Fornorskingen påvirker fortsatt samisk helse

Tap av språk, kultur og tilhørighet kan ha konsekvenser for både psykisk og fysisk helse.

Ann-Ragnhild Broderstad står på en scene og holder en innledning under Arendalsuka
– Den aktive fornorskingen ble avsluttet på 1960-tallet, men for mange er det likevel noe de fortsatt lever med i dag, sier Ann-Ragnhild Broderstad, leder ved Senter for samisk helseforskning Foto: Kjetil Rydland
Portrettbilde av Brøndbo, Stig
Brøndbo, Stig stig.brondbo@uit.no Kommunikasjonsrådgiver
Publisert: 26.08.26 13:57 Oppdatert: 26.08.26 14:24
Arktis Helse og velferd Samfunn og demokrati Urfolk

Det kom fram da politikere, forskere og samiske representanter diskuterte hvordan vi skal møte historiske traumer og helse under årets Arendalsuke
– Den aktive fornorskingen ble avsluttet på 1960-tallet, men for mange er det likevel noe de fortsatt lever med i dag, sa Ann-Ragnhild Broderstad, da hun møtte politikere fra Stortinget, Sametinget og fra kommunalt nivå under Arendalsuka i år. Broderstad er leder for Senter for samisk helseforskning ved UiT, som nå skal forske på helsekonsekvensene av fornorskningen.

Dekan og møteleder Gunbjørg Svineng, Ann-Ragnhild Broderstad fra SAMINOR3, sametingsråd Ann-Elise Finbog, stortingsrepresentant fra SV Lars Haltbrekken, stortingsrepresentant fra Arbeiderpartiet Ragnhild Bergheim og ordfører i Målselv, Martin Nymo. Foto: Kjetil Rydland
Senteret har nylig gjennomført befolkningsundersøkelsen SAMINOR 3 i 49 kommuner med samisk, kvensk og norsk befolkning.

Mange tenker ofte på det de har mistet
I undersøkelsen har om lag 8 000 personer med samisk bakgrunn har svart på spørsmål som berører konsekvensene av fornorskninga, om tap av språk, kultur og framtidshåp. Under Arendalsuka ble foreløpige funn fra SAMINOR-undersøkelsen presentert:

  • En av fire svarer at de ofte tenker på at de har mistet sitt eget språk.
  • Nesten halvparten tenker på språktap minst én gang i året.
  • En av fem tenker ofte på at de har mistet kunnskap om egen kultur.
  • Hver tredje person svarer at de tenker på ungdoms framtidshåp minst én gang i året.

Mistet språk og kultur
Dekan ved Det helsevitenskapelige fakultet ved UiT, Gunbjørg Svingeng, ledet debatten og startet det hele med å dele egne erfaringer om tap språk fra oppveksten i Karasjok på 1970- og 80-tallet.
– Mine foreldre ble anbefalt å ikke lære barna sine samisk. Begrunnelsen var at samisk språk var på vei bort, og at det ville være best for barna å bli norske så fort som mulig. Dette skjedde i indre Finnmark, i et samisk kjerneområde. Det sier noe om hvor sterk fornorskingen har vært, sa Svineng. Hun pekte på at mange samer har mistet muligheten til å snakke sitt eget språk med foreldre, besteforeldre og barn, og at dette også handler om tap av kultur, identitet og tilhørighet.

Påvirker både kropp og sinn
Det er nettopp konsekvensene av tap og historiske traumer forskerne ved Senter for samisk helseforskning nå skal undersøke.
– Hvis du stadig går med en følelse av tap eller skam knyttet til egen bakgrunn, kan det påvirke helsa. Langvarig stress kan øke risikoen for hjerte- og karsykdommer, diabetes og psykiske helseplager. Vi må finne ut mer om disse sammenhengene, sa leder for SAMINOR 3, Ann Ragnhild Broderstad.
Tidligere SAMINOR-undersøkelser har blant annet vist høy forekomst av hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk og vold i nære relasjoner i deler av Nord-Norge. Flere av funnene viser at helseutfordringene kan være særlig store i samiske områder.

Kunnskap og Forsoning
Hvordan samfunnet skal møte konsekvensene av fornorskningspolitikken, var et av temaene i debatten. Et poeng som Sametingsrådet Ann-Elise Finbog løftet, var at offentlige tjenester i dag er preget av kunnskapsmangel om fornorskningens konsekvenser.  
– Det er et problem, sa Finbog.
– Vi har ikke et likeverdig tilbud dersom helsepersonell ikke forstår språk, kultur og det historiske bakteppet, sa Lars Haltbrekken, stortingsrepresentant for SV.
Høyre-ordfører i Målselv, Martin Nymo understreket kommunenes viktige rolle i det videre arbeidet.
– I helsetjenesten er det kommunehelsetjenesten som er første møtepunkt for innbyggerne. Kommunene må ha kunnskap, språkforståelse og kulturforståelse for å kunne gi god hjelp.

Ord og handling
– Framover så blir det viktig å jobbe kunnskapsbasert, for å kunne identifisere problemet og løsningene, sa Ragnhild Bergheim, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet og medlem av helse- og omsorgskomiteen.
Politikerne var enige om at Senter for samisk helseforskning blir en sentral ressurs for å skaffe kunnskapsgrunnlaget.
– Derfor er det viktig at Storting og regjering sikrer at Senter for samisk helseforskning får den grunnfinansieringen de trenger for å kunne forske på de dataene som nå er samlet inn, påpekte Lars Haltbrekken.


Kortnytt fra Det helsevitenskapelige fakultet
Brøndbo, Stig stig.brondbo@uit.no Kommunikasjonsrådgiver
Vi anbefaler