeid markere 40 år.

Klassebilde — Det første kullet på barnevernlinja i 1986 Foto: Hentet fra heftet: "Barnevernpedagogen" nr 12 i 1986

Ulfsnes, Vanja vanja.e.ulfsnes@uit.no Senior kommunikasjonsrådgiver

Publisert: 27.10.26 14:00 Oppdatert: 27.10.26 14:10

Historie Samfunn og demokrati Studentliv / Studier