Deling og bærekraft på demokratiets møteplasser

Ph.d. Espen Eigil Barratt-Due Solum har sett på hvordan tjenester for utlån bidrar til bærekraftig utvikling. FNs bærekraftsmål (SDG) og generelt overforbruk ligger til grunn for doktorgradsavhandlingen, som er skrevet i samarbeid med CICERO Senter for klimaforskning. Selve studien er utført gjennom feltarbeid og kvalitative intervjuer ved fire folkebibliotek og to BUA-sentraler i Norge.

Portrett av mann foran fargesterkt maleri. — – Mens BUA-sentralene har jobbet for mer aktivitet blant barn, ser vi at flere deltar uavhengig av alder og bakgrunn. Røde Kors og Fremtiden i våre hender kobler seg ofte på, og med en BUA-sentral kan frivillige få til noe konkret og bærekraftig sammen med en kommune og et bibliotek, sier Ph.d. Espen Eigil Barratt-Due Solum. Foto: Espen Sørsdal Eriksen / UiT

– BUA står for barn – unge – aktivitet, og på disse sentralene kan man låne ski- og turutstyr gratis. Slik har delingsmodellen til bibliotekene spredt seg til mange ulike områder, internasjonalt kjent som Libraries of Things. BUA-sentralene og bibliotekene har i fellesskap bygget opp en infrastruktur for bærekraftig deling. Jeg har også vært opptatt av hvordan bibliotekene balanserer kravet om å opprettholde nøytralitet mot ulike målsettinger, sier Solum via Teams fra sitt hjemmekontor i Oslo.

Sosiale og politiske arenaer

Koblingen mellom bærekraft og bibliotek kan kanskje fremstå noe uklar. Handler ikke bibliotekene først og fremst om bøker og lesing? Solum forstår spørsmålet, men viser til landets eldste folkebibliotekbygning på Schous plass i hovedstaden, hvor det fra starten av i 1914 ble arrangert opplysende lesestunder og folkemøter med arbeiderbevegelsen.

– Sosial organisering i og rundt bibliotekene har eksistert veldig lenge, og ikke bare i forbindelse med bøker og den litterære verden, men også knyttet til ulike politiske spørsmål. Denne delen av bibliotekene har etter hvert blitt mer og mer viktig, sier Solum.

De siste tiårene har miljø, klima og bærekraft fått en større plass i bibliotekene. Dette er ifølge Solum en naturlig utvikling, siden bibliotekvirksomheten bygger på sirkulære og delingsøkonomiske prinsipper. Han viser til at mange bibliotek i dag fungerer som arenaer for deling av verktøy, symaskiner, frø, brettspill, musikkinstrumenter og mye annet.

– Det er skaperverksted og det arrangeres klesbyttedager, reparasjonsverksted og andre initiativer for deling og gjenbruk. Mange bibliotek låner ut frø, spill, verktøy og musikkinstrumenter.

Stort samtalemøte med masse publikum på et bibliotek. — Samtalearena i nord: UiT Samtaler er en møteplass ved UiT Norges arktiske universitetet hvor utfordringer og dilemmaer knyttet til forskning, utdanning og livet i akademia blir diskutert cirka en gang i måneden. Her fra Universitetsbiblioteket i Tromsø i mars i år, hvor tematikken denne dagen handlet om akademisk ytringsfrihet. Foto: Jørn Berger-Nyvoll / UiT

Nøytrale møteplasser?

Bibliotekenes arbeid for bærekraftig utvikling er nært knyttet til det nye mandatet de fikk i 2013, som gav dem et nytt ansvar som uavhengige møteplasser og formidlingsarenaer. På samme tid kom nye utfordringer for prinsippet om nøytralitet på bibliotekene: Hvem skulle slippe til på arenaene deres, og hvordan skulle mer eller mindre kontroversielle grupper vurderes? En løsning har vært arrangementer hvor skarpe synspunkt møter motstemmer i debatt.

Folk i lenestoler på samtale-arrangement på et universitetsbibliotek. — Om akademisk ytringsfrihet på arrangementet UiT Samtaler i vår på UB ved UiT i Tromsø. Foto: Jørn Berger-Nyvoll / UiT

– Når det gjelder klima- og miljøsaken har bibliotekenes strategi vært å forholde seg uavhengig til ren politikk. De ønsker ikke å være et talerør for SV eller MDG når det gjelder klimasaken. Bibliotekene har løst dette med å fronte dagsaktuelle spørsmål innen naturvern, overforbruk og resirkulering. Profilen deres er veldig tydelig som en miljø- og klimavennlig organisasjon, så kan man spørre seg om dette er nøytralt? Sier Solum og svarer selv på spørsmålet:

– Jeg tror det er viktig for bibliotekene å ha et bevisst forhold til nøytralitet, fordi det kan komme situasjoner i fremtiden hvor klima- og miljøengasjementet blir utfordret i større grad. I vårt naboland ser vi at Sverigedemokraterna tester bibliotekenes arbeid for integrering. I mange land raser debatten om kjønn og mangfold i bibliotek. Vi er heldige som har godt finansierte og uavhengige folkebibliotek. Nøytraliteten verner om arbeidet, men kan også være et hinder for mer progressiv og aktivistisk praksis, sier Solum.

Idealisme og showroom

Inngang til sentral for gratis utlån av turutstyr. — BUA-sentralen TURBO i Tromsø sentrum er åpen for alle som ønsker låne tur- og fritidsutstyr gratis. Foto: Anniken Førde / UiT

Mens bibliotek i alle norske kommuner har en lovpålagt status og finansiering, har ikke BUA-sentralene samme type ordninger. Derfor er de ofte avhengige av kommunal støtte og politisk oppslutning, som igjen aktualiserer spørsmålet om nøytralitet og aktivisme.

– Særlig når det gjelder muligheten til å utfordre bruk-og-kast-tankegangen og virkelig redusere forbruket av sport- og fritidsutstyr. Jeg ser at det ofte foregår et tett samarbeid mellom flere BUA-sentraler og sportsbutikker som ønsker å synliggjøre sine produkter. Her kan det oppstå et paradoks hvis BUA-sentralene fungerer som showroom for butikkene, sier Solum.

Han understreker samtidig at sentralene jobber hardt med gjenbruk og resirkulering, og får mange barn og unge i fysisk aktivitet med gratis utstyr.

Sprer ideer og impulser

Mann poserer foran furuskog. — Ifølge Solum har Norge hatt en formidabel utvikling i grønne deleordninger. Bibliotek og BUA-sentraler fungerer som viktige nav for deling, samarbeid og et mer bærekraftig forbruk i lokalsamfunnene.Foto: Espen Sørsdal Eriksen / UiT

Utviklingen med grønne og bærekraftige deleordninger har vært formidabel her i Norge, ifølge Solum. Han mener mye av suksessen skyldes bibliotekenes infrastruktur, som sammen med BUA-sentraler blir sterke nav for mer variert delekultur blant folk og i lokalsamfunn.

– Ideer utveksles og inspirasjon hentes fra utlandet. Samarbeidet mellom brukere og frivillige organisasjoner er også positivt og får flere til å delta. Mange er motivert av ønsket om et mer bærekraftig forbruk, sier Solum.

Kilde: “The Sustainable Sharing Infrastructure: A sociological exploration of how Norwegian public libraries and BUA outlets contribute to sustainable development and upscaling of collaborative consumption.” Av Espen Eigil Barratt-Due Solum på Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning ved UiT Norges arktisk universitet.

Stor bibliotekrom med barneskoleelever og forskere. — Vinnar av Abelprisen, Luis Caffarelli, møtte 5. klassinger på biblioteket i Tromsø sentrum i 2023. Foto: Kjetil Rydland / UiT

Østerbøl , Roy-Morten roy.m.osterbol@uit.no Kommunikasjonsrådgiver

Publisert: 13.08.26 10:22 Oppdatert: 17.08.26 14:24

Klima Samfunn og demokrati