Hva og hvem kan vi stole på?

Fredag 18. september møttes fem UiT-forskere og nysgjerrige publikummere til en kveld med faglig påfyll til forskepub. Temaet var «Hva kan du stole på?». Og samtalen tok publikum med fra antikk filosofi og middelalderlover til satellittdata og kunstig intelligens.

Forskerne belyste temaet fra svært ulike fagfelt, og innleggene ble fulgt av gode spørsmål og engasjerte diskusjoner med salen.

Hvordan velger vi ekspertene vi skal lytte til?

Fredrik Nyseth stilte spørsmålet om hva filosofien sier om hvilke eksperter vi kan stole på Foto: Tor Olav Berg

Filosof Fredrik Nyseth tok for seg et spørsmål mange kjenner seg igjen i. Hva gjør vi når eksperter gir motstridende råd?

Utfordringen er ikke ny. Nyseth pekte på at også Platon var opptatt av hvem vi kan stole på når vi selv ikke har ekspertkunnskapen som trengs for å vurdere en sak.

Gjennom eksempler fra blant andre filosofene Alvin Goldman og Adrian Levy viste han hvordan vi kan gjøre mer bevisste vurderinger. Men at den beste løsningen kanskje ikke er å følge én av filosofene, men kombinerer deres teorier og sunn fornuft.

Vi bør blant annet se på ekspertenes meritter, hva flertallet av forskerne på feltet og folk flest mener og være kildekritiske. Å vite hvem vi kan stole på krever derfor undersøkelse, konkluderte Nyseth.

Satellittdata har ikke egne intensjoner

Malin Johansson forklarte hvordan satelittdata kan brukes og misbrukes. Foto: Tor Olav Berg

Kan vi stole på bilder sett fra verdensrommet? Jordobservasjonsforsker Malin Johansson ga publikum et innblikk i forskjellen mellom rå satellittdata og bilder som er bearbeidet eller delt på nett.

Hun fortalte om hvordan muligheten til å laste opp egne bilder i Google Earth førte til at falske, KI-genererte katastrofescener ble publisert. Mange gjorde det for å vise hvor lett det er å lage falske scenarioer. Etter kort tid ble opplastingsmuligheten stengt.

Johansson understreket at rene satellittdata i utgangspunktet består av tall og piksler og at data ikke har egne hensikter eller intensjoner. Det er når dataene tolkes, bearbeides og misbrukes, at vi må være ekstra oppmerksomme på avsender og framstilling.

Når uenighet blir mistanke

Øivind.jpg — Øyvind Evan Schøye introduserte publikummerne for begrepet «mistenkelig attribusjon» og hvordan det påvirker hvordan vi forholder oss til andre. Foto: Charlotte Sofie Buksrud

Øivind Evan Schøyen ved Handelshøgskolen forsker på hvordan vi vurderer verdier og holdninger. Han introduserte publikummerne for begrepet «mistenkelig attribusjon».

Mistenkelig attribusjon er at vi tolker mennesker mer tilbøyelige til å handle egoistisk eller uærlig når de har et annet syn på rettferdighet enn oss selv. I stedet for å anerkjenne at de kan ha et genuint annerledes syn på hva som er rettferdig, kan vi mistenke dem for å ville skaffe seg fordeler.

Slik kan vi, ofte uten å være klar over det, bruke mistanke til å forsvare våre egne holdninger.

Datamaskiner er verktøy, mennesker har ansvaret for bruken

Informatiker Morten Grønnesby diskuterte om vi egentlig kan stole på datamaskiner og kunstig intelligens Foto: Tor Olav Berg

Informatiker Morten Grønnesby tok opp spørsmålet om hvor mye vi egentlig kan stole på datamaskiner og kunstig intelligens.

Datamaskiner gjør i utgangspunktet det de blir bedt om å gjøre. Når noe går galt, skyldes det ofte feil, mangler eller valg som mennesker har gjort. Det er enten gjort med uhell eller med hensikt avhengig av intensjonen, forklarte han.

Grønnesby oppfordret også til en sunn skepsis til kunstig intelligens og hva det faktisk er. Språkmodeller bygger på store mengder informasjon fra internett, og skiller ikke automatisk mellom bra og dårlig innhold. Han påpekte også at vi alltid må stille spørsmålstegn med hvordan de som står bak KI og at de kan love mer enn det som er mulig med dagens modeller.

Lover kan styrke tilliten

Brage Thunestvedt Hatløy viste hvordan lover kan brukes for å understøtte tillit i samfunnet. Nå og i 1274. Foto: Tor Olav Berg

Rettshistoriker Brage Thunestvedt Hatløy avsluttet med et historisk og aktuelt blikk på tillit og lovverk.

– Vi kan ikke lovfeste tillit, men vi kan bruke lover som et verktøy for å understøtte den, sa Thunestvedt Haltøy.

Hatløy viste blant annet til reglene om habilitet i den nye forvaltningsloven, og sammenlignet disse med hvordan habilitet ble formulert og sikret allerede i Kong Magnus Lagabøtes landslov fra 1274. Sammenligningen viste at behovet for rettferdige og tillitvekkende beslutninger har lange historiske røtter og hvordan lover kan være med på å bygge et tillitsbasert samfunn.

Forskning tett på folk

Kvelden på Amtmandens viste hvordan store og komplekse spørsmål kan utforskes sammen. På tvers av fagområder og i dialog med publikum. Med spørsmål, refleksjoner og gode samtaler ble pubkvelden en påminnelse om at tillit ikke er noe vi bare har eller ikke har, men noe vi bygger gjennom kunnskap, åpenhet og kritisk tenkning. Faglige fellesskap, åpenhet om metode, gode systemer og rettferdige lover kan gjøre det lettere å vite hvem og hva vi har grunn til å stole på.

Denne nyhetssaken er skrevet med ChatUiT som tekstredigeringsverktøy.

Kortnytt fra Fakultetsadministrasjonen ved BFE-fak, Fakultet for naturvitenskap og teknologi, Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi, Handelshøgskolen ved UiT, Det juridiske fakultet

Thode, Sunniva Katharina sunniva.k.thode@uit.no Administrativ koordinator av den nasjonale forskerskolen Photosyntech og SFIen Dsolve