St. Johns: En historisk inngangsport

– Å komme gjennom dette sundet i St. Johns er ikonisk. I århundrer har folk seilt gjennom her når de har kommet til Newfoundland, gjennom vår inngangsdør. Det er ikke så mange som får oppleve å komme inn til byen fra denne siden, sier fungerende direktør ved Leslie Harris Centre ved Memorial University of Newfoundland, Kim Crosbie.

Portrett av en kvinne — Kim Crosbie er fungerende direktør ved Leslie Harris Centre ved Memorial. Foto: Karine Nigar Aarskog / UiT

Memorial har vært en viktig samarbeidspartner for UiT Norges arktiske universitet i planleggingen av studentkurset Arctic Future Pathfinders. UiT hadde chartret seilskipet Statsraad Lehmkuhl i august og september i år, for å holde kurset om bord, med nærmere 60 studenter og 20 undervisere involvert.

Opprinnelig skulle skipet ha seilt gjennom Nordvestpassasjen, men 9. august ble det klart at det måtte snu på grunn av isforholdene. Alternativet ble å avslutte første del av studentkurset i St. Johns som er hovedstaden og den største byen i provinsen Newfoundland og Labrador, helt øst i Canada.

Fiskeri var lenge hovednæringen her, men nå har olje og gass overtatt, sammen med handel og turisme.

Fargerike hus på rekke i en by — St. Johns er blant annet kjent for sine mange fargerike hus. Foto: Karine Nigar Aarskog / UiT

Oppdaget «Vinland»

De første menneskene kom til Nord-Amerika fra Sibir over Beringstredet for rundt 14 000 år siden, og Newfoundland har vært befolket i svært lang tid. De eldste sporene etter inuittene, som jaktet og fisket på isen og langs disse kystene, er 9 000 år gamle.

For rundt 1000 år siden ankom de første vikingene til nordsiden av Newfoundland. Vikingene seilte via de britiske øyene og Island og deretter til Grønland, der den norrøne oppdageren Leiv Eiriksson vokste opp. Ifølge Eirik Raudes saga skal Leiv Eiriksson ha reist til Norge i 999, og på sin ferd tilbake til Grønland skal han ha kommet ut av kurs og oppdaget ‘Vinland’, som man i dag tror er Newfoundland.

Portrett av en mann — Kevin McAleese er kurator ved museet The Rooms, som ligger i St. Johns. Foto: Karine Nigar Aarskog / UiT

– På 1960-tallet gjorde Anne Stine og Helge Ingstad utgravinger på nordsiden av øya. Funnene viser tufter etter norrøn bosetting og styrker teorien om at det var dette Leiv Eiriksson kalte Vinland, forteller Kevin McAleese, som er kurator ved museet The Rooms i St. Johns, der studentene fikk omvisning da de var i byen.

Utgravingsfeltet – L’Anse aux Meadows – er i dag et UNESCO-verdensarvsted. The Rooms huser en utstilling med gjenstander fra utgravingene, og McAleese har brukt mye av sin yrkeskarriere på å utforske denne historien. Han forteller at vikingene ikke ble værende i L’Anse aux Meadows lenger enn et par tiår.

– Det viste seg at transatlantisk handel ikke var lønnsomt nok til å bli værende, og de kom heller ikke godt ut av det med urbefolkningen i området. Dette var trolig grunner som gjorde at de dro tilbake til Grønland, sier McAleese.

Person snakker foran et monter — Studentene fikk omvisning på The Rooms da de besøkte St. Johns. Foto: Karine Nigar Aarskog / UiT

På 15- og 1600-tallet landet også skip fra andre land i Europa langs kysten av Newfoundland.

– Britene, franskmennene og spanjolene gikk i land flere steder langs kysten her. Da jeg skjønte at studentene fra kurset skulle komme hit til St. Johns, ble jeg glad for at de fikk muligheten til å besøke oss og se dette viktige historiske stedet, sier Kim Crosbie.

Nært og godt samarbeid

Memorial og UiT signerte en samarbeidsavtale i 2014 og har hatt et nært samarbeid siden. Blant annet har det vært arrangert arktiske forum annet hvert år, vekselvis i Norge og Canada, der man har samlet beslutningstakere og ledere fra næringsliv og akademia for å diskutere arktiske spørsmål. Da blant annet koronapandemien gjorde det vanskelig å planlegge et nytt forum, oppstod ideen om å delta i One Ocean Expedition, og arrangere et kurs ombord på Statsraad Lehmkuhl.

– Vi så at dette ville være en fantastisk mulighet for studentene våre, og vi åpnet også opp for studenter fra hele Canada, noe som var mulig fordi det kanadiske utenriksdepartementet bidro med finansiering, sier Crosbie.

Canada har en kystlinje på 240 000 kilometer og grenser til tre hav: Stillehavet, Atlanterhavet og Polhavet. Crosbie forteller at det derfor er naturlig for dem å bidra inn i et studentkurs om Arktis, i Arktis, der også havet har en stor rolle. Kurset har samlet studenter fra 15 ulike land og 22 universiteter og tar opp temaer som klimaendringer, havforvaltning og urfolksperspektiver.

Bygninger med blomster foran — Memorial University of Newfoundland har campuser flere steder, men det største ligger i St. Johns. Foto: Karine Nigar Aarskog / UiT

– Klimaendringer og hvordan vi forvalter havene er svært viktig for oss. Det å samle unge studenter fra hele verden for å lære om både vitenskap og samfunnsspørsmål gir en unik mulighet. Vi håper disse studentene blir våre fremtidige ledere i Arktis, sier Crosbie.

– Studentene får muligheten til å lære i et internasjonalt miljø og bygge nettverk som kan vare livet ut, legger hun til.

Deler en helhetlig tilnærming

Den helhetlige tilnærmingen til Arktis som Memorial og UiT deler, har blitt speilet på kurset. Der kombineres vitenskapelige og samfunnsmessige problemstillinger; hvordan klimaendringer påvirker samfunn, urfolk og styringsstrukturer. Målet er at studentene skal få en dypere forståelse av hvordan Arktis påvirker og påvirkes av globale prosesser.

– Når vi snakker om Arktis ved vårt universitet, gjør vi det med et bredt perspektiv. Vi inkluderer ikke bare naturvitenskap, men også humaniora, samfunnsvitenskap, ingeniørfag, kunst og et urfolksperspektiv. Det er viktig å forstå hvordan alt henger sammen, sier Crosbie.

Se flere bilder fra St. Johns her (alle foto: Karine Nigar Aarskog / UiT):

Som ved UiT, står urfolksperspektivet sentralt ved Memorial, spesielt i lys av Canadas arbeid med sannhet og forsoning. Universitetet har blant annet opprettet en egen viserektor for urfolksspørsmål og utviklet en strategi for urfolksforskning.

– Vi ønsker ikke bare å beskytte urfolkskulturer, men å omfavne og anerkjenne verdien de bringer med seg. Dette er innebygd i alt vi gjør, understreker Crosbie.

Mindre is og flere skogbranner

Også lokalsamfunnene i Newfoundland og Labrador merker klimaendringene på kroppen. Det forteller Joel Finnis, som leder Institutt for geografi ved Memorial. Det blir mindre sjøis, noe som blant annet får konsekvenser for inuittsamfunnene i Labrador, som er avhengig av stabil sjøis for jakt og transport. Mindre sjøis gir også høyere vintertemperaturer både i Arktis og lenger sør.

– Vi har fått økt risiko for skogbranner i vårt område på grunn av høyere temperaturer og mindre nedbør, sier Finnis.

Da studentene ankom St. Johns var det en skogbrann bare noen mil unna byen, og flere lokalsamfunn måtte evakueres.

– Vi opplever også sterkere stormer som følge av klimaendringene. Som for eksempel orkanen Fiona i 2022, som er den sterkeste stormen noen gang målt i Canada, forteller Finnis.

Nødvendig å samarbeide internasjonalt

Crosbie mener samarbeidet mellom Memorial og UiT er et eksempel på hvordan internasjonale partnerskap kan bidra til å løse globale utfordringer.

– Vi deler havet, og vi må tenke globalt. Relasjonene som bygges er avgjørende, ikke bare for Arktis, men for hele verden, sier hun og legger til:

– Dette er ikke bare et kurs, det er en opplevelse som former fremtidens ledere. Og det er nettopp det vi trenger for å møte utfordringene i Arktis og verden.

Om Memorial University of Newfoundland

Grunnlagt i 1925 som en skole for utdanning av lærere.
Er det eneste universitetet i Newfoundland og Labrador.
Har 18 000 studenter, 2 800 ansatte og tilbyr mer enn 100 gradsprogram.
Universitetet har fire campus spredt over Newfoundland og Labrador og ytterligere to campus i Canada og i England.
Det største campus ligger i St. Johns.