Russlands krigføring mot Norge skjer i det skjulte

– Vi har en økende konfrontasjon mot Norge fra Russland, sier Kari Aga Myklebost, professor i russisk historie ved UiT.

Hun deltar under Arendalsuka for å beskrive hvilke trusler Norge står overfor, og hvordan Russland opererer under terskelen for åpen krig.

Myklebost deltok på arrangmentet "Militære og sammensatte trusler i nord: Hva må Norge forberede seg på?".

Paneldebatt — Andreas Skjold-Lorange, fagdirektør fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet (fra venstre) Kari Myklebost, professor i Russlandstudier, Njord Wegge, professor, Krigsskolen, professor 1 ved UiT og viserektor for utdanning, Jonas Stein, som var den som ledet debatten. Foto: Vanja Ulfsnes

Ifølge Myklebost har presset økt etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina i 2022.

– Russland har trappet opp de hybride truslene fordi Norge og Vesten støtter Ukraina. De oppfatter dette som fiendtlig, sier hun.

Andreas Skjold-Lorange, fagdirektør fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet, ønsker at alle kommunenen i Norge skal være mer forberedt på en eventuell krig.

– En del kommuner tenker at de er små og ubetydelig, men det vi har sett fra Ukraina er at de angriper alt, sier Skjold-Lorange.

Systematisk påvirkning

Myklebost sier påvirkningsarbeid fra Russland er godt etablert i Norge.

Kari Myklebost på Arendalsuka Foto: Vanja Ulfsnes

– Vi har sett systematisk russisk påvirkning fra 2014, både gjennom større operasjoner og enkeltpersoner som jobber langsiktig, sier hun.

Hun peker særlig på Nord‑Norge som utsatt, og på personer i offentligheten som politikere og journalister.

– De norske nordområdene er særlig utsatt fordi regionen er strategisk viktig for Russland.

– Russiske aktører har jobbet systematisk for å svekke oppslutningen i den nordnorske opinionen om sanksjonspolitikken mot Russland , sier hun.

Etter 2022 har Russland i økende grad brukt såkalte proxyer, enkeltpersoner som tilsynelatende er uten tilknytning til russiske myndigheter, både til påvirkning og informasjonsinnhenting.

– Dette er et generelt mønster i Europa som også gjelder Norge, sier Myklebost.

Etter fullskalainvasjonen har fiendtlige aktiviteter utført av den russiske staten i økende grad blitt avdekket og møtt med mottiltak fra vestlige land, og da er proxyer nyttig fordi de gjør det mulig for Kreml å projisere makt samtidig som statlig involvering kan benektes, forteller Myklebost.

– Bruken av ikke-statlige aktører er forankret i Russlands strategiske kultur, med røtter tilbake til sovjettiden og KGBs praksiser.

Spionasje og sabotasje

Det er en økt aktivitet knyttet til spionasje og sabotasje de siste årene.

– Russland bruker sivile fiskefartøy, fraktefartøy og forskningsskip til etterretning, sier Myklebost.

Hun viser til både cyberangrep og sabotasje mot infrastruktur.

– Slike angrep kan skape store kriser i et digitalt samfunn som vårt, sier hun.

Jamming og spoofing – den nye normalen

Jamming og spoofing er det det mest normaliserte russiske aktiviteten, og har blitt den nye normalen ved grenseområdene nord i Norge.

Jamming forstyrrer GPS-signaler, og spoofing sender falske posisjoner.

Flyvende småfly — Piloter i Nord‑Norge må lære å navigere uten GPS, sier Myklebost. Bildet er fra pilotutdanningen ved UiT. Foto: Håvard Mjøen

– Dette er potensielt farlig og kan lede til ulykker både for båt- og flytrafikk, særlig i vinterhalvåret når det er mye dårlig vær, sier Myklebost.

Piloter i Finnmark opplever hyppige forstyrrelser, og norske myndigheter kartlegger omfanget.

Når norske myndigheter tar opp problemet med Russland, får de beskjed om at tiltakene skal beskytte Russlands militære kapasiteter mot Ukraina.

– Forskere og media har et ansvar

Myklebost mener det offentlige har et ansvar.

– Forskere og media har et ansvar når det gjelder russiske hybride trusler, vi må snakke om det og skrive om det, sier Myklebost.

At vi lærer oss å gjenkjenne de russiske virkemidlene mener Myklebost er viktig.

– Vi tenker at Norge lever i fred, men det vi ser er at Russland ikke opererer fredelig. De driver en konfrontasjon under terskelen for krig, sier Myklebost.

På Arendalsuka har Myklebost med UiT løftet frem trusselbildet Norge står ovenfor i nord.

– Vi må forberede oss på det verste mulige senario, sier Njord Wegge, professor på Krigsskolen og professor I ved UiT.

Myklebost mener påvirkning og andre hybride trusler må møtes med debatt.

– Vi må bygge motstandskraft for å sikre Norge og å bevare det norske demokratiet, sier Myklebost.

Ulfsnes, Vanja vanja.e.ulfsnes@uit.no Senior kommunikasjonsrådgiver

Publisert: 11.08.26 18:30 Oppdatert: 11.08.26 18:25

Arktis Geopolitikk Samfunn og demokrati