En milliard til polarforskningens landslag

– Vi forplikter å øke innsatsen på polarforskning med en milliard kroner de neste ti årene fra 2026, annonserte statsminister Jonas Gahr Støre på pressekonferanse på UiT i Tromsø i dag.

18 vitenskapelige institusjoner står bak det store, nasjonale forskningsprosjektet Polhavet 2050. Om få tiår vil isen i Polhavet være borte mange måneder i året, for første gang i det moderne menneskets historie. Hva vil konsekvensene bli?

Prosjektet samler et landslag av Norges fremste polarforskere fra 18 institusjoner i hele landet. Det skal favne bredt og ta for seg både sikkerhet, geopolitikk, havrett, miljø, klima, energi og mer.

Polhavet 2050 er planlagt som et tverrfaglig tiårsprosjekt fra 2026 til 2036. Samarbeidspartene har bedt om at regjeringen setter av 100 millioner til prosjektet i hvert av statsbudsjettene i disse årene. Dette fikk de i dag lovnad om fra regjeringen.

– Det blir et historisk løft. Når Polhavet skifter fra hvitt til blått, er det en stor, åpen boks som åpner seg. Vi kan noe, men det viktigste er det vi ikke vet. Og det må vi få vite, sa Gahr Støre, etter at den spontane applausen på Norges Fiskerihøgskole på UiT hadde lagt seg.

– Norge tar lederskap globalt

– Vi er kjempeglade for at regjeringa har tatt dette alvorlig og at vi nå skal stå samlet om å forberede Norge på det som kommer, sier Jørgen Berge fra UiT Norges arktiske universitet, som er styreleder i Polhavet 2050.

– Om få tiår risikerer vi at Polhavet er isfritt. Da må verden og Norge være forberedt. Gjennom Polhavet 2050 tar Norge lederskap globalt. Vi er et landslag av dyktige fagfolk som vil sørge for at verden får livsviktig kunnskap om konsekvensene av at Polhavet – verdens fryseboks – smelter, sier Berge.

Spente før tildelingen: Styreleder i Polhavet 2050, Jørgen Berge fra UiT (midten) sammen med (f.v.) Mari Sundli Tveit fra Norges Forskningsråd, digitaliseringminister Karianne Tung og statsminister Jonas Gahr Støre. — Spente før tildelingen: Styreleder i Polhavet 2050, Jørgen Berge fra UiT (midten) sammen med (f.v.) Mari Sundli Tveit fra Norges Forskningsråd, NUPI-direktør Kari M. Osland og statsminister Jonas Gahr Støre. Foto: Jørn Berger-Nyvoll / UiT

Sterkt lag og unikt løft

Regjeringen stilte med et sterkt lag på UiT.

Både statsminister Jonas Gahr Støre, forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland, næringsminister Cecilie Myrseth, samt digitaliseringsminister Karianne Tung, var til stede da de annonserte nyheten om at regjeringen lover å sikre det store forskningsprosjektet i hele perioden på 10 år.

UiT-rektor og vertskap for ministrene, Dag Rune Olsen, mener forpliktelsen er unik.

– Det at regjeringen nå faktisk har lagt på plass en milliard kroner fordelt over på ti år for å understøtte forskning i Polhavet av 18 ulike institusjoner i Norge, må være et av de største forskningsløftene som regjeringen har forpliktet seg til. Det vil gi oss en helt unik situasjon for å være den viktigste polarforskningsnasjonen i mange tiår framover, sier Olsen.

Internasjonalt fyrtårn fram mot polaråret

Også nestleder i styret, Tore Furevik, synes dette var riktig prioritering av regjeringen.

– Vi er svært glade for at regjeringen støtter opp under Polhavet 2050, og vi ser fram til å sette i gang. Vi forventer at prosjektet blir et internasjonalt fyrtårn fram mot det internasjonale polaråret 2032/2033, sier Furevik, som er adm.dir. i Nansen Environmental and Remote Sensing Center (NERSC).

Ministertungt: Statsministeren ankommer Norges Fiskerihøgskole og hilser på minister kollegene Sigrun Aasland og Cecilie Myrseth. Til høyre UiT-rektor Dag Rune Olsen. — Ministertungt: Statsminister Jonas Gahr Støre ankommer Norges Fiskerihøgskole på UIT og hilser på ministerkollegene Sigrun Aasland og Cecilie Myrseth. Til høyre UiT-rektor Dag Rune Olsen. Foto: Jørn Berger-Nyvoll / UiT

Moe, Trude Haugseth trude.h.moe@uit.no Senior kommunikasjonsrådgiver

Publisert: 26.08.25 16:25 Oppdatert: 27.08.25 09:57

Arktis Hav Om UiT