Da samisk ble redningen, og undergangen for Altas første lærerskole

I år markerer lærerutdanningen ved UiT sitt 200‑årsjubileum. I Alta ble det holdt en «historisk lunsj», der deltakerne fikk et glimt av den lange reisen som startet med Norges første lærerskole i Trondenes i 1826.

Håkon Rune Folkenborg og Lisbeth Bergum Johanson, begge dosenter for lærerutdanningen på UiT, ga oss historien om Altas første lærerskole.

Samisk og kvensk verdsatt med høyere lønn

På 1800-tallet var kristendomsundervisningen veldig viktig i skolene. Men i de samiske og kvenske distriktene ble det dårlig med undervisning siden lærerne ikke snakket språket særlig godt.

– Guds ord måtte formidles på morsmålet til samene. Slik at de skulle få en inderlig kristen overbevisning, sier Håkon Rune Folkenborg.

Slik ble Alten lærerskole etablert i 1863.

Flerspråklighet var høyt verdsatt og lærere som snakket samisk eller kvensk fikk bedre lønn.

Lærerutdanning kostet penger på den tiden, men det fantes en løsning for dem som ikke hadde råd.

– Det ble opprettet friplasser for dem som forpliktet seg til å undervise i samisk i sju år etter endt utdanning, forteller Lisbeth Bergum Johanson.

Ordningen ble flittig brukt i Alta.

Alt tydet på suksess for Alten lærerskole. Samer og kvener ble utdannet og fikk lærerstillinger i distriktene.

Men det skulle komme for en dag at de nye lærerne fra Alta var så dårlig i et av fagene at det ble starten på slutten for den nye lærerskolen i Alta.

Norskkunnskapene felte lærerskolen

Både myndighetene og avisene fikk etter hvert nyss om at norskkunnskapene blant de nyutdannede lærerne var for svake.

– Myndighetene vurderte skolens begrensede norskkunnskaper og konkluderte med at målet ikke kunne realiseres, sier Johanson.

De fleste som gikk på skolen, hadde ikke norsk som morsmål.

Dermed ble Alten lærerskole lagt ned i 1870, etter bare sju år i drift. Fra nå av måtte lærerstudenter reise til Tromsø.

I Tromsø kom det nye regler som gjorde det vanskeligere for samer å få gratis skolegang.

– For å få lærerutdannelsen gratis eller friplass, var det en forutsetning for styrer av seminaret i Tromsø at de hadde god kunnskap i norsk, sier Bergum Johanson.

Dette ble en del av fornorskingspolitikken, og friplassene for samer og kvener ble avviklet i 1904.

I løpet Altens lærerskoles korte levetid rakk den å uteksaminere 24 elever. 20 av dem var samiske eller kvenske.