– Norge mangler en klar visjon

Ifølge analyser fra Statnett kan Nord-Norge stå overfor et kraftunderskudd i 2050. Samtidig har Norge forpliktet seg til å redusere klimautslippene med 55 prosent innen 2030 og med 90–95 prosent innen 2050.

Hvordan vil disse utfordringene påvirke Nord-Norge? Befolkningen i Finnmark har lenge levd med en kraftforsyning som har sterke begrensninger. Et svar kan være å bygge ut mer fornybar energi i form av vindkraft. Men å finne løsninger for utbygging av arealer som ikke fortrenger reindriftsnæringen eller går på bekostning av miljøhensyn, er i mange tilfeller vanskelig.

Nasjonal politikk og regionale prioriteringer bør samordnes, og regjeringen bør utforme en klar visjon på tvers av politiske agendaer.

Hvordan vi kan finne en vei videre, var tema under en paneldebatt på konferansen Arctic Frontiers kalt Empowering the Arctic: Reimagining Energy Security through Co-Creation and Collaboration.

I panelet deltok forskere fra UiT og Luleå tekniska universitet (LTU), som begge er partnerne gjennom The Arctic Six-alliansen. Deres forskningspartnere i Canada og Alaska var også i panelet. Andre som bidro med sine perspektiver var Sametingsrådet, Nibio og aktører i energibransjen som Troms Kraft, Fornybar Norge og Energi i Nord.

Kolliderende mål og agendaer

Under paneldebatten presenterte forskere ved UiT prosjektet Empower Arctic. De kartlegger løsninger for samarbeid og dialog og mellom blant andre energiselskaper, kommuner, samiske organisasjoner og miljøorganisasjoner i saker som omhandler nye energiprosjekter.

Berit Kristoffersen, førsteamanuensis ved UiTs Institutt for samfunnsvitenskap, mener det er avgjørende å løse det hun betegner som «policy gaps», som innebærer kolliderende politiske mål og agendaer.

– Nasjonal politikk og regionale prioriteringer bør samordnes, og regjeringen bør utforme en klar visjon på tvers av politiske agendaer, sier Kristoffersen.

Dialog og tillit

Hennes kollega Claudia Cheng, forsker ved samme institutt, peker på at en annen viktig nøkkel er meningsfull dialog og bygging av gjensidig tillit, noe som krever lange tidshorisonter. Hva slike prosesser innebærer, utforskes i prosjektet gjennom workshoper og intervjuer i Finnmark. På nasjonalt plan deltar blant andre masterstudenter i datainnsamling.

– Hvis Norge skal nå sine klimamål, må vi redusere energibruken, spesialt bruken av fossilt brensel. Det kan utvikles nye grønne industrier som kan ta over for olje og gass i god tid før næringen slutter å produsere, og det bør bidra til samfunns- og næringsutvikling i nord, sier Cheng.

Men hun påpeker at tilgangen til vannkraft er begrenset, og da er vindkraft det mest realistiske alternativet når det gjelder utbygging.

– Det har oppstått store konflikter om hvilke arealer som kan eller bør brukes. Det gjelder ikke bare reindriften, for vindkraft ses ikke på som sosialt akseptabelt i mange lokalsamfunn og nasjonalt har motstanden vokst kraftig. Det er viktig å komme frem til en felles løsning, legger Cheng til.

Personer som sitter på en scene mellom to skjermer. — Diskuterer tillitsbygging mellom utbyggere og lokalsamfunn. Gregory Poeltzer, dosent ved Luleå tekniska universitet er til venstre på fotoet. Foto: David Jensen / Arctic Frontiers.

Innovative fremgangsmåter

Gregory Poeltzer, dosent ved Luleå tekniska universitet, bidro også med nye perspektiver under paneldebatten. Slik han ser det, kan vi lære mye av hvordan gruveindustrien samarbeider og er i nær dialog med lokalbefolkningen.

Han fremhever Kirkenes som et eksempel på at et lokalsamfunn kan ha et konstruktivt samarbeid med en bedrift. Det mener han kom til syne da gruveselskapet spilte med åpne kort om sin virksomhet, og begge parter hadde en relasjon preget av gjensidig tillit og forståelse, selv i økonomiske nedgangstider.

– Det finnes mange eksempler fra gruveindustrien der myndigheter har skapt de rette politiske rammene som gir selskaper muligheter til å tilby insentiver til lokalsamfunn. De samarbeider med lokalsamfunn på innovative måter. Det kan handle om å styre en ny utvikling i fellesskap, eller gjennom å legge til rette for økonomiske eller miljømessige fordeler, sier Poeltzer.

Slik han ser det burde inntekter fra gruvevirksomhet brukes på å bygge opp goder som er viktig for lokalsamfunn. Det kan dreie utdanning, språkopplæring, idrett eller fritidsaktiviteter.

Prosjektet Empower the Arctic

Innovasjonsprosjekt som ledes av UiT-forskerne Claudia Cheng og Larry Mohammed.
Kartlegger nye løsninger for dialog og problemløsning knyttet til utbyggingsprosjekter av vindkraft i Nord-Norge.
Målet med prosjektet er å utvikle et verktøysett for å redusere konflikt i slike prosesser.
I prosjektet skal det utformes forskningsbaserte anbefalinger om blant annet hvilke tidspunkt og på hvilke måter energiselskaper og kommuner bør gå frem for tidlig involvering i energiprosesser.

Én løsning passer alle

På basis av sin forskning på gruveindustrien i Sverige konkluderer Poeltzer med at verken de politiske rammene eller lovverket er tilstrekkelig tilpasningsdyktige eller fleksible for å bygge broer mellom ulike rettighetshavere og lokalsamfunn.

– Det må være rom for å komme opp med løsninger som gir lokalsamfunn muligheten til å faktisk dra nytte av kraftutbygging på den måten de ønsker. Jeg tror dette er en av utfordringene når det gjelder fornybar energi. Beslutningene i denne sektoren tas i stor grad på nasjonalt nivå, noe som skaper en «én løsning passer alle»-tilnærming, understreker han.

Se mot Canada

Poeltzer mener Canada har kommet lengst med å forme politiske og lovmessige rammer som gir selskaper mulighet til å være innovative når det gjelder insentiver de tilbyr lokalsamfunn. For å kunne drifte et gruveselskap i Canada stilles det blant annet krav om å dele inntekter med lokalbefolkningen til velferdstiltak.

– I Sverige prøver vi fortsatt å lære av kanadierne, men vi er ikke der ennå. Selskaper og lokalsamfunn faller alltid tilbake på lovgivningen. Problemer og uenigheter ender opp i rettssystemet, i stedet for å prøve å kommunisere om hvordan man kan løse dem, avslutter han.

Bredesen, Kim kim.bredesen@uit.no Rådgiver

Publisert: 04.02.26 10:11 Oppdatert: 04.02.26 12:10

Arktis Energi Samfunn og demokrati