Slik lager du beredskapshage

For noen generasjoner siden var det barnelærdom; i dag kan de færreste av oss dyrke egen mat. Det gjør oss sårbare i en krisesituasjon.

Men hvordan starter du opp en liten kjøkkenhage? Hvilke grønnsaker skal du velge, hva bør du vite om jord, gjødsel og temperaturforhold? Hva gjør du om du har en plen full av ugress – eller ikke en hage i det hele tatt?

Her får du gode råd fra Veronica Bergan, professor ved barnehagelærerutdanninga ved UiT. Hun har i en årrekke lært både studenter og ansatte i barnehager å lage kjøkkenhage.

Veronica Bergan, professor ved barnehagelærerutdanninga ved UiT. Hun har i en årrekke lært både studenter og ansatte i barnehager å lage kjøkkenhage. — Veronica Bergan, professor ved barnehagelærerutdanninga ved UiT. Hun lærer barnehagelærere og studenter å lage kjøkkenhage. Foto: Svein Erik Jamt.

Potet rett i plenen

Vi begynner med Bergans beste tips:

Hvis du bare skal dyrke én ting og ikke har all verdens tid:

– Sett potet rett i plenen! oppfordrer Bergan.

Selv om du har en plen full av ugress, så trenger du ikke luke og vende jorda. Teknikken kalles no dig av naturlige årsaker:

Du dekker en del av plenen med papp eller presenning, lager hull med et spett og setter poteter rett ned i plenen. Under dekket vil både gress og ugress visne og bli kompostert til jord, og du har fått en potetåker i løpet av sommeren!

– Alle får til potet, mener Bergan.

Potet trenger ikke så næringsrik jord, eller så mye jord.

– Har du gress, så har du jord, sier Bergan.

I tillegg kan jo som kjent poteten brukes til alt. Den har også mye næring, med både stivelse, karbohydrater, proteiner og vitaminer – noe som er viktig hvis man har lite mat.

– Det er ikke uten grunn at vi nordmenn stort sett overlevde på fisk og poteter før i tida, sier Bergan.

No dig: Den enkleste måten å dyrke poteter: dekk plenen med papp, og sett poteter rett i plenen! Foto: Veronica Bergan.

Prioriter proteiner og vitaminer

– I en beredskapshage bør man prioritere næringsrike grønnsaker over for eksempel salat, som har lite næring, understreker Bergan.

Alt av rotgrønnsaker, som nepe, kålrot, rødbeter og reddik, har masse vitaminer og viktige næringsstoffer.

Andre grønnsaker med mye proteiner, er store bønner, for eksempel hestebønner (også kalt fava- eller bondebønner). Hestebønner er sterke og lette å dyrke, har store avlinger og vokser fort.

Løk og gulrot er gode naboer

Løk er også fullt av vitaminer, fiber og antioksidanter og lett å dyrke for nybegynnere.

– Løk og gulrot er gode naboer, forteller Bergan.

Løken holder nemlig borte gulrotflua. Og mens løken vokser høyt i jordlaget, så vokser gulrota dypere ned i bakken, så de gir rom til hverandre.

Pallekarm med grønne vekster — Planting i pallekarm: Fiberduk nederst, så kompostert materiale, så jord. Foto: Veronica Bergan

Gulrøttene krever at man tynner plantene godt tidlig på sommeren, slik at de ikke står for tett. De liker litt varme i jorda og kan også bli angrepet av insekter, derfor bør man ha fiberduk over dem de første to månedene ute.

Bergan anbefaler også gressløk, seiersøk, ramsløk og løpstikke - de er næringsrike og enkle, fordi de er stauder – altså flerårige planter. Det betyr at når du først har satt dem i jorda, kommer de opp igjen, år etter år!

– Tenk også på lagring, råder Bergan:

Rotgrønnsaker, poteter og løk tåler langvarig lagring i en kjølig kjeller eller bod. Urter og gressløk kan tørke og lagres, og bær, rabarbra og grønnsaker kan selvsagt syltes, saftes eller fermenteres.

Bærbusker: dette liker de

Rips, solbær, bringebær og rabarbra er nokså lett å få til, og har masse vitaminer.

Bærbusker trenger nok næring og må helst slippe å konkurrere med andre vekster om næringen. Ofte tåler bærbusker godt med vind, lite sol og lave temperaturer. Dersom det er for mange greiner, så bærer de sjelden mye frukter. Da bør de beskjæres ganske kraftig. De liker heller ikke å stå for tett, for da kveler de hverandre.

Men unngå å gjødsle bærbusker for mye, da blir det bare mer bladverk og lite bær.

– God og levende jord er alltid bra for alle planter. I plantehullet har jeg ofte litt halvkompostert materiale (fjorårets blader og gress) i bunnen før jeg planter dem. Da får de en god start.

Kjenn dine lokale vekstforhold

Man kan dyrke grønnsaker de fleste steder i Norge, men man må kjenne til klimaforholdene der man bor og i sin egen hage.

I de nordlige delene av Norge, bør man dyrke i de luneste delene av hagen, helst en sørvestvendt vegg som er solrik og med lite vind.

Lenger sør i landet, blir kanskje disse stedene for varme, og man bør heller tenke mer skyggefulle områder av hagen.

En viktig del av beredskapen, er derfor å ha lokal kunnskap om dyrkingsforhold.

– Spill på lag med erfarne hobbygartnere i ditt nærmiljø, og få tips fra dem, er rådet fra Bergan.

Du kan også spørre i hagegrupper i sosiale medier eller kanskje ta dyrkingskurs?

Forleng sesongen ved oppal eller kjøp planter

Det går an å så rett i jorda i mai/juni. Men det beste er å forlenge sesongen ved å så frø og ale opp småplanter innendørs 6 – 8 uker før du planter ut. Da økes sjansen for sterke planter og god avling.

Før utplanting må plantene herdes, altså settes ut noen timer hver dag i en ukes tid. Det er ikke primært for at de skal tåle kulde, men fordi de må omstille seg til å tåle sollys (UV-stråler) og vind.

Hvis du er for sent ute til oppal i år, så får du også kjøpt ferdige småplanter på hagesentre eller hos lokale jordbrukere.

Jorda i hagen din er bra nok

Må man kjøpe masse dyr jord for å lage kjøkkenhage?

– Nei, mener Bergan.

Du kan stort sett bruke jorda fra hagen din eller få litt jord fra andre med hage.

Men du bør berike jorda du skal plante i med kompostert materiale. Alt av hageavfall bør tilbakeføres til jorda, altså komposteres.

Slik beriker du jorda

Det beste er om du kan ha en eller flere kompostbinger i hagen. Da får du god, næringsrik jord etter hvert.

Du kan også berike direkte i jorda når du planter.

– I pallekarmer pleier jeg å gjenbruke jorda fra i fjor, men jeg tilfører hageavfall nederst – blader, gress, planter, eller tang.

– Tang??

– Ja, du henter bare vanlig tang i fjæra, skyller den godt i en bekk for å fjerne saltvannet, og så kan du legge det nederst i åkeren, pallekarmen eller krukka, forklarer Bergan.

– Det er ypperlig gjødsel, direkte fra naturen – i stedet for fra hagesenteret, sier barnehagelæreren.

Hun forteller at vanlig hønsegjødsel er såpass sterkt at det kan «svi» røttene til plantene, så det bør faktisk legges i komposten og så brukes året etter.

Du kan også legge litt hønsegjødsel nederst i en plantekasse, med hageavfall og jord over.

Hvis du ikke har hage, så kan du plante i kasser, pallekarmer eller krukker på en balkong eller trapp. Legg fiberduk nederst for å unngå ugress, så hageavfall/tang og så jord.

Planter i kasser og krukker på veranda — Dersom du ikke har plen, men for eksempel balkong eller trapp, så kan du dyrke i krukker og kasser. Foto: Veronica Bergan.

Hvordan bli kvitt ugress?

Men hva med oss som har fullt av ugress i hagen?

– Du bør fjerne ugresset fra kjøkkenhagen din, men det er ikke så vanskelig når du vet hvordan, sier Bergan oppmuntrende.

Det fins to typer ugress: Det som sprer seg gjennom frø, og det som sprer seg gjennom røtter.

Frø-ugresset – f.eks. vassarve– er egentlig lettest å bli kvitt.

De er ettårige planter, som bare kommer opp én gang før de setter frø for å spre seg.

Trikset her er å fjerne dem før de blomstrer og får satt frø. Da kommer de ikke tilbake. Her er det tidlig innsats som gjelder!

Løvetann er også frø-ugress, men er mer krevende fordi den også kommer opp på nytt hvis den har etablert seg med rot. Her er det bare å dra opp hele rota. Det er lettest tidlig på sommeren. Men det kommer stadig opp nye løvetenner fra frø som har spredt seg, så her må du bare følge med, og røske i vei!

Rot-ugress – for eksempel geitrams, hestehov og skvallerkål – er stauder, det vil si at de kommer opp fra samme rot, år etter år.

– De er litt vanskeligere. De må rett og slett tas ettersom de kommer opp, og røttene fjernes når du har mulighet, sier Bergan.

Kasse med sesongens grønnsaker — Drømmer du om kjøkkenhage? Start forsiktig, og så kan du kanskje ende opp med en slik avling etter hvert? Foto: Ellen K. Bludd

Viktig for deg og andre

Har du nå blitt inspirert til å dyrke grønnsaker, men har hverken hage, balkong eller trapp til å dyrke på?

Husk at det mange steder fins andelsgårder, bydelshager eller andre felles dyrkingsprosjekter. Der kan du dyrke sammen med andre; det kan være både lærerikt, matnyttig og sosialt.

– Det er viktig både for deg, lokalsamfunnet og sikkerhetsmessig for Norge, at alle kan dyrke litt mat, sier Bergan.

Kilder:

Bergan, V., Nylund, M. B., Midtbø, I. L., & Paulsen, B. H. L. (2023). The teacher’s role for engagement in foraging and gardening activities in kindergarten. Environmental Education Research, 30(1), 68–82. https://doi.org/10.1080/13504622.2023.2181271

Bergan, V., & Laiti, M. (2023). Foraging Eco-ethology, Incentives and Motivations in the Kindergartens of Norway based on Sámi and Norwegian Cultures. Genealogy, 7(3), 57. https://doi.org/10.3390/genealogy7030057

Bergan, V., Krempig, I.W., Utsi, T.A., & Bøe, K.W. (2021). I Want to Participate—Communities of Practice in Foraging and Gardening Projects as a Contribution to Social and Cultural Sustainability in Early Childhood Education. Sustainability, 13, 4368. https://doi.org/10.3390/su13084368

Bergan, V., Eikeseth, U., & Holand, A. M. (forthcoming). Mulighetsrom for skolehagen som praktisk læringsarena – en kvalitativ innholdsanalyse av norske masteroppgaver 2020–2025. Norsk Pedagogisk Tidsskrift.

Moe, Trude Haugseth trude.h.moe@uit.no Senior kommunikasjonsrådgiver

Publisert: 22.05.26 14:30 Oppdatert: 22.05.26 15:08

Bærekraft Naturvitenskap Samfunn og demokrati