Herre min bart, det er november

Året har nådd sin nest siste måned og det betyr nevnte kampanjer, samt TV-serier som Psykodrama på TV 2 og NRKs Ølhunden Berit. Fellesnevner er menns helse, utenforskap og psykiske utfordringer.

Det kan virke som om menn sliter på alle nivåer for tiden – og at de heller ikke går til legen så ofte som de burde. Er situasjonen virkelig så ille? Stemmer dette bildet, eller uroer vi oss for mye?

Trygve Sølberg Ellingsen, fastlege i Trondheim og førsteamanuensis på Institutt for samfunnsmedisin ved UiT, er blant dem som er opptatt av tematikken og har skrevet en kronikk i Adresseavisen med tittelen Bartekampens bakside.

Han mener det finnes flere svar på spørsmålene om menns helse i vår tid.

Om Movember

Årlig kampanje som avholdes i november, der menn lar barten gro for å skape oppmerksomhet rundt menns helse.
Fokuset ligger på bevisstgjøring rundt prostatakreft, testikkelkreft, psykisk helse og forebygging av selvmord, og samler inn penger til forsknings- og støtteprogrammer.
Ordet Movember er en sammenslåing av ordene «november» og «moustache».
Bak kampanjen står Movember Foundation, som er en uavhengig internasjonal stiftelse.

– Vi vet med stor sikkerhet at menn går mindre til legen enn kvinner, noe blant annet Tromsøundersøkelsen viser oss. Men jeg tror kanskje dette handler vel så mye om sosioøkonomiske forskjeller som om kjønnsforskjeller, sier Sølberg Ellingsen, som også er medlem av forskningsnettverket om overdiagnostikk og bærekraft i helsetjenesten ved UiT.

Uheldig med utenforskap

Sølberg Ellingsens egen erfaring er at ressurssterke menn med gode jobber og stabile familieforhold, går like mye til legen som vellykkede kvinner. Han har ikke konkrete tall på dette, men opplever også at problemstillingene ofte er av samme karakter, som generell slitenhet og vanskelig hverdagslogistikk.

– På den andre siden har vi en del menn som lever i utenforskap i dag. De sliter ofte med arbeidslivet og lykkes ikke helt på kjærlighetsfronten. Mitt inntrykk er at disse mennene ikke så ofte går til legen. De er vanskelige å få tak i, de avlyser avtaler, de faller litt mellom.

Men dette gjelder ikke bare menn, ifølge Sølberg Ellingsen. Utenforskap finnes også blant kvinner med lav sosialøkonomisk status.

Denne gruppa, uavhengig av kjønn, er kanskje de som egentlig har størst risiko for å utvikle sykdommer og ofte allerede har mange helseutfordringer, og ikke minst har dårlig kontakt med helsevesenet.

– Mens de med gode forutsetninger i livet og ikke et veldig høyt symptomtrykk, er veldig flinke til å benytte seg av legene sine, sier Sølberg Ellingsen.

Ulike behov og erfaringer

Men hva med kjønnsforskjellene som blant annet Tromsøundersøkelsen viser? Sølberg Ellingsen peker på at en del sykdommer forekommer hyppigere hos kvinner enn menn, samtidig som de krever jevnlig oppfølgning av helsevesenet.

Kvinner må også gjennom flere helsekontroller i løpet av livet – sånn som svangerskapsoppfølging, livmorhalsprøver og etter hvert mammografiprogrammet.

– Dette gjør nok at kvinner i større grad er vant til at det å oppsøke helsevesenet som en naturlig del av livet.

På motsatt side av skalaen er det menn som sjelden tar kontakt med sine leger, også når det gjelder symptomer som burde vært fulgt opp for lengst.

– Det kan være tegn på alvorlig sykdom, som blod i avføringen, uforklarlig vekttap og brystsmerter i hviletilstand. Denne gruppa menn blir det mindre av i dag, men de finnes, og det er mer av dem enn kvinner. Hvorfor? Jeg vet ikke, sier han.

Fem om mannehelse

Vi tok en runde på campus ved UiT i Tromsø og spurte et knippe menn om hvor ofte de går til legen.

Portrettbilde av eldre mann — Steinar Hansen (72,5) er eksamensvakt og pensjonist. – Sist gang jeg var hos legen er halvannet år siden. Jeg går til legen når jeg føler for det. Jeg hadde en periode med en kul i hodet og måtte jevnlig på helsekontroll og undersøkelser. Etter at det ble skikk på kroppen, har det blitt betraktelig mindre besøk hos legene. Alt er greit nå. Foto: Jørn Berger-Nyvoll

Portrettbilde av voksen student. — Tor-Olav Bær (41) studerer årsstudium i nordsamisk og er snart ferdig med bachelor i sosialantropologi. – En gang annen hvert år kanskje. Jeg har ikke behov for flere legebesøk enn det. Jeg syter og klager ikke så mye, selv om jeg ikke er frisk hele tiden. Foto: Jørn Berger-Nyvoll.

Portrettbilde av mannlig student. — Kristian Greiner Ådnesen (33) er masterstudent i medie- og dokumentasjonsvitenskap og jobber deltid på Tromsø bibliotek- og byarkiv. – Kanskje en gang hver tredje måned. Jeg har vært helsefagarbeider i 14 år, og du kommer ikke ut av det yrket uten å kjenne det på kroppen. Jeg har jobbet med rehabilitering, slagpasienter og palliativ behandling. Det er krevende arbeid, som har gått ut over ryggen min. Foto: Jørn Berger-Nyvoll

Portrettbilde av mannlig universitetsansatt. — Jan Solski (41) er førsteamanuensis på Juridisk fakultet. – Kanskje to ganger i året. Jeg drar til fastlegen hvis noe er plagsomt, eller at jeg trenger en sjekk. Ofte får jeg ikke det jeg trenger og blir skuffet, men med tida pleier kroppen å ordne seg selv. Jeg tror det er lurt å følge jevnlig med på helsa, slik at man er forberedt og kan forebygge sykdommer. Foto: Adam Auklie

Portrettbilde av ung mannlig student, — Richard Hilmarsen (23) er femteårsstudent på lærerutdanningen ved UiT. – Jeg drar til legen alle fall et par ganger i året. Det handler om alt fra å få ulike legeerklæringer til å undersøke formen. Jeg tror det holder for min del, men oftere skader nok ikke - spesielt hvis man sliter med mental helse. Foto: Adam Auklie

Skeptisk til spesifikke kampanjer

Den årlige kampanjen Bartekampen fokuserer på at alle menn, uavhengig av risiko og symptomer, bør ta en PSA-test (prostatakreftscreening). Sølberg Ellingsen mener at dette er et råd som ikke støttes av forskning. Han understreker at det finnes menn som absolutt bør få tilbud om denne type test – de med en arvelig betinget risiko og som har familie hvor flere har hatt prostatakreft.

– Du kan si at vinninga langt på vei går opp i spinninga underveis. Ofte, hvis det er en gevinst med PSA-testen, er den usikker og sannsynligvis ganske liten. Da må vi stille oss spørsmålet: Er det virkelig her vi skal sette inn støtet og bruke store ressurser, eller kan vi få mer helsegevinst med samme ressursbruk på andre områder?

– Hva syns du om kampanjen Movember da?

Movember i seg selv, som setter søkelys på mannehelse, tenker jeg kan være positivt. Kanskje særlig i forhold til det menn kulturelt og historisk sett har skjøvet litt under teppet, nemlig psykisk helse. Å få mer åpenhet rundt problemstillinger som er sårbare, er fint for den enkelte og samfunnet som helhet.

Prioriteringer og røykeloven

Et sentralt spørsmål handler om hvor ansvaret for best mulig helsetilbud egentlig bør ligge – på et individuelt plan eller mer på et samfunnsmessig systemnivå? Sølberg Ellingsen mener at det må komme en prioriteringsdebatt innen helse i Norge.

– Men vi kan ikke ta den diskusjonen på fastlegekontoret hver dag; den må komme på politisk nivå. Vi kan beskrive sammenhenger mellom ting, vi kan gjennom forskning belyse problemstillinger, men det er ingen tvil om at et politisk tiltak som røykeloven er langt viktigere for forebygging av lungekreft enn den jobben vi som leger gjør i hverdagen, sier han og legger til retorisk:

– Kanskje sukkeravgift på brus, eller billigere grønnsaker ville vært lurt for samfunnet, siden slike grep antageligvis vil ha bedre effekt for flere enn det vi kan stille opp med én til én på fastlegekontoret.

Ikke alltid bedre med mer

Avslutningsvis peker Sølberg Ellingsen på at vi har fått et samfunn hvor de som strengt tatt har minst behov for helsehjelp, tar veldig stor kapasitet med undersøkelser som har lav eller ingen nytteverdi. Ironisk nok går dette på bekostning av svakere grupper som faktisk hadde hatt behov for mer støtte og oppmerksomhet fra helsevesenet.

– Hva med deg selv, går du ofte til din fastlege?

– Nei, jeg gjør nok ikke det. Jeg lener meg på den kunnskapen jeg har, nemlig at med mindre man har symptomer eller en stor risiko for å få en arvelig sykdom, er det egentlig best å holde seg unna legen. Vi vet at helseundersøkelser, blodprøver og andre tester på generelt grunnlag uten at man har konkret mistanke om sykdom, gir negativ effekt på helsen. Vi må tenke oss om og gjøre best mulige prioriteringer, for mer er ikke alltid bedre, svarer Sølberg Ellingsen.

Portrettbilde ute av fastlege. — – Vi i legestanden er egentlig aller best til å jobbe med syke personer, ikke så gode til å jobbe med folk som er friske. Forebygging av uhelse i stort, både psykisk og fysisk, er nok et litt uhensiktsmessig mandat for oss leger, mener Sølberg Ellingsen. Foto: Jørn Berger-Nyvoll / UiT

Steinar Hansen (72,5) er eksamensvakt og pensjonist – Sist gang jeg var hos legen er halvannet år siden. Jeg går til legen når jeg føler for det. Jeg hadde en periode med en kul i hodet og måtte jevnlige på helsekontroll - og undersøkelser. Etter at det ble skikk på kroppen, har det blitt betraktelig mindre besøk hos legene. Alt er greit nå.

Tor-Olav Bær (41) studerer årsstudium i nord-samisk og er snart ferdig med bachelor i sosialantropologi. – En gang annen hvert år kanskje. Jeg har ikke behov for flere legebesøk enn det. Jeg syter og klager ikke så mye, selv om jeg ikke er frisk hele tiden.

Kristian Greiner Ådnesen (33) er masterstudent i medie- og dokumentasjonsvitenskap og jobber deltid på Tromsø bibliotek- og byarkiv. – Kanskje en gang hver tredje måned. Jeg har vært helsefagarbeider i 14 år, og du kommer ikke ut av det yrket uten å kjenne det på kroppen. Jeg har jobbet med rehabilitering, slagpasienter og palliativ behandling. Det er krevende arbeid, som har gått ut over ryggen min.

Jan Solski (41) er førsteamanuensis på Juridisk fakultet. – Kanskje to ganger i året. Jeg drar til fastlegen hvis noe er plagsomt, eller at jeg trenger en sjekk. Ofte får jeg ikke det jeg trenger og blir skuffet, men med tida pleier kroppen å ordne seg selv. Jeg tror det er lurt å følge jevnlig med på helsa, slik at man er forberedt og kan forebygge sykdommer.

Richard Hilmarsen (23) er femteårsstudent på lærerutdanningen ved UiT. – Jeg drar til legen alle fall et par ganger i året. Det handler om alt fra å få ulike legeerklæringer til å undersøke formen. Jeg tror det er nok for min del, men jeg tror ikke det skader å gå oftere - spesielt hvis man sliter med mental helse.

Østerbøl , Roy-Morten roy.m.osterbol@uit.no Kommunikasjonsrådgiver

Publisert: 27.11.25 11:49 Oppdatert: 27.11.25 14:38

Helse og velferd Samfunn og demokrati