Urfolksrytmer, elvevandring og UiT-forskning på Riddu Riđđu

Urfolksfestivalen Riddu Riđđu går i år av stabelen 8.-12. juli i Gaivuotna/Manndalen i Troms. I tillegg til urfolksmusikk, duodji, film, kunst og familieaktiviteter, byr festivalen på kunnskapspåfyll, sammen med UiT.

– Riddu Riđđu har i flere tiår vært en sentral samarbeidspartner for UiT - i forskning, undervisning og samfunnsdeltakelse. Den arenaen som festivalen er og skaper, har stor verdi for UiT-familien, sier Torjer Olsen, leder for senter for samiske studier ved UiT.

Camilla Brattland snakker på et arrangement, iført kofte fra Kåfjord. — Riddu Riddu er en arena for å sette idealer om bevaring av samisk og urfolkskultur ut i livet, sier forsker Camilla Brattland. Bildet er fra markering av samefolkets dag i 2024. Foto: UiT

Elveurfolk: hvordan bevare elver og kulturen?

Camilla Brattland er en av forskerne som bidrar. Hun forteller at UiT i år samarbeider med festivalen gjennom prosjektet Juogadit min máhtu – Sharing Our Knowledge. De har sammen satt opp et program om elveurfolk – som er årets nordlige folk på festivalen.

Programmet går over flere dager og begynner med et faglig program for deltagende elveurfolk onsdag 8. juli. Publikum vil få høre om arbeidet som gjøres med restaurering av elvene Njâuddam, Manndalselva og Columbia River, og hvordan Mi’kmaw folket har opprettet en egen forskningsinstitusjon for forskning på vassdrag i sine områder.

Torsdag 9. juli blir det en vandring langs Manndalselva, hvor Manndalen Jeger- og Fiskeforening vil fortelle om sine tiltak for å restaurere elveløpet. Den samiske forfatteren og joikeren Jalvvi Niilas Holmberg fra Utsjok har laget en egen joik til Tana-elva som han vil åpne festivalen med senere på dagen.

Seminarer om rettighetsspørsmål

Fredag 10.juli arrangeres to seminarer med søkelys på dagsaktuelle temaer og rettighetsspørsmål. Da handler det blant annet om hvordan elveurfolks rettigheter til sunne vassdrag kan løftes opp på internasjonalt nivå, og hva som skjer med samisk kultur når fisken blir borte i både elver og sjø. Her deltar Arktisk Råd, Sametinget, Samerådet, Bivdu, Joddu og flere i diskusjonene, sammen med UiT.

UiT har også en egen lavvu på området som kalles Riddu Siida, der publikum kan møte UiT- forskere.

Her kan du se hele programmet til Riddu Riđđu

Jobber med bevaring av urfolkskultur på hjemplassen

Brattland er selv fra Manndalen og har et nært forhold til festivalen.

– Riddu er min utvidede familie, og en arena for å sette idealer om bevaring av samisk og urfolkskultur ut i livet sammen med Riddu-folket, enten det er gjennom aktiviteter for barn og unge, for akademikere, politikere, byråkrater eller for den generelle festivalpublikummer.

– Å jobbe med Riddu fra min egen hjemplass gir både glede og arbeids-iver, og derfor passer UiTs visjon «eallju" – "arbeids-iver" på norsk – veldig godt inn på festivalen. Det er viktig at UiT er der for å fortsette å inspirere til å sette teori ut i praksis, og forme framtida sammen med Riddu-folket, sier Brattland.

Gir festivalen høyere himmel

Torjer Olsen mener også at det er viktig for festivalen at forskere bidrar.

Torjer Olsen holder foredrag, ikledd samisk kofte. — – UiT sitt arbeid med samisk identitet, politikk og språk blei tidlig en del av hva som gjorde festivalen til noe mer enn en grillfest. orjer Olsen er professor og leder for senter for samiske studier ved UiT. Bildet er fra markering av samefolkets dag i 2024. Foto: UiT

– UiT har med sine forskere og studenter bidratt til festivalen helt fra starten. UiT sitt arbeid med samisk identitet, politikk og språk blei tidlig en del av hva som gjorde festivalen til noe mer enn en grillfest. UiT sin kunnskap og UiT sine nettverk bidrar til å gi festivalen en høyere himmel, sier han.

Lokalsamfunn blir del av større verden
Olsen mener Riddu Riddu har en viktig rolle i samfunnet.

– Festivalen er viktig både for de samiske samfunnene gjennom å trekke linjer fra det lokale sjøsamiske, via det nasjonale og nordiske samiske, til det globale urfolksfeltet, og for samfunnet generelt i nord. Våre lokalsamfunn i nord blir en del av en større verden.

– Sjøl gleder jeg meg både til å delta på seminarer, møte folk og dele ut Árdnaprisen, sier Olsen.

Árdnaprisen overrekkes til den UiT-studenten som har skrevet den beste masteroppgaven innen urfolkstematikk.

Prosjektet Juogadit min máhtu – Sharing our knowledge er støttet av Norges Forskningsråd og New Frontiers in Research Fund, Canada. Les mer her: Sharing Our Knowledge

Moe, Trude Haugseth trude.h.moe@uit.no Senior kommunikasjonsrådgiver

Publisert: 26.06.26 15:00 Oppdatert: 26.06.26 15:09

Om UiT Samfunn og demokrati Urfolk