Folkerettseksperten forsker ikke for andre forskeres skyld

Tidligere i år vant Sondre Torp Helmersen UiT-prisen 2025 til yngre forsker for blant annet sin imponerende merittliste og sitt fremragende forskningsarbeid. I dag jobber han som professor i rettsvitenskap ved Det juridiske fakultet på UiT Norges arktiske universitet og har folkeretten som sitt ekspertområde. Opprykk til professor fikk han i en alder av kun 35 år.

mann, svart geser, har briller, holder diplom, grønn, naturbakgrunn, tulipaner, gress, trær — Under UiTs Årsfest i mars i år ble Sondre tildelt UiT-prisen til yngre forsker 2025. Her med diplomet sitt. Foto: Charlotte Buksrud / UiT.

Han har også rukket å ha hatt flere lederroller på sin nåværende arbeidsplass, og forskningen hans har hatt betydelig innvirkning i norske og internasjonale domstoler, fra FNs folkerettskommisjon som har brukt forskningsfunnene hans i sitt arbeid, til Norges Høyesterett som endret rettspraksis etter at han viste at en høyesterettsdom fra 2004 om statsimmunitet ikke var i samsvar med nyere rettspraksis fra internasjonale domstoler.

Kort sagt er han en forsker som har fått til mye på relativt kort tid.

Jusstudier og juridisk forskning

Da Sondre gikk på videregående skole i Porsgrunn, jobbet han målrettet for å komme inn på jusstudiet. For han var jussen konkret, men ga rom for argumentasjon og diskusjon. Samtidig samlet den interessen hans for filosofiske spørsmål, internasjonal politikk, globale perspektiver og, ikke minst, mye tekst og mye, mye lesing.

Da han så kom inn på jusstudiet ved Universitetet i Oslo, tok det ikke lang tid før interessen for forskning formet seg. Han var ikke helt sikker på akkurat hva denne nysgjerrigheten skulle ende opp i karrieremessig, men det han visste var at han ville skrive en doktorgrad i rettsvitenskap.

Og slik ble det, etter hvert. Etter å ha fullført enda en master i Cambridge og jobbet en periode i rettsavdelingen til Utenriksdepartementet, ble Sondre stipendiat ved UiO.

Forsker på det få eller ingen har skrevet om

Doktoravhandlingen hans som han disputerte med i 2018 handler om hvordan Den internasjonale domstolen (ICJ) anvender rettskilder som litteratur. Interessen for rettskilder og folkerettslig metode har fulgt han videre siden den gang. I dag er dette hovedfokuset i forskning hans, men han forsker også på flere andre temaer innenfor folkeretten.

– Man har begrepet generalist i folkeretten, og jeg er nok det. En som kan litt om alt, sier Sondre.

Han undersøker hva som ikke har blitt skrevet om innenfor rettskildene og forsøker å finne svar på de spørsmålene som trenger avklaring. Særlig folkerettens stilling innenfor norsk rett er noe han har jobbet en del med i den siste tiden.

– Der har jeg sett at det ligger mye som ikke er avklart. Vi prøver å tolke norsk rett i lys av folkeretten. Og så må folkeretten gjennomføres i norsk rett. Og det kan gjøres med inkorporasjon og transformasjon. Men hva skjer i praksis i ulike tilfeller? Hvordan forholder de reglene seg til hverandre? Når man går inn i det, så stopper kunnskapen veldig fort, fordi det ofte ikke er noen som har skrevet om det.

Forskning som påvirker samfunnet

En viktig drivkraft bak forskningen til Sondre, er at den har en reell nytte for praktikere innenfor det juridiske feltet.

– Hvis forskningen bare er for andre forskere, så syns jeg det blir kjedelig. Da ville jeg heller jobbet utenfor akademia. At det er forskning som kan brukes av noen, syns jeg er meningsfullt.

– Forskningen skal ha en nytte også ellers i samfunnet?

– Absolutt, noe som en dommer for eksempel kan bruke i avgjørelsen i en sak, eller som kan brukes av en diplomat som trenger noe i en forhandling. At man kan slå opp i min artikkel, og så se at her har vi noe vi kan ta i bruk.

Henter inspirasjon fra tiden i UD

Da Sondre var ansatt i Utenriksdepartementet, jobbet han med mange ulike folkerettslige spørsmål som regjeringen trengte å finne ut av. Erfaringene og innsikten han fikk i perioden sin ved UD, har vært til stor nytte for ham i hans forskningskarriere.

– Det å ha jobba i UD er en veldig stor fordel for meg som forsker. I hvert fall mener jeg det, for da har jeg litt erfaring med hva som faktisk etterspørres der ute av folkerettslig kunnskap. Og nå har jeg mulighet til å lage den type forskning i min jobb på universitetet, forteller Sondre.

Er folkeretten på dødens sti?

Som folkerettsekspert i denne tids konfliktfylte, geopolitiske verden, må Sondre bevege seg i et utfordrende landskap der folkerettens rolle er under stadig press fra flere hold. Er det riktig å tro at folkeretten mister sin institusjonelle funksjon og legitimitet i verdenssamfunnet, og at det nå er stormaktenes egeninteresse som rår? Dette tror ikke Sondre, helt.

– Jeg har hørt folk som sier at folkeretten er død. At det nå bare er stormakter og krig og forhandlinger og press. Men det jeg har inntrykk av da, er at folk tenker på maktforbudet, som gjelder når stater angriper hverandre. Men folkeretten er mer enn maktforbudet. Folkeretten er jo utrolig mye rart, sier Sondre.

Han forklarer at folkeretten også omfatter et mylder av konkrete regler og traktater som er helt sentrale i våre hverdagsliv. For eksempel er organiseringen av vanlige rutefly som går mellom destinasjoner i ulike land, underlagt folkeretten.

– Her er det traktater og regler som er skapt på et internasjonalt nivå. Jeg aner ikke hva alle heter eller hva de sier, men de ligger der. Alt dette er ganske uoversiktlig, det er ingen mennesker i verden som har full oversikt over all folkerett. Å si at folkeretten er død, tenker jeg blir en veldig sterk påstand i lys av det, for da mister vi jo veldig mye.

Likevel erkjenner han at det er noe ved maktforbudet som er helt grunnleggende for folkeretten.

– Maktforbudet ligger til grunn for mye annet i folkeretten – mange av de andre reglene fungerer jo ikke hvis man ikke forutsetter at det er ulovlig å angripe andre stater. Men maktforbudet respekteres jo i stor grad av de aller fleste statene i verden. De aller fleste statene er jo ikke i krig med andre stater.

Om folkeretten virkelig hadde mistet legitimitet og blitt borte, tror Sondre at den i en eller annen form helt naturlig ville oppstått på ny.

– Jeg tror hvis folkeretten hadde dødd, altså hvis alle hadde vært enige om at den hadde forsvunnet, så ville den blitt gjenskapt ganske fort, fordi den trengs. Man må ha noen spilleregler mellom statene for hvordan de skal forholde seg til hverandre. Og det ser man også hvis man går langt tilbake i historien. Mennesker har jo delt seg inn i grupper, og de gruppene må snakke med hverandre og forholde seg til hverandre. Man kan ikke ha en menneskelig sivilisasjon, tenker jeg, uten noe som ligner på folkerett.

Folkerettens to grøfter

Pragmatisme fremfor idealisme er utgangspunktet til Sondre i hva som angår folkerettslige spørsmål. Han fremhever særlig en bok som fortsetter å være en kilde til inspirasjon som heter From Apology to Utopia, skrevet av den finske jusprofessoren Martti Koskenniemi i 1989. I dag står den som en av de mest sentrale bøkene i folkeretten.

– Koskenniemi snakker om at det er to grøfter som folkeretten kan falle i. Den ene grøfta er «apology», hvor man bare har unnskyldninger for det staten gjør. Uansett hva staten gjør, så finner du en eller annen begrunnelse for at det er lovlig, sier Sondre.

På den andre siden, forteller Sondre videre, finnes motpolen, altså utopien. Denne sier derimot at det ikke skal være noe negativt som skal skje med noen mennesker, og at dette er en rettslig plikt alle stater har.

– Man kan si at dette er en plikt, men det er ingen stater kommer til å bry seg om det, for det er ikke sånn verden fungerer. Så du må finne en mellomting. Jeg er kanskje litt farga av den tankegangen der, at man må balansere. Da kan det være vanskelig å endre på ting.

Samtidig er det noe stater som Norge kan gjøre.

– Da jeg jobba i UD, så jeg to konkrete tiltak som jeg tenkte Norge burde gjøre. Det ene var å anerkjenne Palestina. Det har Norge gjort. Det andre var å bli med i Kampala-tillegget i Den internasjonale straffedomstolen om forbud mot angrepskrig. Det har Norge foreløpig ikke gjort, men nå fins det et forslag om det som skal opp i Stortinget, utdyper Sondre.

Fungerer litt som religion

Folkerettens fremtid er i Sondre øyne betinget av vår evne til å verne om den. Hvis vi mennesker ikke respekterer den, så har den ingen verdi helt enkelt fordi vi ikke gir den verdi.

– Folkeretten er jo ikke noe som eksisterer utenfor hodene til de menneskene som lever på jorda. Så hvis folk slutter å tenke at folkeretten er viktig, så er den ikke viktig lenger.

– Det gjelder for all jus. Folk må tro på den for at den skal være reell. Det er litt som religion, egentlig.

Kortnytt fra Det juridiske fakultet

Buksrud, Charlotte Sofie charlotte.s.buksrud@uit.no Kommunikasjonsrådgiver