Slik påvirker Russlands krig oss i Norge og i Arktis

– Russland driver ikke bare krig i Ukraina – de driver hybride operasjoner mot hele Europa. Det merker vi spesielt i nordområdene, som er en strategisk viktig region for Russland.

Det sier Kari Aga Myklebost, professor i moderne russisk historie ved UiT Norges arktiske universitet.

– Vi håpet lenge på at Russlands krigføring i Ukraina ikke skulle slå inn i nordområdene, som har vært en region preget av stabilitet. Men over de siste årene har det blitt tydelig at angrepet på Ukraina bare er én del av en bredere såkalt revansjistisk politikk fra russisk ledelse, sier hun.

Det betyr at de bygger opp om en aggressiv fortelling om tapt politisk prestisje som må gjenvinnes, og om at Russland har en historisk rett på områder utenfor statens grenser.

– Russland har blitt mer autoritært det siste tiåret – særlig siden 2022-invasjonen av Ukraina. Og vi står overfor det autoritære Russland også i Arktis, sier Myklebost.

Kari Aga Myklebost, professor i moderne russsisk historie ved UiT. Foto: Jørn Berger-Nyvoll/UiT

Hva er hybridkrig?

Russland driver såkalt hybridkrig mot andre nasjoner. Det betyr at de prøver å undergrave andre land ved å bruke skjulte metoder som gjør det vanskelig å vite hvem som står bak.

Her kan du se en video om Russlands hybride operasjoner i Norge.

Hvorfor driver Russland hybride operasjoner mot oss?

– Hybridkrig er en del av Russlands strategi for å svekke og destabilisere vestlige demokratier uten å gå til åpen konfrontasjon.

Et viktig mål er å få oss til å føle oss utrygge og skape polarisering.

– Klassisk splitt og hersk, sier Myklebost.

Slike metoder er billig, effektivt og vanskelig å beskytte seg mot.

Det brukes også for å teste hvilket handlingsrom Russland har, og for å finne svakheter som kan utnyttes senere.

Hvordan påvirker hybridkrigen oss vanlige folk?

Merker vanlige folk disse operasjonene?

– I flere nordiske land opplever vi økte sammensatte trusler i nord fra Russland som slår inn i vanlige folks liv, sier Myklebost:

Eksempler er forstyrrelser av GPS-signaler som påvirker flytrafikk, digitale angrep mot selskaper og myndigheter, og strategisk bruk av migranter som dirigeres mot grensene.

I tillegg ser vi sabotasje av viktig infrastruktur til havs, for eksempel sjøkablene mellom Svalbard og Norge.

Russland sprer også desinformasjon og konspirasjonsteorier, for eksempel gjennom sosiale medier.

– De sprer strategiske fortellinger for å påvirke andre staters politikkutforming i nord, sier Myklebost.

Putin driver såkalt hybridkrig mot Norge og vestilige land. Han ønsker å svekke og destabilisere vestlige demokratier uten å gå til åpen konfrontasjon. — Putin driver såkalt hybridkrig mot Norge og vestlige land. Han ønsker å svekke og destabilisere vestlige demokratier uten å gå til åpen konfrontasjon. Foto: Mostphotos

Hvordan påvirker krigen samarbeidet mellom land i Arktis?

Russlands krigføring har ført til brudd i viktige kontaktflater med de vestlige landene i Arktis.

For eksempel er Russland nå lite involvert i Arktisk Råd, der arktiske land samarbeider om felles utfordringer, som klimaendringer, hav og forurensning.

Vi ser nå et mer blokkdelt Arktis: Russland åpner sine arktiske områder for Kina og andre BRICS+-land (land i sør Russland samarbeider med: Brasil, India, Kina, Sør-Afrika, Egypt, Etiopia, De forente arabiske emirater, Iran og Indonesia)

Mens de europeiske arktiske statene forsterker sitt samarbeid seg imellom.

Stormaktene tar seg til rette

I tillegg har Trumps administrasjon i USA brakt stormaktsrivalisering til Arktis for fullt, ved at Trump gjør krav på Grønland.

– Dette bidrar ytterligere til blokkdeling og tenking i interessesfærer, sier Myklebost.

Det betyr at stormakter hevder å ha rettigheter utenfor egne grenser og tar seg til rette for å fremme sitt eget lands interesser, i stedet for internasjonalt samarbeid.

Slik har Putin også operert lenge.

Hvordan påvirker krigen vanlige russere i Arktis?

Russlands krig i Ukraina har også påvirket deres egen befolkning veldig negativt. Det gjelder både økonomi, demografi og politikk.

– Befolkningen i den russiske delen av Arktis føler konsekvensene av Russlands krigføring direkte på kroppen. Myndighetene prioriterer krigen over folks behov, sier Myklebost.

For noen uker siden var det for eksempel et flere dager langt strømbrudd over hele Kolahalvøya. I tillegg bryter veier, kommunikasjon og vannforsyning stadig sammen.

Inflasjonen i Russland er skyhøy – det vil si at pengene blir mindre verdt. Det er særlig merkbart for vanlige folk nå etter nyåret, da nye skatter og avgifter ble innført for å finansiere krigen og andre militærutgifter.

Russlands har også økt bruken av voldsmakt, kontroll og sensur overfor sin egen befolkning.

– For oss som sitter på utsiden og forsker på Russland betyr det at det er langt vanskeligere enn før å skaffe solid informasjon og gjøre gode analyser av russisk utvikling, sier historieprofessoren.

Moe, Trude Haugseth trude.h.moe@uit.no Senior kommunikasjonsrådgiver

Publisert: 18.02.26 08:00 Oppdatert: 17.02.26 14:56

Geopolitikk Historie Samfunn og demokrati