Iqaluktuuttiaq – det gode fiskeområdet

På språket Inuinnaqtun heter Cambridge Bay 'Iqaluktuuttiaq' som betyr «godt fiskeområde». Arkeologiske funn over hele denne enorme øya – som er den åttende største i verden – viser at urfolk har bodd i denne delen av den kanadiske arktiske øygruppen kontinuerlig i de siste fire tusen årene.

Om Iqaluktuuttiaq:

Befolkning: 1477
83 prosent av innbyggerne er inuitter
Språk: Inuinnaqtun, engelsk
Plassering: Lengdegrad 105° 07’ V, breddegrad 69° 06’ N, høyde 31 m
Fra 20. mai til 23. juli har Iqaluktuuttiaq konstant 24-timers sollys. Nedbøren kommer vanligvis i juli og august når temperaturen varierer fra 5°C til 25°C. Det kommer mest snø i oktober og november. I desember er det ingen dagslys, kun stjernelys, månelys og nordlys. Vintertemperaturene ligger i gjennomsnitt mellom -25°C og -35°C, men kan noen ganger føles som -60°C med vindavkjøling.

Iqaluktuuttiaq er administrasjonssenteret for Kitikmeot, og det administrative og transportmessige knutepunktet for denne regionen i Nunavut. Det er det største landingsstedet for passasjer- og forskningsfartøy som seiler gjennom Nordvestpassasjen.

Kart — Iqaluktuuttiaq ligger i Nordvestpassasjen, i Nunavut i Canada. Foto: Google Maps

Den delen av elven som renner fra Ferguson Lake til Wellington Bay kalles «Iqaluktuuq» på Inuinnaqtun, som betyr «stedet med stor fisk». Folket her kalles Iqaluktuurmiut. Dette området i Nunavut har vært bebodd i 4 000 år. Det er rikt på arkeologisk historie og fisk – spesielt arktisk røye –, sel, gjess, moskus og reinsdyr. Inuittene i Iqaluktuuttiaq, fra de østlige og sørlige delene av Victoria Island, snakker Inuinnaqtun – et annet språk enn Inuktitut – fordi de er 'Kobberinuitter', etterkommere av Thule-folket med sine egne tradisjoner.

Gjøa og Maud

Den norske oppdageren Roald Amundsen besøkte Iqaluktuuttiaq-området med skipet sitt Gjøa i 1905 da han seilte gjennom Nordvestpassasjen som første euopeer. Han ankom Alaska i 1906. I 1918 krysset han samme rute tilbake fra vest til øst i sitt nye skip kalt Maud. Hudson Bay Company kjøpte dette skipet som et forsyningsskip for pelshandel og ankom Iqaluktuuttiaq i 1921. Maud ble brukt i flere år før det sank og ble liggende i havnen. Skroget har vært et landemerke i Iqaluktuuttiaq i 80 år, før Norge hentet det tilbake i 2017.

Kilder: Travel Nunavut og Store norske leksikon

Kortnytt fra Seksjon for kommunikasjon

Aarskog, Karine Nigar karine.n.aarskog@uit.no Seniorrådgiver kommunikasjon