Urfolkskunnskap, styrke og virkelighet

Den følgende teksten er skrevet i sin helhet av Miyuki Daorana:

Helhetlige kunnskapssystemer knytter aktivt sammen ulike temaer og konstruerte kategorier, som for eksempel «kultur», «natur», «samfunn», «språk» og «økonomi». Et eksempel fra Avanersuaq, nordvest i Kalaallit Nunaat (Grønland), er ordet «Hila». Dette ene ordet betyr både «vær», «klima», «bevissthet» og «indre selv». I det inuittiske språket visker dette ordet ut den dominerende vestlige tendensen til å kategorisere og separere, og fanger i stedet opp forbindelsen mellom «natur», «helse», «mennesker», det «indre» og det «ytre».

Stigmatisering og undertrykkelse

Historisk sett, har urfolk, deres livsformer og deres måter å være og vite på, blitt dømt som «tilbakevendte», «primitive», «tradisjonelle» og «underutviklede». Dette skjer fortsatt i dag.

Disse vurderingene, som ble gjort av kolonister og stater, var ofte basert på forskning og eksperimenter på urfolks hodeskaller, kropper og sinn. Denne oppfatningen av urfolk er dypt forankret i utdanningsinstitusjoner, politiske strukturer og sosiale diskurser. Eksempler på dette er bruken av begreper som «utviklingsland» og «underutviklede land», som fortsatt brukes av blant annet FN, EU og mange universiteter.

Styrken og betydningen av urfolks kunnskap

Heldigvis er det en økende global bevissthet og anerkjennelse av betydningen av urfolks kunnskap. Mange internasjonale avtaler og konferanser søker og etterspør urfolks perspektiver for å løse klimakrisen og utfordringer knyttet til kapitalisme.

Det er stadig flere som innser at urfolks kunnskapssystemer ikke er bakstreversk.

Under en leksjon jeg holdt om bord, som kunnskapsbærer fra Inuk-tradisjonen, delte jeg et eksempel på den komplekse teknologien, ferdighetene og kunnskapen som Inughuit-folket besitter. Fra urfolks ingeniørkunst til navigasjon gjennom utallige typer is, vær og hav, nevnte jeg spesielt historien om Arnarulunnguaq.

Arnarulunnguaq var en sentral, men ofte oversett, del av Knud Rasmussens femte ekspedisjon. Hun hadde ekstraordinære ferdigheter og kunnskaper, som å bære med seg ild – ild som var sikret i fiskeskinn. Dette var en både vitenskapelig og spirituell ferdighet som mange Inughuit og inuitter dessverre har mistet på grunn av kolonialisme og undervurdering.

Kortnytt fra Seksjon for kommunikasjon

Aarskog, Karine Nigar karine.n.aarskog@uit.no Seniorrådgiver kommunikasjon