Papirbøker er beredskap

Johanne Raade, direktør for Universitetsbiblioteket (UB) ved UiT, advarer mot slike scenarioer i Bok & bibliotek. Hun mener at universitetsbibliotekene bør ta en tydeligere rolle i arbeidet med å styrke beredskapen i befolkningen mot desinformasjon og ensidig innhold.

Alvorlig kvinne med karakteristik blått maleri i bakgrunnen. — UB ved UiT har i dag 8 – 900 000 fysiske bøker i sine lagre. Dette tilsvarer cirka 25 kilometer med bøker, eller med andre ord avstanden fra Breiviklia til Ramfjorden. – Og den fysiske bokveien må bli enda lengre! Mener Raade. Foto: Jørn Berger-Nyvoll

– Beredskap er dessverre i vinden. Med Trump-administrasjonen i USA blir flere forskningsdatabaser ikke oppdatert lenger, samtidig har KI gjort det vanskeligere å vurdere hva som er gode kilder. Med papirkilder er man mer sikker i en usikker verden, forteller hun i kjelleren under Kultur- og samfunnsfagbiblioteket, omkranset av aktive studenter og de fargerike maleriene til Willibald Storn.

– De som tror at bibliotekene våre er folketomme, tar bare veldig feil, kommenterer Raade.

Viktigheten av upopulære bøker

På spørsmål om hvilke bøker som er ekstra viktig i beredskapssammenheng, svarer Raade umiddelbart: De bøkene som ikke er populære; de bøkene som blir destruert eller sensurert.

– Vi skal jo leve i en opplyst offentlighet. Våre studenter og forskere må ha tilgang til ulike perspektiver og meningsbrytninger, sier Raade og peker på amerikanske tilstander med foreldregrupper som krever at visse typer litteratur fjernes bibliotekene.

– Se på dokumentarfilmen Librarians, der ser du hvor pressa situasjonen er for mange bibliotekarer. Flere har blitt truet på livet for å ha bøker om kjønnsforskning eller med innhold fra Darwins evolusjonsteori.

Selv om det ikke er slike tilstander i Norge, er bibliotekene ved UiT bevisste på problematikken og har koblet seg på UiOs kampanje Forbudte bøker-uka Norge.

Truer ytringsfrihetens infrastruktur

I tillegg til at mye papirlitteratur er fjernet fra flere bibliotek på lærersteder, forskningsinstitutter og helseinstitusjoner, har det siden 2005 ikke vært en tydelig lov som sikrer at universitetene har egne bibliotek.

– Med andre ord eksisterer det hulrom i den nasjonale kunnskapsinfrastrukturen, som kan true akademisk frihet og generell ytringsfrihet i samfunnet, sier Raade.

Hun har sammen med Rikke G. Gjærum, prorektor for utdanning og Jonas Stein, viserektor for formidling, skrevet kronikk i Nordnorsk debatt om viktigheten av bibliotek med høy standard på universitetene.

PS. Kjenner du til UiTs nye samtalearena?

Les mer her om UiT Samtaler.

Østerbøl , Roy-Morten roy.m.osterbol@uit.no Kommunikasjonsrådgiver

Publisert: 20.04.26 12:12 Oppdatert: 20.04.26 15:02

Om UiT Samfunn og demokrati