Når havet blir sikkerhetspolitikk: UiT markerer Verdens havdag med havkonferanse

I en tid med økende geopolitisk spenning i nord samler UiT forskere, politikere og næringsliv til havkonferansen Blått Kompass i Tromsø 8.–9. juni. Konferansen åpner på FNs internasjonale dag for verdens hav og skal diskutere hvordan havområdene i nord påvirker Norges sikkerhet, beredskap og framtidige verdiskaping.

Blant deltakerne er blant andre leder av Stortingets utenriks- og forsvarskomité Ine Eriksen Søreide, representanter fra NATO, forskningsmiljøer og havnæringene.

– I en mer urolig verden må vi forstå bedre hvordan vi forvalter og beskytter havområdene våre. Havet er grunnlaget for Norges næringsgrunnlag, og utviklingen i nord får stadig større strategisk betydning, sier rektor Dag-Rune Olsen ved UiT Norges arktiske universitet.

I en mer urolig verden må vi forstå bedre hvordan vi forvalter og beskytter havområdene våre.

mann med dress og briller — Dag Rune Olsen, rektor ved UiT. Foto: David Jensen

Bakgrunnen er en verden i rask endring. Den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europas nærområder er blitt mer uforutsigbar, samtidig som havområdene i nord får økende strategisk betydning.

– Nord-Norge er viktig for NATO og EU fordi regionen utgjør den nordlige flanken i Europa. Samtidig er havområdene våre avgjørende for Norges identitet, økonomi og framtidige verdiskaping. Da må vi også vite hva det er vi beskytter – og hvorfor, sier Olsen.

Men sikkerhet i nord handler ikke bare om militærstrategi.

– Nord-Norge er ikke bare viktig fordi regionen er strategisk. Bosetting og levende samfunn i nord er et mål i seg selv. Derfor må sikkerhet og beredskap gå hånd i hånd med utvikling av sterke næringer og lokalsamfunn, sier han.

Samler forskere, myndigheter og næringsliv

Blått Kompass arrangeres i år for fjerde gang og er ett av UiTs prioriterte arrangementer i 2026. Konferansen er initiert og ledet av Senter for hav og Arktis ved UiT.

Arbeidet med årets konferanse gjøres i tett samarbeid mellom flere sentrale miljøer ved UiT, blant annet Senter for geopolitikk (GPS) og NCLOS – Norsk senter for havrett.

– Noe av det som gjør Blått Kompass spesielt, er at vi klarer å samle bredden av kompetanse ved UiT rundt noen felles spørsmål. Her møtes geopolitikk, havrett, næringsutvikling og samfunnsperspektiver på nordområdene, sier Sigri Stokke Nilsen ved Senter for hav og Arktis.

dame som står på en scene og snakker — Sigri Stokke Nilsen ved Senter for hav og arktis ved UiT. Foto: Kristoffer Lorentzen/Senter for hav og arktis

Hun peker på at mange av spørsmålene som nå reises i nord ikke kan forstås innenfor ett fagfelt alene.

– Vi ser store endringer samtidig: en mer ustabil geopolitisk situasjon, økt forsvarsaktivitet i nord, og langsiktige utfordringer knyttet til bosetting og næringsutvikling i kystsamfunnene. Blått Kompass er en arena hvor vi forsøker å se disse utviklingstrekkene i sammenheng, sier hun.

Starter på Verdens havdag

Konferansen åpner 8. juni, på FNs internasjonale dag for verdens hav.

Denne dagen arrangeres flere workshops der deltakerne kan gå dypere inn i konkrete problemstillinger knyttet til geopolitikk, havnæringer og samfunnssikkerhet.

Den 9. juni samles deltakerne i plenum til diskusjoner om blant annet Norges rolle i NATO og EU, kritisk infrastruktur til havs, havnæringene i totalforsvaret og utviklingen av robuste kystsamfunn.