Samstyring: Mer enn regler og forskrifter

– ‘Governance’ – eller samstyring – handler ikke bare om regulatoriske systemer som datastyring eller selskapsstyring. Det er en praksis vi samskaper for å organisere samfunnet på ønskelige og omforente måter, sier Daniel Jensen som tar en doktorgrad ved UiT i marin samstyring.

Jensen har de siste ukene deltatt på studentkurset Arctic Future Pathfinders. Under sin forelesning snakket han om hvordan samstyring innebærer å koordinere aktører, institusjoner, kunnskap, teknologier, moral og etikk for å skape orden i samfunnets relasjoner til sine innbyggere og til naturen. Denne ordenen styrer ikke individer direkte, men deres handlinger og interaksjoner i samfunnet.

Personer på en gressplen — Både studenter og forelesere bidro til forelesningen om samstyring. Foto: Karine Nigar Aarskog / UiT

– Samstyring er en kompleks kunst. Den eksisterer i mange former, som samfunnsbasert styring, toppstyring fra nasjonalstater, eller konsensusstyring som vi ser i Nunavut. Det er noe som skjer kontinuerlig, stadig i endring, og en praksis som krever grunnleggende ordninger, som demokrati, for å opprettholdes, forklarer Jensen.

Rollen til 'governmentality'

Jensen introduserte konseptet 'governmentality', som han beskriver som den mer unnvikende, men avgjørende delen av samstyring. Dersom utviklingen av lover og reguleringer er selve handlingen å styre, kan governmentality forstås som kunsten å styre.

– Governmentality handler om å forstå hvorfor folk etterlever lover og reguleringer, og hvordan vi utvikler og rasjonaliserer delte visjoner eller forestillinger om hvordan vi skal leve sammen. For å illustrere enkelt, i en forelesning har vi alle en felles forståelse av hvordan den fungerer. Det er derfor jeg kan stå her og snakke uten avbrytelser; det er en atferd formet av at vi alle har like erfaringer fra skolesystemet, sier Jensen.

Et annet eksempel han trakk frem, var B2 Gold Corp.-arrangementet som studentene i Arctic Future Pathfinders selv overvar. Arrangementet markerte åpningen av en gullgruve nær Iqaluktuuttiaq og muligheten for flere arbeidplasser i et lokalsamfunn hvor jobbmuligheter er få.

Personer på en scene og mange fotografer som tar bilder — B2B Gold markerte at de skal åpne en ny gruve i nærheten av Iqaluktuuttiaq (Cambridge Bay). Foto: Karine Nigar Aarskog / UiT

– Det var liten tvil om at selskapet så det nødvendig å bygge utelukkende positive assosiasjoner til gruvedriften. Det gjorde de ved å grille og dele ut gratis mat, arrangere leker, konkurranser, og konserter. I de mange talene som ble holdt ble det jevnlig referert til donasjoner som selskapet ga til lokalsamfunnet. Logoen ‘B2 Gold Corp.’ var synlig uansett hvor du så. En slik seanse, som isolert sett er en fin greie, bidrar utvilsomt til å forme folk sin oppfatning av selskapet og driften deres på en måte som gir noe bismak når man er klar over utfordringene ved gruvedrift, sier Jensen.

Samstyring i praksis: Nunavut-caset

Jensen pekte på Nunavut i Canada som et interessant eksempel på konsensusstyring.

To personer snakker sammen — Navalik Tologanak deltok også på B2B Gold-arrangementet. Foto: Karine Nigar Aarskog / UiT

– I Nunavut samarbeider regjeringen med inuittiske organisasjoner for å ta beslutninger om arealbruk, ressursforvaltning, rettigheter og politikkutforming. Det er et system som integrerer tradisjonell inuittisk kunnskap med formelle styringsstrukturer, forklarer han.

I den sammenhengen nevner han den kommende ‘Nunavut Lands and Resources Devolution Agreement’, som vil tre i kraft i 2027 og overføre ansvar for offentlige landområder, innlandsfarvann og naturressurser fra føderalt til territorielt nivå.

– Denne avtalen vil gi inuittiske organisasjoner mer autonomi og en større rolle i beslutningsprosesser. Det er et skritt mot mer selvbestemmelse, sier Jensen.

Jensen inviterte i forelesningen den lokale kunnskapsbæreren, Navalik Tologanak, til å utdype samstyringsstrukturen i Nunavut.

– Hver kommune har sin egen Hunters and Trappers Organization (HTO), og inuittiske ledere spiller en sentral rolle i den lovgivende forsamlingen. Dette systemet fungerer bedre enn den kanadiske føderale regjeringen, sier Tologanak.

Konflikter og fleksibilitet i styring

Jensen erkjenner likevel at samstyring ikke er uten utfordringer. Han forteller at konflikter kan oppstå når interessenter har konkurrerende interesser. Et eksempel er en sak der inuittiske organisasjoner utfordret en føderal beslutning om å fornye fiskekvoter nær Nunavut.

– De argumenterte for at fornyelse av kvoter ville føre til overfiske, og de vant fram, sier Jensen.

Et annet eksempel som viser forskjellige måter å styre på er tilnærmingen til helseråd for sjømat. I Norge er for eksempel fiske etter kveite regulert basert på størrelse og vekt for å forhindre tungmetallforurensning. Inuittiske jegere bruker derimot tradisjonell kunnskap for å avgjøre om dyrelivet er trygt å spise.

Personer står ved siden av hverandre utendørs. — William Wang var en studentene som deltok på Arctic Future Pathfinders. Foto: Karine Nigar Aarskog / UiT

– Begge tilnærmingene er gyldige, avhengig av konteksten. Begge sikrer en type regulering av hensyn til sikkerhet. Den norske tilnærmingen kan anses som mer rigid sammenlignet med inuittenes mer fleksible, situasjonsbaserte tilnærming, forklarer Jensen.

Fremtiden for styring

Jensen avsluttet med å understreke hvor viktig det er å studere samstyring for å forstå hvordan makt og styring fungerer i praksis:

– Samstyring handler om samarbeid og samskaping. Det er en gjensidig prosess mellom de som styrer og de som blir styrt. Ved å studere samstyring kan vi utvikle mer inkluderende, tilpasningsdyktige og effektive ordninger som håndterer kompleksiteten i kontemporære samfunn. Samstyring er ikke bare noe som foregår i formelle arenaer, det er noe vi alle er en del av og deltar i, i ulike kapasiteter og nivåer, i hverdagen. Det former hvordan vi samhandler med hverandre, med samfunnet og med naturen. Å forstå hvordan dette henger sammen er nødvendig for å bygge en bedre fremtid.

Kortnytt fra Seksjon for kommunikasjon, Det juridiske fakultet

Aarskog, Karine Nigar karine.n.aarskog@uit.no Seniorrådgiver kommunikasjon