Hudpleie-hack nummer én er solkrem
Forskere forklarer hvorfor solkrem er det aller viktigste hudpleie-trikset. Og hva du absolutt ikke må gjøre hvis du vil ta vare på huden din.
Sosiale medier flommer over av gode råd og tips for å ha perfekt hud. Men hva er egentlig det aller viktigste for å ha sunn og frisk hud?
Ifølge Gøril Eide Flaten, som er professor i legemiddelteknologi ved UiT Norges arktiske universitet, så er hudpleie egentlig veldig enkelt.
– Du trenger kun tre produkter: En mild rens, fuktighetskrem og solkrem helst med faktor 30, sier forskeren.

Hun mener at solkrem er det aller viktigste for å ta vare på huden din på lang sikt. Også når du sminker deg og skal være ute.
Derfor har også mange vanlige ansiktskremer solfaktor i seg.
Solfilter under sminken
– Hvis du bruker sminke, legg hudkrem med solfilter først. Smør deg en stund før du går ut i sola. Da får kremen tid til å trekke litt inn og du er beskyttet når du går ut døra.
Hudpleie på 1-2-3:
- En mild rens – for å fjerne sminke og forurensning fra dagen.
- Fuktighetskrem – for å tilføre huden fuktighet, for å opprettholde beskyttelsesfunksjonen til huden.
- Solkrem med helst faktor 30 – for å beskytte mot UV-stråler fra sola som skader huden, gir aldringstegn og rynker. Og beskytter mot utvikling av hudkreft.
Eide Flaten forklarer at huden ligger utenpå kroppen for å beskytte oss mot omgivelsene. Og ansiktet er i en mer sårbar situasjon, fordi det er i konstant kontakt med omgivelsene. Derfor er det større risiko for å bli utsatt for forurensning, skadelig solstråling og andre ting i fjeset.
Solfilter beskytter mot UV-strålene som skader huden, gir aldringstegn og rynker. Og selvfølgelig også mot utvikling av hudkreft som jo er det aller alvorligste.
Ikke gjør dette!
Øystein Grimstad som er hudlege og forsker ved UiT er enig med Eide Flaten, men legger til et viktig råd:
– Om jeg skal velge ut et annet godt råd, så er det å ikke begynne å røyke! Både solbeskyttelse og det å la være å røyke vil gjøre at hudens aldringsprosesser går saktere og sjansen for å få hudkreft vil også reduseres, sier Grimstad.

Det er faktisk slik at alt som generelt er bra for kroppen også er bra for huden: trening, kosthold, vann, søvn, og å ikke røyke.
Men når det gjelder huden spesielt, så må vi passe på disse UV-strålene fra sola.
Og der er det samme regel som med andre livsstilsfaktorer.
Forebygger tidlig aldring
– Det er mye mer effektivt å forebygge enn å desperat prøve å fikse i etterkant, sier Gøril Eide Flaten.
Med solkrem så forebygger du tidlig aldring av huden din.
– Å forebygge er det aller beste. Det hindrer rett og slett av huden blir skadet. Da vil det være mindre behov for «anti-aging-produkter» som hevder de kan jevne ut rynker og slikt, sier Eide Flaten.
Sol er også bra for huden
Men er det ikke også bra for kroppen å få sol på seg? Vi trenger jo D-vitamin etter en mørk vinter i Norge.
– Huden har rollen som en viktig produsent av D-vitamin. Derfor kan noe soling være bra for totalhelsa, sier Øystein Grimstad.

Men D-vitamin kan man også få fra andre kilder som feit fisk og fiskeoljer.
– Om sommeren i Norge skal det relativt lite sol til for å stimulere til god D-vitaminproduksjon og dermed få fylt opp lagrene med D-vitamin, sier Grimstad.
Han forklarer at hvis man ser kun på effekter sol har på huden alene, så er de langt mer negative enn positive hos en person med normal hud.
– Hudhelsen til eldre personer er bedre hos de som har fått mindre soleksponering, enn de som har vært eksponert for mye sol, når man måler hudtykkelse og krefttilfeller, sier han.
Å smøre nok og ofte
Så hvordan skal vi smøre oss med solkrem i sommer?
– Å smøre seg med nok krem er en utfordring. Jo tjukkere du smører, jo bedre beskyttelse har du. For å få nok krem til hele kroppen, er det en god tommelfingerregel å bruke like mye krem som det er plass til å handa di, foreslår Gøril Eide Flaten.

Og hvor ofte skal vi smøre?
– Smør minst hver andre time hvis sola står høyt. Og hold deg gjerne unna sola midt på dagen! Det er de flinkere til i andre land, enn vi nordmenn er.
Leppepomade med solfaktor er også lurt. Leppene er nemlig også hud.
– Når det gjelder hvor og når tid vi bør bruke solkrem kan UV-indeksen (UVI) være et nyttig verktøy, mener Eide Flaten.
UV-indeksen et fint verktøy
UVI varierer avhengig av tid på året og hvor på jorda man befinner seg. Hvis UVI er på 3 eller høyere bør vi smøre oss, selv om det er overskyet.
I Norge kan dette være tilfelle i sommerhalvåret, mens på senhøst og vinter er UVIen alltid lavere enn 3 og vi trenger ikke solbeskyttelse.
UV indeksen kan sjekkes på YR for eksempel.
– Men hvis man har en dagkrem med solfaktor som man trives godt med, er det jo ingenting I veien for at man bruker den året rundt, selv om ikke solfiltrene er nødvendige på vinteren.
Men hvordan vi oppbevarer solkremen er også viktig for kvaliteten.
Ta vare på solkremen
– Solkrem bør oppbevares ved stabil temperatur. En bør derfor ikke la kremen ligge i sola på stranda, i bakruta på bilen eller i ytterlommen på sekken på påsketur, sier Eide Flaten.
Da kan kremen blir ødelagt. Da kan kremen virke kornete eller lukte litt merkelig.
– Skriv gjerne datoen på med tusj når du åpner en solkrem, da vet du akkurat når den ble åpnet når du henter den fram neste år, anbefaler hun.
De fleste kremer har et symbol med en åpen krukke som forteller hvor lenge kremen er holdbar, etter at den er åpnet.
– Kremen kan ofte brukes litt etter dette også, hvis den lukter normalt og ser fin ut. Men beskytter ikke like godt da, sier Eide Flaten.
Men det er bedre å bruke en solkrem som har vært åpnet litt lenge, enn ingen solkrem.
Sol kan være bra for de med eksem
Er det spesielle ting man må tenke på hvis man har eksem? Skal man smøre seg med solkrem som alle andre?
Mange blir jo ofte bedre fra eksem når det er sommer og sol, eller de reiser til sydlige strøk.
– Hos de med eksem, vil sol ofte være veldig bra. Sol har effekter som demper betennelsesprosessene som gir eksem. Mange med eksem har mindre kløe og roligere hud om sommeren, men der er også en del som har eksem som blir verre av soling, sier Øystein Grimstad.
Personer med eksem kan bli like fort solbrent som andre. Derfor anbefales solbeskyttelse som er tilpasset eksemhud.
-
Public Health - master
Varighet: 2 År -
Medisin profesjonsstudium
Varighet: 6 År -
Nordisk - årsstudium
Varighet: 1 År -
Pedagogikk - bachelor
Varighet: 3 År -
Bioingeniørfag - bachelor
Varighet: 3 År -
Informatikk, sivilingeniør - master
Varighet: 5 År -
Likestilling og kjønn - årsstudium
Varighet: 1 År -
Biomedisin - bachelor
Varighet: 3 År -
Psykologi - bachelor
Varighet: 3 År -
Ergoterapi - bachelor
Varighet: 3 År -
Fysioterapi - bachelor
Varighet: 3 År -
Radiografi - bachelor
Varighet: 3 År -
Samfunnssikkerhet - master
Varighet: 2 År -
Farmasi - bachelor
Varighet: 3 År -
Farmasi - master
Varighet: 2 År -
Psykologi - årsstudium
Varighet: 1 År -
Odontologi - master
Varighet: 5 År -
Tannpleie - bachelor
Varighet: 3 År -
Sykepleie - master
Varighet: 2 År -
Barnevern - bachelor
Varighet: 3 År -
Sosialt arbeid - bachelor
Varighet: 3 År -
Idrettsvitenskap - master
Varighet: 2 År -
Sosialt arbeid - master
Varighet: 2 År -
Vernepleie - bachelor
Varighet: 3 År -
Barnevern - bachelor
Varighet: 3 År -
Vernepleie - bachelor
Varighet: 4 År -
Ernæring - bachelor
Varighet: 3 År -
Videreutdanning i krisehåndtering og traumebehandling
Varighet: 1 År -
Videreutdanning om vold i nære relasjoner
Varighet: 1 År -
Videreutdanning i rus og psykisk helse
Varighet: 1 År -
Paramedisin - bachelor
Varighet: 3 År -
Nordisk språk og litteratur - bachelor
Varighet: 3 År -
Fysioterapi - master
Varighet: 3 År -
Aldring og geriatrisk helsearbeid - master
Varighet: 3 År -
Helsefaglig utviklingsarbeid - master
Varighet: 3 År -
Psykisk helsearbeid - master
Varighet: 3 År -
Helsesykepleie - master
Varighet: 3 År -
Jordmorfag - master
Varighet: 2 År -
Klinisk ernæring - master
Varighet: 2 År -
Velferdsendring - erfaringsbasert master
Varighet: 4 År -
Ph.d.-utdanning i helsevitenskap
Varighet: 3 År -
PhD Programme in Health Sciences
Varighet: 3 År -
Sykepleie - bachelor
Varighet: 3 År -
Psykologi profesjonsstudium
Varighet: 6 År -
Sykepleie - bachelor
Varighet: 4 År -
Samisk sykepleie - bachelor
Varighet: 4 År -
Trening, prestasjon og helse - bachelor
Varighet: 3 År -
Trening, prestasjon og helse, personlig trener - årsstudium
Varighet: 1 År -
Medisin profesjonsstudium - forskerlinje
Varighet: 7 År -
Psychology - master
Varighet: 2 År







