– Kan føre til store endringer i måten vi lærer på

Har universitetsmiljøer en fastlåst tankegang om undervisning? På en workshop ved UiT i Tromsø brukte deltakerne kroppslig og lekende læring for å tenke nytt.

Gruppebilde, fem personer, foran en projektorskjerm.
Deltakere på Living Lab-workshop: Soraya García (t.v.), Ana Ferreira, Laurent Wu, Ngoc Pham My Nguyen og Milèna Odile Marie Geneviève Gloinec. Foto: Kim Bredesen / UiT
Portrettbilde av Bredesen, Kim
Bredesen, Kim kim.bredesen@uit.no Rådgiver
Publisert: 17.06.26 13:47 Oppdatert: 17.06.26 14:39
Internasjonalt samarbeid Pedagogikk Studentliv / Studier

Forrige uke ble en workshop med tittelen «Living Lab: Putting the Students First» arrangert ved UiT i Tromsø. Der utforsket studenter, forskere og ansatte fra partneruniversitetene i EUGLOH-alliansen hvordan fremtidens klasserom kan se ut.

Living Lab-formatet bygger på både intensivt, selvstendig arbeid og gruppearbeid, der gode løsninger og ideer utvikles gjennom samarbeid i et «hackathon».

Portrettbilde
Christina Lentz, universitetslektor ved UiT. Foto: UiT.

– Deltakerne blir oppfordret til å tenke nytt og utfordre etablerte tankemønstre for å skape innovasjon og nye ideer for fremtidens utdanning, sier Christina Lentz, universitetslektor ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning. Sammen med Jørn Weines, førsteamanuensis ved UiT, Ressurssenter for undervisning, læring og teknologi (Result), har hun arrangert den andre utgaven av dette Living Lab-konseptet. De to har, i samspill med Kira Gama Rocha ved University of Porto, videreutviklet konseptet siden første gang det ble gjennomført.

Et viktig utgangspunkt for verkstedet har vært tverrgående ferdigheter som kritisk tenkning, samarbeid, kommunikasjon og lederskap. Med hjelp og støtte fra pedagogiske spesialister fra UiT, University of Porto og University of Paris-Saclay arbeidet deltakerne med konsepter som utvidet forståelsen av tverrgående ferdigheter: «systemisk tenkning», «kollektiv infrastruktur», «omsorg», «gjensidig avhengighet» og «forestillingsevne». På dette grunnlaget kunne de reflektere kritisk og dypt over begrepene, deres betydning, og hvordan de kan utvikles, styrkes og tilpasses undervisningen.

Portrettbilde
Jørn Weines, førsteamanuensis ved UiT. Foto: UiT.

Lekende og kroppslig læring

Lentz påpeker at universitetsutdanningen ofte fokuserer kun på kognitive prosesser og overser betydningen av å lære med hele kroppen og alle sanser. Weines legger til at de også har valgt å bruke lekende læring fordi det kan gi nye perspektiver i møte med en studiehverdag preget av sterkere resultatfokus og en risikounnvikende holdning.

– Vi vil at studenter og lærere skal se mulighetene som ligger i å leke, prøve og feile, reflektere og undre seg, sier han.

Living Lab: Putting the Students First

  • Workshopkonseptet er et samarbeid mellom UiT, Paris-Saclay og Universitetet i Porto.
  • 28 deltakere fra ni EUGLOH-partneruniversiteter deltok i Living Lab-workshopen som ble holdt i Tromsø i juni.
  • Der samarbeidet studenter, forskere og ansatte om å utvikle ideer for hvordan fremtidens klasserom kan se ut.
  • Workshopen hadde fokus på tverrgående ferdigheter som kritisk tenkning, samarbeid, kommunikasjon og lederskap.
  • Tre temaområder var sentrale under workshopen: lekende, kroppslig og overførbar læring.

Ifølge teamet er lek og kroppslighet to nært beslektede dimensjoner som gir muligheter i undervisningen.

– Det kan føre til store endringer i måten vi lærer på, hvordan vi samhandler med hverandre og med verden, og ikke minst hva og hvor mye vi lærer, understreker Lentz.

Bevisstgjøres om samfunnsansvar

Ved å åpne opp nye rom i undervisningen kan det også legges til rette for overførbar læring som kan tilpasses arbeidslivet.

– Målet er ikke bare å bedre tilpasse utdanningen, men å gå utover dette og sikte mot en helhetlig utdanning som forbereder studentene på å ta ansvar i samfunnet, sier Weines.

For ham er det viktig at deltakerne reflekterer over hvordan ulike underliggende motsetninger og spenninger påvirker undervisningen. Han skiller imidlertid tydelig mellom en instrumentell bruk av spillifisering — preget av konkurranse og poenggivning — og bruken av lek og spill for å skape et rom for forståelse gjennom å prøve og feile.

Gruppefoto
Deltakere på workshopen samlet på campus, ved UiT Tromsø. Foto: Kim Bredesen / UiT.

Tenker i nye retninger

– Vi bruker overførbare ferdigheter som en slags «brille» for å se på kroppslig og lekende læring i kurset, fordi vi mener at slike ferdigheter bør være en del av all læring. Fokuset ligger på innovativ, kritisk og systemisk tenkning som brukes til å utvikle utdanningskonsepter, sier Lentz.

Vi vil at studenter og lærere skal se mulighetene som ligger i å leke, prøve og feile, reflektere, og undre.

Hun mener universitetsmiljøer altfor ofte er fastlåst i etablerte tankemønstre om utdanning, og at studenter og ansatte ikke i tilstrekkelig grad oppfordres til å tenke i nye retninger. Lentz mener Living Lab-konseptet synliggjør begrensninger i etablert pedagogisk tenkning og oppfordrer studentene til å være modige, samtidig som de forblir realistiske.

Portrettbilde
Willian Souza, stipendiat ved Universitetet i Porto. Foto: Kim Bredesen / UiT.

– Universitetene bør støtte denne typen konsepter i større grad. Det kan bidra til at studenter og ansatte på tvers av generasjoner, stillingstyper og universitetstilhørighet bygger en ny forståelse av sin egen rolle, konkluderer Lentz.

Fikk ny innsikt

En deltaker på verkstedet var Willian Souza, stipendiat i utdanningsvitenskap ved Universitetet i Porto. For ham var det viktig å kunne delta i diskusjoner med kolleger fra flere land og med ulik bakgrunn.

Portrettbilde
Veronika Kysil, stipendiat ved Université Paris-Saclay. Foto: Kim Bredesen / UiT.
– Vi tok i bruk en kreativ metodikk innen samfunnsvitenskap som jeg synes var produktiv. Vi har lignende utfordringer knyttet til utdanning og undervisning. Ved å delta på verkstedet fikk vi mange muligheter til å utforske hva det innebar, påpeker Souza.

Veronika Kysil fra Université Paris-Saclay er både vitenskapsformidler og stipendiat ved CNRS i Frankrike. Hun var en annen som fikk en god opplevelse av å delta på verkstedet.

– Jeg ønsket å forstå hvordan vi kan presentere vitenskapelig arbeid på en ny og meningsfull måte gjennom å bruke lek og spill. Tilnærmingen i Living Lab-workshopen ga meg mye innsikt. Det er viktig å være nyskapende og tilby studentene en annen, mer kreativ tilnærming til undervisning, sier Kysil.

Bredesen, Kim kim.bredesen@uit.no Rådgiver
Publisert: 17.06.26 13:47 Oppdatert: 17.06.26 14:39
Internasjonalt samarbeid Pedagogikk Studentliv / Studier
Vi anbefaler