Beachparty og krill på avveie: Tilbake etter 50 dager i Polhavet

– Toktet var veldig fint, og vi i zooplanktongruppa jeg leder fikk gjennomført forskingen vi hadde planlagt, sier professor ved UiT, Sünnje Basedow.

Marathon-tokt med spesielle opplevelser

– Det mest vitenskapelig spennende funnet var kanskje at vi fant en type krill, Norsk storkrill, uventet langt nord, på omtrent 84,5 grader (40 kilometer nord for den nordligeste landmassen i verden, Kaffeklubbøya). Den finnes sjelden nord for Svalbard, sier hun.

to små krill — Den uventede krillen. Foto: Polhavet 2050 / UiT

Toktet Basedow nettopp kom hjem fra, er forskningsprogrammets Polhavet 2050 sitt første. 30 forskere dro med forskingsskuta Kronprins Haakon fra Svalbard sent i juni.

Ruten gikk via Nordpolen, rekordlangt vestover og så i en stor bue tilbake gjennom Polhavet til Svalbard igjen.

– For meg personlig var et av de aller fineste øyeblikkene da en rosenmåke kom bort til oss mens vi arbeidet ute på isen. Det er en svært sjelden fugl, og siden jeg er veldig fugleinteressert, var dette en helt spesiell opplevelse. Det var også stort å få se en grønlandshval, fortelle Basedow.

Krysset Nordpolen med beachparty

I løpet av de 50 dagene man er om bord på et forskningsskip, venner man seg til den lille verdenen man har og fellesskapet med de man er på sjøen sammen med.

– Det var slett ikke ille å tilbringe 50 dager på båten. Den har svært god mat, badstue og treningsrom. Vi hadde også en veldig hyggelig forskergruppe, sier Basedow.

Hun fremhever også det sosiale om bord:

– Omtrent halvveis i toktet arrangerte vi en strandfest, med alkoholfrie drinker, gummipalmer og annet passende strandutstyr.

Se video fra da FF Kronprins Haakon passerte Nodpolen:

Toktleder og forsker ved Norsk Polarinstitutt, Paul Dodd sier det ikke alltid er lett å komme tilbake på land. Selv om man er fornøyd med jobben, er man likevel sliten.

– Sånn sett er det en overgang å komme tilbake til den virkelige verden, tilbake på land og møte flere mennesker enn dem man har sett hver eneste dag de siste ukene, sier Dodd.

– Det tok noen dager før jeg fikk energien tilbake etter toktet, men nå føler jeg meg som mitt vanlige jeg, sier Basedow.

Fikk det de dro ut for

Da forskere og mannskap la til kai i Longyearbyen i september, kunne de se tilbake på 50 strevsomme, men vellykkede dager.

– Vi fikk det vi reiste ut for, sier toktleder Dodd.

nett polhavstokt.jpg — Fangstnettene Basedow og zooplanktongruppa brukte til å fange krill og andre små organismer.Foto: Sünnje Basedow / Polhavet 2050 / UiT

Et av hovedmålene var å gjennomføre sammenhengende målinger gjennom havområdene Nansen- og Amundsenbassengene og over hele den transpolare driften (en havstrøm som krysser Nordpolen fra nordøstlige Russland til Grønland).

– Så vidt jeg vet er det første gang noen gjennomfører høyoppløselige målinger på tvers av denne strømmen, i hvert fall med alle de ulike typene målinger vi har gjort, sier Dodd.

Toktet er et godt eksempel på det tverrfaglige samarbeidet i programmet, hvor 18 ulike norske forskningsinstitusjoner jobber sammen i Norges største forskningsprogram noensinne.

For eksempel er Basedow sin gruppe satt sammen av henne, forsker Khuong Van Dinh (UiO), stipendiat Bergfrid Snøås (UNIS/UiT) og tekniker Anette Wold (NP).

Tung is gjorde ferden utfordrende

Å planlegge et så langt forskningstokt i områder hvor FF Kronprins Haakon ikke har vært tidligere, innebærer samtidig betydelig usikkerhet.

- Vi visste på forhånd at det ville være mer krevende å komme seg fram lengst vest. Her finnes det mer flerårsis, fordi isen i mindre grad blir ført ut med strømmene. Over flere år vokser den seg tykkere gjennom press og deformasjon når isflak støter sammen, sier Dodd.

Til slutt ble den tunge isen så krevende å seile gjennom at besetningen besluttet å snu litt tidligere enn de hadde håpet. De satte likevel rekord for hvor langt vest et forskingstokt av denne typen har vært.

Når de kom tilbake til mer hjemlige områder, kunne de likevel slå fast at de hadde krysset hele den transpolare driften.

– Det ble et av toktets store øyeblikk, sier Dodd.

masse is på et hav, tatt fra skutesida — Jo lenger vest de kom, jo mer is måtte FF Kronprins Haakon bryte gjennom. Foto: Sünnje Basedow / Polhavet 2050 / UiT

– Vi så at vi hadde fanget opp strømmen, og vi kunne se vannmassene fra sentralbassenget fra begge sider. Da skjønte vi at vi hadde fått det vi var ute etter, forklarer Dodd.

Fornøyde forskere

Det er en omfattende logistisk øvelse å gjennomføre et multidisiplinært tokt med mange forskningsgrupper som skal arbeide parallelt. På tokt i Polhavet brukes mye av skipstiden på transport. Den resterende tiden på stasjonene må derfor utnyttes maksimalt.

– Vi hadde det travelt mesteparten av tiden, men arbeidet var både interessant og givende. Vi fikk data fra nett og kamera, og i tillegg tok vi noen svært spennende prøver under isen, sier Basedow.

Omtrent halvparten av deltakerne på Kronprins Haakon hadde erfaring fra tilsvarende tokt, mens det for de andre var en ny erfaring.

– Dette har likevel vært nybrottsarbeid for alle. Samtlige kom tilbake med nye målinger fra et område de ikke hadde vært i tidligere, sier toktleder Dodd.

Nå skal det omfattende materiale fra det første forskningstoktet i Polhavet 2050 bearbeides og analyseres.

Rydland, Kjetil kjetil.rydland@uit.no Kommunikasjonsrådgjevar / faggruppeleiar

Publisert: 22.09.26 10:45 Oppdatert: 22.09.26 10:54

Arktis Hav