Polarskuta Maud tilbake i Cambridge Bay

Polarskuta Maud ble i 2016 hevet fra en bukt i Iqaluktuuttiaq (Cambridge Bay) i Nunavut og slept til Norge. Denne uka kom en modell av henne tilbake til Iqaluktuuttiaq.

Modellskuta Maud
Modellskipet Maud er en gave fra UiT til lokalsamfunnet i Iqaluktuuttiaq. Foto: Karine Nigar Aarskog / UiT
Portrettbilde av Aarskog, Karine Nigar
Aarskog, Karine Nigar karine.n.aarskog@uit.no Seniorrådgiver kommunikasjon
Publisert: 03.09.25 19:08 Oppdatert: 04.09.25 07:48
Arktis Framtidas stifinnere i Arktis Urfolk

I en stor trekasse inne på Canadian High Arctic Research Station (CHARS), står en modell av polarskuta Maud. Snart skal tre av studentene på kurset Arctic Future Pathfinders overrekke henne i gave til de lokale inuittene.

Kasse om bord på et fly
Modellen av Maud fikk egne seter om bord på flyet fra Edmonton til Cambridge Bay og var godt sikret med sikkerhetsbelter. Foto: Karine Nigar Aarskog / UiT

Her i Iqaluktuuttiaq har mange et forhold til navnet Maud: Skuta har tilbragt nærmere 100 år her og vært et kjent – og for mange kjært – syn i bukta utenfor byen. Den norske polfareren Roald Amundsen fikk bygget skuta for at den skulle drifte over Nordpolen, en ekspedisjon som startet i 1918.

Han kom seg gjennom Nordøstpassasjen, men ekspedisjonen til Nordpolen mislyktes. Maud ble i stedet værende i Iqaluktuuttiaq. I 1930 sank hun på grunt vann og var i mange år et landemerke i byen. I 2016 begynte arbeidet med å slepe henne tilbake til Norge, og det ble fullført i 2018.

Lang reisevei

Også modellskuta Maud har hatt en lang reisevei: Kristiansand–Tromsø–Nuuk–St. Johns– Edmonton– Iqaluktuuttiaq. Noen strekninger med fly, andre om bord på seilskipet Statsraad Lehmkuhl. På flyet fra Edmonton til Iqaluktuuttiaq får hun sitte inne i kabinen, sammen med studentene, for å være sikker på at hun klarer ferden. Endelig er hun ved veis ende.

– Vi ønsket å gi lokalsamfunnet i Iqaluktuuttiaq en gave, og da var det naturlig for oss å ta med en modell av Maud, sier prorektor for forskning og utvikling ved UiT, Jørgen Berge.

Skipsvrak i en bukt
Maud mens hun fortsatt lå i Cambridge Bay. Foto: CambridgeBayWeather / Creative Commons

Verdifull tid i Nunavut

Den opprinnelige planen var at hele studentkurset Arctic Future Pathfinders skulle holdes om bord på Statsraad Lehmkuhl, og gå gjennom Nordvestpassasjen, med ankomst Iqaluktuuttiaq midtveis. Da Statsraad Lehmkuhl måtte snu og seile sørover, valgte UiT å gå av skipet og reise til Iqaluktuuttiaq med fly, for å bli i byen i en uke. På den måten får studentene mer tid sammen med lokalbefolkningen og en verdifull innsikt i inuitt-kulturen.

Svart-hvitt bilde av mann som leser
Roald Amundsen i Mauds salong. Foto: Nasjonalbiblioteket

– Å jobbe med arktisk tematikk handler om å forstå de mange faktorene som spiller inn, blant annet folk, kultur og historien om undertrykkelse. Det krever at vi anerkjenner tyngden av urettferdigheten som har blitt gjort mot de som bor her. Det er ikke nok å lytte; vi må gi folk reell mulighet til å påvirke beslutningene som angår deres eget hjem, sier Elias Vinsrygg som er deltaker på Arctic Future Pathfinders og til vanlig student ved NBMU.

Fikk oppleve inuitt-kultur

Denne dagen er studentene med på en åpen dag på CHARS, der de eldre forteller om sine liv og deler av sin kultur. Studentene har akkurat fått oppleve en oppvisning i trommedans av lokale inuitter. Nå skal Vinsrygg overlevere modellskuta Maud sammen med to andre studenter. Når de nærmer seg forsamlingen med modellen, sprer det seg en forventning i lokalet.

– Maud?

– Er det Maud?

– Maud.

Navnet summer blant inuittene som er til stede. En mann begynner å gråte, mens han forteller at foreldrene hans giftet seg om bord i skipet.

– Det var en ære

– Vi var glade for at Maud ble hentet, siden skipet ikke tilhørte oss, men samtidig følte vi et slags tap da det var borte. Skipet skapte glede og var et samlingspunkt når vi var i campen ute i bukta, sier Kitty Taipagak.

Mennesker med en modellskute foran
Elias Vinsrygg, Paige Riley Bodnar og Miyuki Daorana overleverte modellen til lokalsamfunnet. Kitty Taipagak er nummer tre fra høyre, Annie Pannaq nummer fire fra høyre. Foto: Karine Nigar Aarskog / UiT

– Vi er takknemlige for å få denne modellen tilbake til Cambridge Bay, sier Annie Pannaq.

Også Roald Amundsen står høyt i kurs i lokalsamfunnet: 

– Amundsen prøvde virkelig hardt å gjennomføre reisene sine. Han samarbeidet med inuittene, og inuittene samarbeidet med ham og skaffet ham varme klær laget av sel og karibou. Derfor lyktes Amundsen og mannskapet hans med reisene sine, sier Navalik Tologanak.

Elias Vinsrygg forteller at det var en ære å få overrekke modellen.

– Samtidig var vi litt nervøse, etter å ha hørt hvor mye skipet har betydd for samfunnet. Men det virket som de eldre var glade og takknemlige, så det var en god følelse, sier Vinsrygg.

Mauds historie i korte trekk:

Den norske polfareren Roald Amundsen fikk bygget polarskuta Maud hos båtbyggeren Christian Jensen i Vollen i Asker, med planer om en polarferd nord for Sibir i perioden 1918–1925. Amundsen ønsket å drive med isen over Nordpolen slik Nansens idé med Fram hadde vært. Forsommeren 1918 seilte Maud ut fra Kristiania, og i juli seilte hun videre østover fra Vardø, med kurs for Nordøstpassasjen.

Det tok to overvintringer og tre somre før skipet kom seg gjennom Nordøstpassasjen. I 1920−1921 forsøkte Amundsen å få Maud nordover for å begynne på driften over Nordpolen, men han lyktes ikke i å forsere ismassene. Etter et år i Seattle for overhaling og oppgradering gikk Maud i 1922 under kaptein Oscar Wistings ledelse inn i isen igjen for å drive over Polhavet. Også dette forsøket mislyktes, og til slutt ble Amundsen tvunget til å selge skipet til Hudson Bay Company. På en auksjon i Seattle i 1925 ble polarskuta solgt for 40000 dollar.

Maud gikk som som forsyningsskip i noen år, under navnet Baymaud, før hun ble ankret opp i Iqaluktuuttiaq. Blant annet ble mastene på skipet brukt som antennestøtter for radioforbindelse til og fra bosettingen. 

I 1930 sank Maud på grunt vann i bukten. Der ble skuta liggende helt til prosjektet «Maud Returns Home» startet prosessen med å få den frigjort av canadiske myndigheter for å slepe den tilbake til Norge. I begynnelsen av august 2018 var Maud tilbake i Norge. Planen er at skuta skal få sitt eget museum i Asker. Skipet er oppkalt etter dronning Maud (1869−1938).

Kilder: Store norske leksikon, Fram museum og Maud Returns Home

 

Aarskog, Karine Nigar karine.n.aarskog@uit.no Seniorrådgiver kommunikasjon
Publisert: 03.09.25 19:08 Oppdatert: 04.09.25 07:48
Arktis Framtidas stifinnere i Arktis Urfolk
Vi anbefaler