– For Europa er havet en avgjørende dimensjon

Nordområdene står nå i sentrum for økende geopolitisk oppmerksomhet. Stormaktrivalisering i Arktis, globale utfordringer som klimaendringer og teknologiske fremskritt, samt Sverige og Finlands NATO-medlemskap, har gitt regionen en ny strategisk betydning.

– Makt utøves i ulike «rom», av forskjellige kombinasjoner av aktører. De ulike maktkonstellasjonene har relevans for, og påvirkning på, det samfunnet vi lever i i dag, sier Gunhild Hoogensen Gjørv, professor i sikkerhetsstudier og geopolitikk ved UiT.

Hun mener derfor at situasjonsforståelse blant de ulike involverte er svært viktig.

– For Europa er havet en avgjørende dimensjon, noe som oftest er relevant i et klassisk geopolitisk bilde, særlig i sammenheng med «Rimland»-teorien som ble utviklet på 1940-tallet av Nicholas Spykman, uttaler Hoogensen Gjørv.

Teorien går blant annet ut på at kystområdene er viktigst for strategisk makt enn stater som ligger lengre inn i på kontinentet.

Rimland vs. Heartland

Før Spykman kom geografen Halford John MacKinder med påstanden at stater som ønsket å utvide sitt globale maktgrunnlag, var avhengige av å kontrollere det han betegnet som «Heartland» eller de indre regionene av Eurasia. Spykman og MacKinder la et viktig fundament for geopolitisk tenkning som preget strategiske diskusjoner under den kalde krigen.

I motsetning til «Heartland», hadde Spykmans teorier betydelig påvirkning på hvordan militære strategier ble utformet under den kalde krigen.

Dagens geopolitiske bilde har imidlertid blitt enda mer komplisert enn den gang.

Geopolitikken opererer i dag på flere domener enn de klassiske teoriene forutsatte – land, hav, verdensrom, det digitale rom og klimaendringer er alle integrerte dimensjoner i moderne stormaktrivalisering.

Gunhild Hoogensen Gjørv, professor i sikkerhetsstudier og geopolitikk ved UiT