Fornorskningspolitikken: Slik kan et nytt kompetansesenter bli

Nå inviterer leder av utredningsarbeidet, førsteamanuensis Ketil Zachariassen ved UiT, berørte grupper, fagmiljøer og alle andre interesserte til å komme med innspill på utredningen innen 15. september.

Sterkt engasjement

Kunnskapsdepartementet ga i desember 2025 UiT ansvaret for å utrede hvordan et kompetansesenter om fornorskingspolitikk og urett kan organiseres.

Les mer om UiTs oppdrag her.

Etter en intensiv arbeidsperiode foreligger nå førsteutkastet av utredningen.

– Å forankre arbeidet med utredningen i de berørte gruppene og i de eksisterende kompetansemiljøene har vært viktig, sier Zachariassen.

Du kan lese førsteutkastet her

– Vi har hatt en rekke møter og arrangert to innspills- og dialogseminarer som hver samlet mer enn 100 deltakere. At det totalt kom inn 65 innspill til råutkastet som ble sendt ut før sommeren, viser at forventningene er store og engasjementet sterkt, sier Zachariassen.

Selvstendig stiftelse

I førsteutkastet anbefales det å etablere et nasjonalt kompetansesenter om fornorskingspolitikk og urett som en selvstendig stiftelse, og med desentralisert struktur.

Forslaget innebærer at det etableres tre fagenheter – én samisk, én kvensk/norskfinsk og én skogfinsk – og at disse er forankret ved et eksisterende kompetansemiljø. Hovedtyngden av den faglige virksomheten ved senteret ledes fra fagenhetene.

– Hvor fagenhetene skal lokaliseres blir opp til hver enkelt gruppe å avgjøre, sier Zachariassen.

Til grunn for tilrådningene ligger en analyse av de eksisterende kompetansemiljøene. Ikke overraskende viser kartleggingen at det finnes omfattende kompetanse om samiske, kvenske/norskfinske og skogfinske språk, kultur og samfunnsliv, men at miljøene er ulikt utviklet og ofte sårbare.

– Slik kan det ikke fortsette

Kartleggingen av kompetansemiljøene viste at ingen institusjoner i UH-sektoren hadde særskilt ansvar for forskning, formidling og utdanning om skogfinner – og heller ikke for tater/romanifolket og norske romer.

– Slik kan det ikke fortsette, sier Zachariassen.

Han understreker at universiteter og høgskoler har en avgjørende rolle for utvikling av kunnskap, for formidling og for utdanning.

– Institusjoner i UH-sektoren må få et definert ansvar for forskning, formidling og utdanning for og om disse tre nasjonale minoritetene tilsvarende det UiT har for kvener og UiO har for jøder, sier han.

Årlig Sannhets- og forsoningsuke

Et konkret forslag er etablering av en årlig Sannhets- og forsoningsuke, med Sannhets- og forsoningsdagen 12. november (datoen Stortinget vedtok sin unnskyldning for fornorskingspolitikken) som et samlende nasjonalt markeringspunkt.

En slik årlig satsing kan bidra til varig oppmerksomhet om fornorskingspolitikken og dens konsekvenser, samtidig som den skaper møteplasser for kunnskapsdeling, dialog og videre forsoningsarbeid, heter det.

Frist 15. november

Bakgrunnen for utredningen er Stortingets oppfølging av Sannhets- og forsoningskommisjonen sin rapport høsten 2024. I det første av totalt 16 anmodningsvedtak ba Stortinget regjeringen utrede hvordan et Nasjonalt kompetansesenter om fornorskingspolitikk og urett med ansvar for forskning, dokumentasjon, formidling og forsoningsarbeid kan organiseres.

Fristen for endelig ferdigstillelse av utredningen er satt til 15. november 2026.

Innspill sendes til: utredning.fornorskingspolitikk.urett@uit.no

Eidum, Espen Viklem espen.eidum@uit.no Seniorrådgiver kommunikasjon

Publisert: 24.08.26 13:38 Oppdatert: 24.08.26 13:56

Om UiT Samfunn og demokrati Urfolk