– Jeg er aktivist gjennom kunsten

Britta Marakatt-Labba er en av Sápmis mest sentrale kunstnere. Hun er blant annet kjent for sitt arbeid med broderi, akvarell og litografi der hun tematiserer samisk historie, kultur og tradisjon. Hun var en del av den radikale Masigruppen (Mázejoavku) på 70-tallet og har gjennom sitt kunstnerskap fremmet miljøkamp og urfolks rettigheter.

Nå er hun utnevnt til æresdoktor ved UiT Norges arktiske universitet.

I begrunnelsen står det blant annet:

«Gjennom sin kunst har Marakatt-Labba bevart og fornyet samisk kultur, skapt kulturell bevissthet og miljøengasjement. Hun har også bidratt til UiTs samiske identitet.»

Hennes mest kjente verk Historja, et 24 meter langt broderi som skildrer samisk historie og det samiske verdensbildet, regnes som et av vår tids viktigste og mest sentrale kunstverk. Verket har sin faste plass på UiT i Tromsø og har vært utstilt ved verdensbiennaler og prestisjetunge museer.

Det kjennes veldig varmt i hjertet at jeg får denne æresdoktorutnevnelsen ved UiT.

dame med kofte som står foran kunstverk — – Å bli æresdoktor ved UiT betyr veldig mye, sier Britta Marakatt-Labba. Her avbildet foran sitt mest kjente verk Historja, i Solhallen i Teorifagbygget ved UiT. Foto: Jørn Berger-Nyvoll

– Å bli æresdoktor ved UiT betyr veldig mye fordi Tromsø er en by jeg alltid har vært i, helt siden jeg var barn, sier Britta Marakatt-Labba.

Kunstneren vokste opp i en samisk reindriftsfamilie i Sverige, med beiterettigheter i Norge. Når hun hver sommer flyttet til Rostadalen i Troms med familien og reinflokken i tre måneder, så dro de alltid til Tromsø i løpet av sommeren.

– Det er mitt nærområde, mitt andre hjem. Det kjennes veldig varmt i hjertet at jeg får denne æresdoktorutnevnelsen ved UiT, sier kunstneren.

Hun ble også tildelt æresdoktorat ved Umeå universitet i 2014.

Å finne sin kunst

Britta Marakatt-Labba ble utdannet ved Konstindustriskolen i Göteborg. Men det tok en stund før hun fant sin måte å lage kunst på, forteller hun.

– Da jeg begynte på kunstskolen hadde jeg bildene inni meg om samisk liv og samisk mytologi, sier Marakatt-Labba.

Jeg hadde sett kvinnene i lávvuen holde på med ulikt håndverk, derfor føltes det naturlig med broderi.

Hun ville bekjempe fordommer med sine bilder. Men hun visste ikke helt hvordan hun ville formidle det. Hun prøvde ulike metoder, helt til hun fant ut at broderi var hennes ting.

– Jeg hadde sett kvinnene i lávvuen holde på med ulikt håndverk, derfor føltes det naturlig med broderi. Det var noe jeg kunne sitte med og plukke med meg. Jeg kunne også få til linjene jeg ville ha, sier Marakatt-Labba.

nærbilde av broderi av samer som hersjer høy — Det tok en stund før Marakatt-Labba fant sin måte å lage kunst på. Men broderi var der hun følte seg mest hjemme. Dette er et utsnitt fra hennes kjente verk Historja som henger på UiT. Foto: Jørn Berger-Nyvoll/UiT

Billedkunstneren lager sirkulære bilder. Hun forklarer det med at hun har vokst opp med det sirkulære: lávvuen, bålet og åpningen i toppen av lávvuen der lyset kommer inn.

– Når man sitter i ring, da kommer alle fortellinger naturlig, sier kunstneren.

Ut av mørket

Marakatt-Labbas kunstneriske arbeid er preget av en dyp forankring i samisk kultur og tradisjon, samtidig som hun utfordrer og fornyer kunstfeltet. Hun veksler mellom det mørke og det lyse i sine bilder, og valget av farger er nøye gjennomtenkt.

I et broderi som handler om gruvedrift og naturinngrep, Dubbelspår fra 2024, er den siden av broderiet som illusterer gruvedrift sort. Det forklarer hun med at der det fins gruvedrift er det mørkt og skittent.

– Men ettersom vi mennesker er håpefulle – og det skal vi være, for ellers orker vi ikke leve, så er det litt mer gult og fargerikt på den andre siden av bildet, sier hun.

Vi må gjøre det beste ut av situasjonen, selv om det er mørke tider.

I et annet broderi, Ut ur mørkret, understreker hun at vi må tilpasse oss klimaet som er i endring.

– Vi må gjøre det beste ut av situasjonen, selv om det er mørke tider, sier Marakatt-Labba.

dame med samisk kofte som står på en scene — – Vi må gjøre det beste ut av situasjonen, selv om det er mørke tider, sier Marakatt-Labba. Foto: Jørn Berger-Nyvoll/UiT

Aktivist gjennom kunsten

Det kommer tydelig frem i verkene til Marakatt-Labba at hun er veldig opptatt av natur og klimaendring, og ikke minst overgrep mot natur, samiske samfunn og reindrift. Hun har brodert både Kautokeino-opprøret, Altasaken, gruvedrift og andre naturinngrep i sine kunstverk.

Du skal ikke føre rovdrift mot miljøet. Du skal ikke ta mer enn du trenger. Du må tenke på kommende generasjoner.

Til Stortinget leverte hun et bestillingsverk i 2022, Vintergatan, som viser både vindmøllene fra Fosen-saken og gruveslam fra Repparfjord, sammen med viktige samiske objekter.

Hun forklarer hvordan samisk tradisjonell naturbruk har fungert opp gjennom tidene.

– Du skal ikke føre rovdrift mot miljøet. Du skal ikke ta mer enn du trenger. Du må tenke på kommende generasjoner. Det er også det jeg vil si med mine bilder, sier kunstneren.

Ikke bare vakre

Bildene er behagelige å se på samtidig som de har et har referanser til alvorlige konflikter og voldelighet mot mennesker og natur. Hvordan klarer kunstneren denne balansegangen?

– Hvis du studerer bildene nærmere, så er de ikke bare vakre. Det er min plikt som kunstner å løfte disse budskapene fram, sier Marakatt-Labba.

nærbilde av broderi — Dette utstnittet fra Historja viser Kautokeino-opprøret, et religiøst-politisk opprør i Kautokeino (Guovdageaidnu) i 1852, der handelsmannen og lensmannen ble drept. Foto: David Jensen/UiT

Hun forteller at Utøya, der 69 ungdommer ble drept i 2011, var en hendelse som det var vanskelig å jobbe med fordi det var så følelsesmessig. Bildet Kråkorna, som hun laget i 1981, var også vanskelig. Dette bildet viser en flokk kråker som gradvis blir til politimenn, for deretter å med makt arrestere demonstranter under Altaaksjonen.

Hvis du studerer bildene nærmere, så er de ikke bare vakre. Det er min plikt som kunstner å løfte disse budskapene fram.

– Da jeg lagde dette bildet, så følte jeg at jeg var tilbake ved i Alta. Jeg kunne kjenne kulden av å sitte lenket sammen i snøen i Stilla og følelsen av å bli hentet av politiet, sier kunstneren.

dame med kofte som står på en scene med kunstverk i bakgrunnen — Britta Marakatt-Labba med sitt verk Kråkorna i bakgrunnen. Et bilde hun lagde etter at hun var med i Alta-aksjonen i 1981. Foto: Jørn Berger-Nyvoll / UiT

Hun er opptatt av å vise motstand gjennom kunsten. Og at dagens ungdom må lære om motstand.

– Ungdommene i Repparfjord, de gjør en sterk jobb. Jeg var aktivist da jeg var ungdom. Nå er jeg aktivist gjennom kunsten, sier Marakatt-Labba.

Litt hysteri

Vi sirkler oss tilbake til Historja, det 24 meter lange broderiet som henger på UiT. Det er bygget opp som en fortelling som kombinerer elementer fra et samisk mytisk univers, med referanser til samisk historie og hverdagsliv.

Det har etter hvert blitt et svært ettertraktet kunstverk, som tidligere har vært på lengre utlån til blant annet til Documenta 14 i Kassel, til utstilling i New York og til en stor utstilling om Marakatt-Labbas kunstnerskap på Nasjonalmuseet i Oslo.

Men hva betyr kunstverket for henne og hva tenker Marakatt-Labba om at kunstverket henger nettopp her på UiT?

– Altså verket betyr jo veldig mye for meg. Ettersom dette verket har fått såpass mye oppmerksomhet i Europa og uti verden, og har blitt stilt ut i New York og på alle mulige steder ute i Europa, så får det en slags gjennomslagskraft. Også tenker jeg at ettersom det tok 7 år for meg å lage dette, så jeg ikke så glad for at det er så få som får se det, sier kunstneren.

Vi er her. Vi er fortsatt her.

Hun tenker på de som kjører fra forskjellige land i Europa og kommer til Tromsø om sommeren, også sier de til henne: «Vi fikk ikke sett verket fordi dørene var låst!»

Derfor er kunstneren selv veldig glad for at Historja også skal vises på Nordnorsk kunstmuseum.

nærebilde av broderi av samiske lavvuer og reinsdyr — *Historja av Britta Marakatt-Labba*, et 24 meter langt broderi som skildrer samisk historie og det samiske verdensbildet, henger på UiT og regnes som et av vår tids viktigste og mest sentrale kunstverk. Foto: David Jensen/UiT

– Jeg forstod jo ikke da jeg holdt på med verket at det skulle bli så viktig. Det har jeg kun forstått de siste ti årene. Etter at det ble vist på Documenta 14, da ble det jo litt hysteri for min del. Det var så mange som ville låne det, ville kjøpe det. Men da måtte jeg si, det er ikke til salgs!

– Vi er fortsatt her

Historja ble laget på et oppdrag av KORO i forbindelse med utsmykkingen av teorifagsbyggene ved UiT i 2007.

– Det er klart at et sånt verk er veldig viktig på en institusjon som UiT. Her fins jo mange utenlandske studenter også, som kanskje blir interessert i samisk kultur og vil finne ut mer. Og da er det fint at det fins et slikt verk som kan brukes i undervisningssammenheng, sier Marakatt-Labba.

Hun er opptatt av at folk skal bli nysgjerrig på det samiske, og forteller at hun lager kunst for publikum fra hele verden. Hun vil vise at:

– Vi er her. Vi er fortsatt her, sier hun.

Marakatt-Labba har også undervist på Kunstakademiet ved UiT. Der hun blant annet har veiledet kunststudenter som tar både bachelor- og mastergrad.

– Jeg er spesielt glad for de mennene jeg hadde i gruppen der flere av dem valgte å fordype seg i broderi. Så det føltes veldig viktig for meg, avslutter kunstneren.

Se hele æresdoktor-forelesningen til Britta Marakatt-Labba her: Aktivist gjennom kunsten

Bludd, Ellen Kathrine ellen.kathrine.bludd@uit.no Kommunikasjonsrådgiver

Publisert: 27.03.26 11:00 Oppdatert: 27.03.26 15:03

Kunst og kultur Urfolk