UiT-forsker bidrar til ny kunnskap om flaggermusenes opprinnelse

Studien ble publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature onsdag. Den gir ny kunnskap om flaggermusenes utvikling og kan bidra til å forklare hvordan de har fått sine helt spesielle egenskaper.

Spredte seg fra Europa

Ifølge studien levde de første flaggermusene kort tid etter at dinosaurene døde ut. Fra Europa spredte de seg til Afrika. Begge kontinentene ble deretter utgangspunktet for videre spredning til Asia, Amerika og Australia.

Studien utfordrer dermed tidligere teorier om at flaggermusene oppsto i Asia, Afrika eller Nord-Amerika. Den gir også ny kunnskap om hvordan de ulike flaggermusartene er i slekt med hverandre. Resultatene tyder på at både evnen til å fly og evnen til å orientere seg ved hjelp av lyd oppsto tidlig i flaggermusenes utvikling.

Bak studien står det internasjonale forskningsprosjektet Bat1K, der forskerne også har forsøkt å gjenskape arvematerialet til den siste felles stamformen for alle flaggermusarter som lever i dag.

Det gir et nytt utgangspunkt for å undersøke hvilke gener som ligger bak flaggermusenes spesielle egenskaper, som evnen til å fly, orientere seg ved hjelp av lyd, leve uvanlig lenge og motstå sykdommer.

Pipistrellus nathusii.JPG — Forskerne har i studien undersøkt arvematerialet til hele 103 flaggermusarter. Foto: Daniel Whitby

Studien blir beskrevet som den hittil største samlede undersøkelsen av flaggermusenes arvemateriale og fossilhistorie.

Dette er MikroRNA

MikroRNA er små molekyler som bidrar til å styre når gener er aktive, og hvor aktive de skal være. Mange av disse molekylene har vært bevart gjennom millioner av år med utvikling av ulike dyrearter.

Ved å kartlegge og sammenligne mikroRNA hos mange forskjellige arter, kan forskerne undersøke hvordan disse molekylene har oppstått, utviklet seg og i noen tilfeller også har forsvunnet gjennom evolusjonen.

I de 103 flaggermusartene forskergruppa til Fromm undersøkte, identifiserte de 188 grupper av mikroRNA som har vært bevart gjennom evolusjonen.

UiTs bidrag i studien "Reference genomes and fossils revise bat family phylogeny and biogeography" gjør at den nye samlingen av genetiske data i Bat1K også kan brukes til å undersøke hvordan mikroRNA har utviklet seg hos flaggermusene. Det gir forskerne et nytt grunnlag for å forstå hvordan genene styres, og hvordan denne styringen kan ha bidratt til utviklingen av flaggermusenes spesielle egenskaper.

Førsteamanuensis Bastian Fromm ved Norges arktiske universitetsmuseum er en av studiens medforfattere. Fromm og forskningsgruppen hans har bidratt med spesialkompetanse på mikroRNA - små molekyler som er med på å styre hvordan genene våre fungerer - og har kartlagt alle de kjente mikroRNA-ene i arvematerialet til de 103 flaggermusartene.

Bastian Fromm-03238.jpg — Førsteamanuensis Bastian Fromm ved Norges arktiske universitetsmuseum. Foto: Jørn Berger Nyvoll

– Jeg er utrolig begeistret over at vi fikk muligheten til å bidra med vår ekspertise i Bat1K, sier Fromm. Han forteller at prosjektet har samlet prøver, arvemateriale, fossiler og spesialkompetanse gjennom mange år.

Les mer: Studien "Reference genomes and fossils revise bat family phylogeny and biogeography" i Nature.

– Ved å kartlegge mikroRNA-repertoarene i alle de 103 artene kan denne enestående ressursen nå også brukes til å undersøke hvordan genregulering har utviklet seg sammen med flaggermusenes særegne biologi, sier Fromm.

UiT leder nye studier av arvemateriale

Artikkelen i Nature markerer avslutningen på en viktig fase av forskningsprosjektet Bat1K, men arbeidet ved UiT fortsetter, påpeker Fromm.

– For oss er dette ikke slutten på prosjektet, men begynnelsen på flere spennende oppfølgingsstudier, sier han.

Forskningsgruppa hans leder nå nye studier som bygger videre på innsamlet datamateriale fra de 103 flaggermusartene. Målet er å få mer kunnskap om hvordan mikroRNA har utviklet seg, og hvordan disse molekylene bidrar til å styre genene hos flaggermus.

– Vi bruker nå UiT-ledet forskning til å stille mer målrettede spørsmål om evolusjonen av mikroRNA-er og hvordan de uttrykkes i ulike flaggermusarter og vevstyper. Dette vil bidra til å knytte endringer i genregulering til flaggermusenes bemerkelsesverdige mangfold og tilpasninger, sier Fromm.

Eidum, Espen Viklem espen.eidum@uit.no Seniorrådgiver kommunikasjon

Publisert: 23.09.26 17:00 Oppdatert: 24.09.26 09:42

Naturvitenskap Om UiT