Setter studentberedskap på agendaen

«Hvor beredt er du? – studentberedskap i praksis – mer enn bare havregryn!» arrangeres i løpet av høsten i Alta, Narvik, Tromsø, Harstad og Kirkenes, og inngår i en samlet innsats knyttet til Totalforsvarsåret 2026.

Målet er å gi studentene kunnskap, skape trygghet og bygge motstandskraft gjennom konkrete råd og praktiske verktøy for egenberedskap i studenthverdagen.

Arrangementene gjennomføres:

Alta: 26. oktober

Narvik: 27. oktober

Tromsø: 28. oktober

Harstad: 3. november

Kirkenes: 9. november

Arrangementene kombinerer korte faglige innlegg om blant annet egenberedskap på hybelen, digitale trusler, bortfall av strøm, internett og mobilkommunikasjon og beredskapsvenner.

Studentene er en del av totalforsvaret

Prorektor for utdanning ved UiT, Rikke Gürgens Gjærum, mener studentene må sees som en viktig del av samfunnets samlede beredskap.

– Studentene våre er fremtidens helsearbeidere, lærere, ingeniører, forskere, økonomer og samfunnsledere. De utgjør derfor en kompetent og mangfoldig gruppe som finnes i alle deler av landet. De er også innbyggere med nettverk, lokalkunnskap og ressurser som kan være verdifulle når samfunnet settes på prøve, sier Gjærum.

Samtidig er studentene en målgruppe som har noen spesielle utfordringer. De bor ofte på hybel, langt hjemmefra, uten store nettverk og har begrenset økonomi.

– Studenter kan ramle litt mellom to stoler når vi tenker på egenberedskap, sier Gjærum

– De har et selvstendig ansvar for å ta vare på sin egen beredskap, samtidig som det kanskje kan være krevende å vite hvordan man gjør dette på en trang hybel og med begrenset økonomi. Vi ønsker å vise studentene at med noen små grep kan de øke sin egen beredskap, og bli enda bedre i stand til å være en ressurs inn i totalforsvaret, forklarer hun.

Litt er bedre enn ingenting

Hun understreker at studentberedskap må være realistisk. Mange studenter har begrenset plass og økonomi, og poenget er ikke å bygge opp et perfekt beredskapslager.

– Det handler jo om å begynne i det små. Kjøpe en ekstra pakke havregryn når du handler. Sørge for å ha dopapir før du går tom. Lagre litt vann. Lad opp powerbanken din. Fyll opp og gjør litt etter litt. Små tiltak kan utgjøre en stor forskjell når noe uventet skjer, sier Gjærum.

Finn en beredskapsvenn

For mange studenter innebærer studietiden å flytte hjemmefra, ofte til en ny by og et nytt sosialt miljø. De nettverkene man kanskje er vant til fra før er ikke alltid godt etablert, og avstanden til familie kan være stor.

– Da blir jo selvsagt det nye fellesskapet ekstra viktig. Vi oppfordrer studenter til å bli kjent med naboene sine, snakke med dem de bor sammen med og etablere det vi kan kalle "beredskapsvenner" – altså personer man vet man kan kontakte dersom noe skjer, sier Gjærum.

Hun peker på at i kriser er det ofte de nære relasjonene som fungerer først – for i slike relasjoner kan man dele mat, informasjon, praktisk hjelp og omsorg.

– Vi vet at samfunnets beredskap ikke bare bygges gjennom planer og systemer, den bygges også gjennom tillit mellom mennesker, avslutter Gjærum.

Rolland, Tomas tomas.rolland@uit.no Strategisk seniorrådgiver

Publisert: 19.10.26 14:52 Oppdatert: 19.10.26 15:28

Om UiT Samfunn og demokrati