En reise inn i polarnatten

En kald februardag står fem forskere fra UiT på isen i Ramfjorden, tre mil utenfor Tromsø. Solen klatrer knapt over fjelltoppene som omkranser fjorden, og landskapet er dekket av snø. Termometeret viser minus 14 grader. Rundt et stort hull i isen står forskerne samlet, klare til å teste utstyr som skal brukes på en av verdens mest ekstreme vitenskapelige ekspedisjoner.

Underveis skal forskerne lete etter spor som kanskje kan avsløre hvordan livet på jorden oppstod.

Tara Polaris — Ramfjorden har solid sjøis og ligger nært TromsøFoto: Jørn Berger Nyvoll/UiT

Lenger ute i fjorden borer Maxime Geoffroy flere hull i isen med en motordrevet drill. Ved siden av ham bruker Marion Sophie Prieler en issag for å løsne en stor isblokk. Hullet må være stort nok til å senke ned utstyr som skal samle plankton og fiskeegg under isen.

Geoffroy og Prieler klargjør hullet i isen. Foto: Jørn Berger Nyvoll/UiT

– Vi er her i Ramfjorden fordi det er nær universitetet og en jernvarehandel. Her kan vi prøve og feile, slik at vi unngår å gjøre feil når vi kommer til Polhavet, forklarer Geoffroy.

Maxime Geoffroy er førsteamanuensis ved UiT og forsker ved Memorial universitet i Canada, og leder forskningsprosjektet SEDNA, som er tilknyttet Tara Polar Station. Denne uvanlige farkosten er en forskningsplattform som skal fryses fast i havisen i Sibir og drive med strømmen gjennom Polhavet i åtte måneder, før den ender opp i Barentshavet, trolig sør for Svalbard.

Professor i marin økologi ved UiT Marit Reigstad har lang erfaring fra forskningstokt i polare strøk. Hennes kunnskap er viktig for teamet som jobber på isen. Hva kan gå galt på en ekspedisjon som Tara Polaris?

– Isen kan bryte opp, og vi kan miste utstyr. Det kan bli storm, og det kan bli vanskelig å jobbe ute. Folk kan bli syke. De er langt unna, men vi har en lege om bord. Instrumenter kan gå i stykker og slutte å fungere. Så det er høy risiko, høy gevinst, men slik er arbeidet i Arktis, sier hun.

En mental prøvelse

På isen i Ramfjorden er det greit å teste ut ulike arbeidsmetoder, men hvordan forbereder man seg mentalt på å være isolert og langt fra sivilisasjonen i åtte måneder?

– Alle tolv deltakerne gjennomgår grundige fysiske og mentale evalueringer. Vi hadde blant annet en fire timers samtale med en psykolog som er spesialist på slike ekspedisjoner, forteller Geoffroy.

Som ekspedisjonsleder har han ansvar for å lage arbeidsplaner som tar hensyn til polarnattens utfordringer.

– Vi deler arbeidet inn i halvdagsskift for å unngå utmattelse. I tillegg sørger vi for at alle får mulighet til å gå ut på isen hver dag, enten for trening eller arbeid. Rutiner er avgjørende for å holde oss mentalt friske.

Ramfjorden er stedet for å feile

Ved et annet hull i isen senkes en liten ROV eller undervannsdrone, kalt Blueye, ned i vannet. Den skal trekke med seg et tau under isen frem til det hullet som Maxime og Marion Sophie nettopp har laget. Senioringeniør Emily Joanne Venables styrer dronen med presisjon, til tross for dårlig sikt.

Geoffroy følger nøye med på hva hun gjør, for under ekspedisjonen skal han kunne operere dronen selv. Når dronen når frem, løfter Geoffroy den opp og fester tauet til en ramme med nett og flyteelementer.

ROVen er fremme ved hullet med tauet. Foto: Jørn Berger Nyvoll/ UiT

– Det er ikke like kaldt og mørkt her som i Polhavet, men forholdene er likevel krevende nok til at vi kan teste utstyret vårt, sier Geoffroy og fortsetter:

– Dette er stedet for å gjøre feil, slik at vi er klare når vi drar nordover.

Skal undersøke liv under ekstreme forhold

Geoffroy forteller at de har mange spørsmål som de ønsker å finne svar på.

– For eksempel: Finnes det egg og fiskelarver i det sentrale Polhavet? Reproduserer fisken seg der, eller driver de bare med strømmen? Vi skal også studere hvordan livet i havet tilpasser seg de ekstreme sesongvariasjonene.

Han forklarer at forskerne har en unik mulighet til å observere miljøet gjennom hele polarnatten og frem til våren.

Nett under vann — Nettet er trygt fremme ved hullet og blir løftet opp på isen. Foto: Emily Joanne Venables/UiT

– Vi vet at alger og zooplankton går i dvale i mørketiden, men de våkner raskt når lyset kommer tilbake. Vi ønsker å forstå hvilke gener og proteiner som aktiveres i denne prosessen. Dette kan gi oss banebrytende innsikt.

Kan isen gi svar på livets begynnelse?

En annen del av prosjektet handler om astrobiologi og livets opprinnelse.

– Liv kan ha oppstått i isen, forskere tror at det kan finnes liv under isdekket på Jupiters måne Europa. Så noen av forskerne skal studere antifryseproteiner og antifrysemekanismer som kan ha vært avgjørende for livets begynnelse, sier han.

I tillegg skal forskerne undersøke karbonkretsløpet og biokjemiske prosesser i Polhavet.

– Dette er bare noen eksempler på hva vi håper å oppdage, og potensialet for banebrytende funn er stort, sier Geoffroy.

– Det vil bli et krevende eventyr

Tilbake i Ramfjorden har forskerne klart å trekke nettet fra det ene hullet til det andre uten problemer. Geoffroy smiler fornøyd når utstyret løftes opp på isen igjen. Testen er vellykket, men han er fortsatt ikke helt klar for å dra nordover.

– Ser du frem til ekspedisjonen?

– Ja, selvfølgelig. Men det er to ting. For det første er det fortsatt mye arbeid og planlegging som gjenstår. For det andre er jeg fullt klar over utfordringene som venter, både logistisk, vitenskapelig og menneskelig. Jeg prøver å være realistisk, vel vitende om at dette vil bli krevende. Men samtidig er det et eventyr jeg gleder meg til, avslutter han.

Gruppebilde — Testgjengen fra UiT: Daniel Ludwig Vogedes, Emily Joanne Venables, Marit Reigstad, Maxime Geoffroy og Marion Sophie Prieler Foto: Jørn Berger Nyvoll / UiT

Se video fra testingen på isen i Ramfjord her:

Nyvoll, Jørn Berger jorn.b.nyvoll@uit.no Fotograf, redigerer

Publisert: 07.04.26 09:25 Oppdatert: 07.04.26 15:02

Arktis Hav Klima