UiT i forskningsfront med historie og helse

Ved UiT kobler HistLab historiske befolkningsdata med moderne helseundersøkelser som Tromsøundersøkelsen og SAMINOR. Det plasserer universitetet i den internasjonale forskningsfronten.

Kvinne blir tatt blodprøve av på legekontor
Ved å koble historiske befolkningsdata med for eksempel Tromsøundersøkelsen, kan forskere undersøke hvordan historiske forhold påvirker helse på tvers av generasjoner. Foto: Marius Fiskum
Portrettbilde av Eidum, Espen Viklem
Eidum, Espen Viklem espen.eidum@uit.no Seniorrådgiver kommunikasjon
Publisert: 21.05.26 12:00 Oppdatert: 21.05.26 13:11
Helse og velferd Historie

Med nytt brukergrensesnitt og oppgradert nettside gjøres historiske befolkningsdata nå lettere tilgjengelig gjennom HistLab – både for forskere, skoleverket og folk flest som vil utforske egen slektshistorie.

Lanseringen av den nye plattformen er en viktig leveranse i et nasjonalt infrastrukturprosjekt som har mottatt mer enn 50 millioner kroner i ekstern finansiering gjennom to bevilgninger fra Norges forskningsråd – i tillegg til betydelige egenandeler fra partnerinstitusjonene.

Arkivverket, Norsk Regnesentral, Nasjonalbiblioteket, Statistisk sentralbyrå, Folkehelseinstituttet og UiT er blant de største bidragsyterne i utviklingen av befolkningsregisteret.

Mer enn 40 års erfaring

HistLab bygger videre på UiTs lange tradisjon for tilgjengeliggjøring av historiske befolkningsdata, med røtter tilbake til Registreringssentral for historiske data på 1980-tallet.

Norsk historisk befolkningsregister gjør det mulig å følge livsløpene til individer bosatt i Norge mellom 1801 og 1964 – fra fødsel til død.

Livsløpsdata koblet på tvers av generasjoner åpner for forskning vi tidligere ikke har kunnet gjøre

– Du kan følge hvert individ med navn og alt som hører med gjennom hele livsløpet. For Nord-Norges del får vi i tillegg et helt spesielt materiale, fordi etnisitet etter hvert ble registrert i folketellingene. Livsløpsdata koblet på tvers av generasjoner åpner for forskning vi tidligere ikke har kunnet gjøre, sier Hilde L. Sommerseth, professor i historisk demografi ved UiT og leder for HistLab.

Først ute med å koble historie og helse

Det som særlig plasserer UiT og HistLab i den internasjonale forskningsfronten, er koblingen mellom historiske befolkningsregistre og moderne helseundersøkelser som Tromsøundersøkelsen og SAMINOR.

– Det å koble historiske befolkningsregistre til moderne helseregistre er vi først ute med. Det er unikt i Norge, og egentlig også internasjonalt, sier Sommerseth.

Gjennom slike koblinger kan forskere undersøke hvordan historiske forhold påvirker helse på tvers av generasjoner.

Team HistLab. Fra venstre: Maisha Islam, Ingrid Hellem Nygaard, Doris Tove Kristoffersen, Trygve Andersen, Hilde Sommerseth, Lina Würfel, Bjørn-Richard Pedersen. Foto: Privat

Et eksempel er forskning på langtidsvirkningene av fornorskingspolitikken.

For Nord-Norges del ble etnisitet registrert på individnivå fra 1865. Når enkeltpersoner følges gjennom flere folketellinger, ser forskerne at samme person kunne være registrert som samisk i én telling og som norsk i den neste.

– Ved å sammenligne registrerte etniske driftere med personer som over tid er registrert i samme etniske kategori, kan forskere komme et steg nærmere svaret på hvilke helseeffekter fornorskningen har hatt på tvers av generasjoner – og fram til dagens etterkommere slik de er representert i SAMINOR, sier Sommerseth.

Hun legger til at én av stipendiatene ved HistLab allerede arbeider med tematikken, og at målet er å sikre ytterligere finansiering til forskningen.

Fra forskningsinfrastruktur til studiepoeng

Men HistLab er ikke bare for forskere.

UiTs nettbaserte kurs Slekta – den usedvanlige historien om vanlige mennesker har tiltrukket seg deltakere fra hele landet.

HistLab kan bidra til å sette livsløpshistorier i en større sammenheng. Her er Narvik torv fotografert 14. juli 1903, dagen Ofotbanen ble offisielt åpnet. Foto: Norsk Jernbanemuseum

– Registeret brukes aktivt i undervisningen, og det er svært gledelig å se at kurset treffer en bred aldersgruppe. Gjennom kurset lærer studentene å forstå små og usedvanlige livsløpshistorier i en større historisk og demografisk sammenheng. Her ser vi hvordan infrastrukturen også støtter UiTs mål om livslang læring, sier Sommerseth.

Humaniora inn i laboratoriet

Navnet HistLab er heller ikke tilfeldig.

– UiT har glimrende laboratorier for realfag og teknologi. Humaniora må også inn i dette laboratorieuniverset, sier Sommerseth.

På den nye plattformen finnes allerede digitale «laboratorieøvelser» der brukerne kan utforske alderspyramider, yrkesfordeling, sivilstatus og andre historiske data gjennom interaktive verktøy.

Målet framover er å gjøre HistLab til en ressurs også for skoleverket, med undervisningsopplegg tilpasset grunnskole, videregående skole og høyere utdanning.

– Særlig viktig er det at elever kan jobbe med historiske befolkningsdata fra sitt eget nærmiljø. Det skaper engasjement, forankrer identitet, og samtidig får man inn både historie, matematikk, statistikk og demografi, sier hun.

– Som å bygge Nidarosdomen

Sommerseth påpeker at HistLab er et stadig voksende prosjekt – og at arbeidet langt fra er ferdig.

– Å bygge et historisk befolkningsregister kan sidestilles med byggingen av Nidarosdomen. Det er monumentalt, og vil kreve kontinuerlig utvikling og restaurering i overskuelig framtid, understreker hun.

Likevel er ambisjonen tydelig: UiT skal fortsatt være et nasjonalt tyngdepunkt for historiske befolkningsdata.

– Dette er en del av universitetets arv helt siden begynnelsen av 1980-tallet. Det er noe UiT virkelig bør være stolt av, sier professor Hilde L. Sommerseth.

Eidum, Espen Viklem espen.eidum@uit.no Seniorrådgiver kommunikasjon
Publisert: 21.05.26 12:00 Oppdatert: 21.05.26 13:11
Helse og velferd Historie
Vi anbefaler