48 millioner til forskning på miljøutfordringer

Tromsø forskningsstiftelse deler annethvert år ut TFS Starting Grant til unge UiT-forskere. Under årsmarkeringen 22. september fikk fire prosjekter for første gang støtte på 12 millioner kroner hver, totalt 48 millioner.

Prosjektene skal gi ny kunnskap om hvordan klimaendringer og forurensning påvirker natur og samfunn, og styrke beredskapen mot miljøutfordringer.

STRACA og AGRON, ledet av UiT- forskerne Zoe Charlotte Koenig og Jan Viljanen, undersøker endringer i plankton, algeoppblomstring og landbruksforurensning.

Deres kollega Andrea Söllingers FATE-prosjekt ser på klimaeffekter på mikroorganismer i arktisk jord og metanutslipp, mens en fjerde UiT-forsker, Gabrielle Emma Kleber, undersøker metan knyttet til tilbaketrekkende isbreer i prosjektet METRIS.

Foto av en kvinne ved en talerstol. — Andreas Söllinger, forsker ved Institutt for arktisk og marin biologi. Foto: Jørn Berger Nyvoll / UiT

Jordsmonnets indre liv

I prosjektet FATE: The Future of Arctic Terrestrial Ecosystems undersøker forskere hvordan klimaendringer påvirker mikroorganismer i arktisk jord. Endrede sesongrytmer hos mikrobene kan påvirke vegetasjonen og hvor mye karbon jorden lagrer eller slipper ut. Målet med forskningsprosjektet er å få sikrere kunnskap om hva endringene innebærer og forutsi CO₂-utslipp fra arktiske områder.

– Arktis varmes opp raskest i verden, og landskapet er i stor endring. I framtiden ønsker jeg å utvikle strategier for overvåking, forvaltning og bruk av mikroorganismer for å redusere klimaeffektene, sier Söllinger.

FATE skal bidra til å videreutvikle COAT, UiTs klimaøkologiske observasjonssystem for arktisk tundra. Forskerne skal undersøke hvordan mikrober bruker karbon, hvordan energi og næringsstoffer beveger seg i jordens næringsnett, og hvordan dette påvirkes av klima- og miljøendringer.

Prosjektet skal også produsere detaljerte datasett som samles i FATE SoilBank. Dataene kan brukes både internasjonalt og av neste generasjon mikrobielle økologer.

Tromsø forskningsstiftelse (TFS)

Ble opprettet med støtte fra Trond Mohn 28. mars 2007.
Mottar årlige donasjoner fra Trond Mohn forskningsstiftelse.
Har som formål å støtte og foreta utdeling av midler til langsiktig grunnleggende forskning og forskningsfremmende tiltak.
Gir støtte til forskningsprosjekter av høy kvalitet ved UiT, eller som er ledet av UiT, i samarbeid med forskere ved Universitetet i Bergen.
TFS Starting Grant lyses ut annet hvert år - neste tildeling vil komme i 2028.
Har hatt 7 utlysninger av TFS Starting Grant (STG) siden 2016.
I den siste utlysningen var det 48 millioner kroner i potten.

Metanlekkasje fra isbreer

Metan står i sentrum for prosjektet METRIS: Methane Emissions and Tidewater Glacier Retreat in Svalbard. Forskerne vil finne ut hvordan smeltende og tilbaketrekkende isbreer påvirker metanutslipp.

I seks år skal 15 forskere fra fem land studere fjorder på Svalbard i rask endring. De skal måle dagens metanutslipp, sesongvariasjoner og betydningen av ras og isbrekollaps.

Forskerne vil også undersøke spor på havbunnen etter tidligere bresmelting. Dette kan gi ny kunnskap om metanutslipp over både korte og lange tidsperioder. METRIS skal bidra med data til klimamodeller som kan forutsi konsekvensene av fortsatt issmelting på Svalbard, Grønland, i Canada og Antarktis.

Portrettfoto av en mann i naturen. — Jan Viljanen, forsker ved Institutt for fysikk og teknologi. Foto: UiT.

Vil redusere forurensning

I prosjektet AGRON: Agricultural Nutrient Runoff Monitoring Network utvikles teknologi for å måle næringsstoffer som renner fra landbruket til elver, fjorder og hav.

Forskerne skal analysere data fra sensorer, satellittbilder og andre fjernmålinger. Dette skal gi detaljerte kart over hvordan næringsstoffer transporteres i landskapet, og hvor risikoen for forurensning er størst.

– Det du måler, kan du forbedre. Avrenning av næringsstoffer skader økosystemer over hele verden, samtidig som moderne matproduksjon er avhengig av gjødsel som ofte brukes ineffektivt, sier Viljanen.

Han peker på at en stor del av gjødselen går tapt gjennom avrenning, noe som øker matprisene. – Derfor vil kunnskap om når, hvor og hvor mye næringsstoffer som lekker ut i vannforekomstene, bidra til et mer ressurseffektivt og miljøvennlig landbruk, sier Viljanen.

Ifølge ham kan prosjektet hjelpe bønder og myndigheter med å målrette tiltak, forbedre prognoser for vannkvalitet og redusere belastningen på sårbare vannområder. Teknologien kan senere brukes i andre utsatte områder, som Arktis og Great Barrier Reef.

Foto av en kvinne på en scene — Zoe Charlotte Koenig, forsker ved Institutt for arktisk og marin biologi. Foto: Jørn Berger Nyvoll / UiT Foto: Jørn Berger Nyvoll / UiT

Grunnlaget for livet i havet

Prosjektet STRACA: Stratification and Nutrients of the Changing Arctic Ocean undersøker hvordan klimaendringer påvirker grunnlaget for livet i Arktis’ havområder.

Planteplankton og alger i havisen er første ledd i næringskjeden. De spises av dyreplankton, som igjen er viktig føde for fisk, sjøfugl og marine pattedyr.

– Polhavet er fortsatt vanskelig å studere, særlig om vinteren, fordi havisen hindrer satellittbilder og tilgang med skip, sier Koenig.

Hun mener det er viktig å utvikle ny kunnskap om dyreplankton fordi økosystemene er i rask endring.

– For å forstå disse endringene må vi forstå utgangspunktet – hvordan systemet fungerer i dag. Det vil også bidra til å forbedre modelleringskapasiteten og gi ny kunnskap for forvaltningen av Arktis, understreker hun.

Forskerne vil undersøke hva som styrer tilgangen på næringsstoffer og algevekst gjennom året. Havets lagdeling, med ulike mengder ferskvann, saltvann og lys, er sentral.

Ved hjelp av sensorer og prøvetaking året rundt skal prosjektet måle næringsstoffer, alger og dyreplankton. Resultatene kan gi svar på hvordan mindre havis, varmere hav og endrede vannmasser påvirker energitilgangen i det arktiske økosystemet – og hvor mye karbon som lagres på havbunnen.

Bredesen, Kim kim.bredesen@uit.no Rådgiver

Publisert: 22.09.26 15:00 Oppdatert: 22.09.26 16:05

Arktis Hav Naturvitenskap