Er du sikker?

Årets forskerpub tok utgangspunkt i Forskningsdagenes overordnede fokus på «trygghet» under forskningsfestivalen. Tittelen til arrangementet var «Er du sikker?», og hadde til hensikt å utfordre både foredragsholderne og publikum til å undersøke forestillinger om hva vi tror er sikkert og trygt.

Seks engasjerte forskere fra Fakultetet for naturvitenskap og teknologi, Fakultetet for biovitenskap, fiskeri og økonomi, Fakultetet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, og Det juridiske fakultet holdt hver sitt foredrag fra eget forsknings- og interessefelt. Etter hver presentasjon ble det åpnet for en spørsmålsrunde fra publikum, som satte i gang innsiktsfulle og spennende samtaler.

Matsikkerhet og nye bidrag fra sjømat

Professor i næringsmiddelteknologi ved Norges fiskerihøyskole Edel Elvevoll snakket om mulige nye bidrag fra sjømatnæringen. Hun er interessert i økning av bærekraftig matproduksjon, og særlig på mat som befinner seg langt nede på næringskjeden. Dette er eksempelvis kreps, mikroalger, tang og skjell. Edel forklarte at det i 2025 er estimert at verdensbefolkningen når 10 milliarder mennesker. Sett i sammenheng med klimautfordringer og matvareberedskap, poengterte Edel at satsning på ulike typer bidrag av sjømat fra lavere trofisk nivå vil være av viktig betydning for å kunne sikre mat til den økende befolkningen nasjonalt og globalt.

Kvinne snakker i mikrofon på scene, skjerm i bakgrunnen. — Edel Elvevoll har en lang karriere som forsker innen sjømat, mattrygghet og marin bioteknologi. Hun formidlet om matsikkerhet globalt og nasjonalt, og løftet frem mulige nye marine bidrag i matnæringen. Foto: Aida Myhr Gyran / UiT.

Datasikkerhet og vår digitale hverdag

Hvor mye vet vi egentlig om vår egen datasikkerhet? Har vi kontroll på all informasjonen vi deler om oss selv i vår teknologiske hverdag? Morten Grønnesby er universitetslektor ved Institutt for informatikk. Han løftet frem tre sentrale fenomener innen datasikkerhet – phising, subversjon og påvirkning, og personvern – som vi kanskje ikke er bevisste på, men som kan ha store konsekvenser for oss. En av flere tankevekkere var hvor mye unødig data om oss vi ukritisk deler for brukervennlighetens skyld. Morten avdekket også en del myter om datasikkerhet som de fleste av oss ikke er klar over.

Mann taler foran publikum på scene. — Morten Grønnesby underviser i programmering og sikkerhetsfag ved UiT, og har stor interesse for datasikkerhet. Under foredraget sitt gikk han inn på en del prinsipper og myter om datasikkerhet som er aktuelle for de fleste i folks digitale hverdag. Foto: Aida Myhr Gyran / UiT.

Internasjonal rett og havis geoengineering

Rettsforsker ved Havrettsenteret (NCLOS) Apostolos Tsiouvalas holdt foredrag om havis geoengineering i Polarhavet – en omdiskutert løsning på å redusere CO2-utslipp i atmosfæren. Apostolos forklarte hva teknikken gikk ut på, og hva slags eksperimenter som allerede er blitt utprøvd på havisen i Polarhavet. Hans innfallsvinkel var hva slags utfordringer og problemstillinger internasjonal rett stiller. To sentrale usikkerheter ved å ta i bruk geoengineering er miljøpåvirkningen og de geopolitiske konsekvensene. Apostolos forklarte at det per i dag ikke finnes noen juridisk definisjon på hva havis er i internasjonal rett. Det er heller ikke et internasjonalt juridisk rammeverk som nå kan regulere utviklingen og aktiviteten av havis geoengineering. Han løftet også frem at spørsmålet om andre forpliktelser om å beskytte det biologiske mangfoldet og havmiljøet fra blant annet menneskeskapt forurensing, er utfordrende.

Mann snakker foran publikum på scene. — Apostolos Tsiouvalas har en doktorgrad i rettsvitenskap og formidlet om havis geoengineering og behovet for et sikrere juridisk rammeverk av en teknologi som er i rask utvikling, og som kan ha store konsekvenser på miljø og geopolitisk. Foto: Aida Myhr Gyran / UiT.

Naturens goder forstått gjennom økosystemtjenester

Miljøantropolog Ann Eileen Lennert ved Institutt for arktisk og marin biologi forsker på samspillet mellom mennesker og natur. Hun introduserte begrepet om økosystemtjenester i sitt foredrag, «Miracles of nature». Ved å undersøke naturen som en produsent av goder og tjenester vi mennesker yter av, ga hun innsiktsfulle perspektiver på hvordan vi kan se på vår relasjon til naturen på som sammenvevd gjennom økosystemtjenestene. Helt grunnleggende for denne forståelsen er forsvarlig og bærekraftig ressursbruk av alt naturen skaper.

Kvinne snakker i mikrofon til publikum med skjerm i bakgrunnen. — Ann Eileen Lennert er miljøantropolog tilknyttet The Arctic Sustainability Lab på Institutt for arktisk og marin biologi. Foto: Aida Myhr Gyran / UiT.

Hva betyr ordet «sikker»?

Hva betyr egentlig ordet «sikker»? Professor i russisk språkvitenskap Tore Nesset introduserte ulike varianter av ordet «sikker» på norsk, engelsk og slaviske språk. Han forklarte at ord ikke alltid vil bety det samme på ulike språk, og det er vanlig at ulike varianter av samme ord, eller at noen ordelementer, forekommer. På denne måten kan vi ikke være helt sikker på hva et ord betyr i et annet språk uten at vi behersker språket og forstår oss på kulturen språket brukes og formes i. Visste du for eksempel at ordet «sikkerhet» på russisk ved direkte oversettelse til norsk blir «utenfarehet»?

Mann ser på pc og snakker i mikrofon til publikum. — Tore Nesset forsker på russisk og ukrainsk språk, og forklarte hvordan ulike varianter eller ordelementer av ordet "sikker" opptrer i ulike språk. Foto: Aida Myhr Gyran / UiT.

Hva skipstrafikk i Arktis betyr for oss

Skipstrafikk i Arktis påvirker oss mer enn vi tror. Forsker ved Institutt for teknologi og sikkerhet Nikolai Figenschau forklarte at skipstrafikken de siste 10 årene har økt betraktelig, noe om har resultert i mer luft- og miljøforurensning. Særlig trafikken av olje- og gasstankskip har økt, og oljetankskip har en særdeles stor belastning på miljøet grunnet den enorme skipslasten. Nikolai forklarte at utviklingen av skipstrafikken på sikt vil skape miljø- og sikkerhetsutfordringer ved blant annet økte forekomster av ulykker og oljesøl i havet. Dette vil ha negative innvirkninger på natur- og dyrelivet i havet og langs kysten, som videre vil ha konsekvenser på matproduksjonen, klimaet og naturlivet for bosetninger i nord.

Mann ser mot publikum og snakker i mikrofon. — Nikolai Figenschau har skrevet doktorgrad om utslipp til luft fra skipstrafikk i Arktis, og hvordan dette påvirker luftkvalitet og miljøet. Foto: Aida Myhr Gyran / UiT.

Kortnytt fra Det juridiske fakultet, Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, Fakultet for naturvitenskap og teknologi, Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi

Buksrud, Charlotte Sofie charlotte.s.buksrud@uit.no Kommunikasjon / Nettpublisering / Sosiale medier / Pressekontakt / Markedsføring