Et arktisk dyphavslandskap ingen har sett før

Funnet ble gjort under den pågående EXTREME25-ekspedisjonen ombord på FF "Kronprins Haakon".

Ved bruk av det avanserte, fjernstyrte undervannsfartøyet ROV ÆGIR 6000 har forskerne utforsket Framstredet, et havområde mellom Grønland og Svalbard. Under utforskningen identifiserte teamet et tidligere ukjent diffust utslippsfelt langs forkastningsveggen til et oseanisk kjernekompleks (OCC).

Her kan du følge Extreme25-ekspedisjonen

En sensor for metan utviklet av Woods Hole Oceanographic Institution ble brukt for å bekrefte metan i utslippsvæskene. Dette er betydningsfullt fordi plasseringen og geologien i området peker mot muligheten for såkalt abiotisk metan – altså metan som produseres uten tilstedeværelse av levende organismer.

Kalles opp etter Frigg

Det er allerede foreslått at det ekstraordinære funnet av utslippssystemet får navnet Frigg Vent Field, til ære for den norrøne gudinnen for visdom og klarsyn. Feltet med noen av de fascinerende geologiske fenomenene som finnes på havbunnen i Arktis ligger på en dybde av 2 700 meter.

– Funnet gir det første klare beviset på aktiv væskestrøm gjennom ung oseanisk skorpe i denne delen av Arktis, og avslører et system som er langt mer dynamisk enn tidligere antatt, sier ekspedisjonens vitenskapelige leder, Giuliana Panieri.

Picture 2 - Map.jpg — Funnstedet i Fram-stredet mellom Grønland og Svalbard.

Et tektonisk vindu inn i Jordens tidlige liv

Det som gjør dette området unikt, er væsken som siver ut fra sprekkene i berggrunnen. I stedet for fokuserte utslipp fra en «pipe», fant teamet et stort område på en 100 meter høy forkastningsvegg der væske direkte strømmer ut flere steder på havbunnen, fra forskjøvne deler av nedre jordskorpe og øvre mantel.

Bergartenes kjemi og struktur gjør stedet til en lovende kandidat for produksjon av abiotisk metan – en type metan som dannes gjennom reaksjoner mellom vann og bergarter, og ikke fra biologisk materiale.

Oppdagelsen gir en unik mulighet til å studere prosesser som ligner forholdene på den tidlige Jorden – og kanskje også på andre havverdener.

I OCC-områder, der mantel- og bergarter fra den nedre delen av jordskorpen er forskjøvet og eksponert på havbunnen, skapes kjemiske miljøer som kan minne om de som først dannet grunnlaget for mikrobiologisk liv. De skimrende væskene som ble observert på stedet, tyder på aktive reaksjoner i undergrunnen – noe som kan hjelpe forskere å forstå hvordan liv oppstår og overlever i ekstreme miljøer.

picture 3 - venting point and SAGE instrument.png — Her måles væskeutslipp ved Frigg Vent Field på 2700 meters dyp. Foto: EXTREME25

Kjente arktiske arter i et nytt hjem

I motsetning til tradisjonelle hydrotermale ventiler som danner skorsteiner og slipper ut varme vannstråler, består Friggav et diffust utslippssystem som er spredt over et oppsprukket steinområde. Små åpninger i berggrunnens utstikkere slipper ut væsker som støtter spesialiserte dyphavsorganismer tilpasset kalde, metanrike miljøer.

Innledende observasjoner og prøver viser at Frigg huser en fauna som ligner den man finner ved andre kjente såkalte vent-felt i Arktis. Blant dem: snegler, krepsdyr, rørormer og fisk. Prøvene som ble samlet inn under toktet, vil gjøre det mulig for forskerne å identifisere hvilke arter som finnes her og avgjøre hvor tett knyttet dette nye området er til andre vent-økosystemer i Arktis.

Claudio Argentino og Ines Barrenechea fra UiT, begge erfarne polarforskere, ble likevel begeistret over funnet:
– Det er utrolig spennende å se noe nytt hver gang vi har ROV-en i sjøen. Det som først så ut som bare stein, viste seg å ha hvitaktige bakteriefilamenter og matter som trolig støtter mer komplekse organismer.

Picture 4 _ seafloor fauna.jpg — Mangfoldig bunnfauna, inkludert rørormer, snegler og muslinger, som koloniserer underlaget rundt et væskeutslippspunkt ved Frigg Vent Field på 2700 meters dyp. Foto: EXTREME25

Åpner nye forskningsmuligheter

Frigg Vent Field er et av de mest fascinerende funnene på ekspedisjonen og åpner nye forskningsmuligheter innen metandannelse, dyphavsøkosystemer og arktisk geologi. Prøvene og dataene som er samlet inn, vil bli analysert i løpet av de kommende månedene og vil styrke vår forståelse av dette unike systemet og dets globale betydning.

Disse oppdagelsene støtter også den langsiktige visjonen i Polarhavet 2050, og bidrar til en koordinert strategi for å fremme utforskning og forskning i dyphavet for en bærekraftig forvaltning av havet.

Lanci, Valentina valentina.lanci@uit.no

Eidum, Espen Viklem espen.eidum@uit.no Seniorrådgiver kommunikasjon

Publisert: 20.11.25 12:58 Oppdatert: 20.11.25 14:35

Arktis Hav Internasjonalt samarbeid