Ren matematikk i Norge - Trond Mohn-finansiering har gitt syv år med vekst og fornyelse

Høsten 2018 startet et unikt prosjekt for matematisk forskning i Norge. Det har vært finansiert av Trond Mohn Forskningsstiftelse (TMF) og Tromsø Forskningsstiftelse (TFS), og de fire breddeuniversitetene i Norge: Universitetet i Bergen (UiB), Universitetet i Oslo (UiO), Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim (NTNU), og Universitetet i Tromsø (UiT). Fra TMF/TFS har prosjektet fått tildelt fire millioner kroner årlig.

.
Prosjektet Ren Matematikk i Norge har støttet tre nasjonale møter (Bergen, Tromsø og Oslo). Det siste møtet er i 2026 i Trondheim Foto: Matematisk institutt/UiB
Portrettbilde av Hågensen, Tine Margrete
Hågensen, Tine Margrete tine.m.hagensen@uit.no Kontorsjef
Publisert: 22.08.25 09:53 Oppdatert: 22.08.25 10:07
Naturvitenskap Næringsliv Om UiT

Grunnlagsforskning i matematikk i Norge

Raus støtte fra Trond Mohn sine forskningsstiftelser har gitt et viktig løft gjennom et nasjonalt prosjekt med to hovedspor: styrking av fagmiljøene og  rekruttering av unge talenter. Den ene delen har handlet om å bygge sterke faglig fellesskap og knytte sammen forskningsaktiviteter i matematikk ved de fire universitetene. Den andre har vært rettet mot nyrekruttering.  Hvert av de fire universitetene har tilsatt en fremragende ung forsker i matematikk. Prosjektperioden har vært 4 + 2 år, men ble forlenget med et år på grunn av pandemien. Den 30. april i år var prosjektets formelle avslutning, og de siste aktivitetene blir organisert i juni.

 Prosjektet Ren Matematikk i Norge (RMN) har fokusert på støtte til ren matematikk. Dette er fundamental grunnlagsforskning i matematikk. Norge har sterke tradisjoner innen dette feltet, med verdensnavn som Niels Henrik Abel og Sophus Lie. I våre dager tildeles hvert år i mai av Kong Harald den internasjonale Abelprisen (som kan sammenlignes med Nobelprisene) for fremragende forskning i matematikk, ved en festlig tilstelning i Oslo.

 Forskning i ren matematikk krever i liten grad kostbart utstyr, datainnsamling, eksperimenter eller ekspedisjoner. Fagfeltet faller da ofte utenfor de kategorier som helst støttes av ekstern finansiering og forskningsråd. Men det er enorm internasjonal aktivitet innen ren matematikk. Og fagfeltet er som løping: Forutsetningene for å drive med det er i utgangspunktet det samme over alt. Norge har ingen spesielle fortrinn slik vi har i polar forskning, marin forskning, eller medisinsk forskning (med gode nasjonale registre). Men matematikken er basal og den er universell. Den bruks av alle andre fag i større eller mindre grad til å modellere og forstå den delen av verden de studerer. Fremragende matematisk forskning oppstår i sterke fagmiljøer med tett internasjonalt samarbeide og jevnlig faglig utveksling. Skal Norge hevde seg trengs det investeringer i nasjonalt og internasjonalt samarbeid, faglige møteplasser og mobilitet. Like viktig er støtte til unge talenter. Et sterkt matematikkmiljø gir videre sterke ringvirkninger ved å tilføre anvendte områder høyt kvalifiserte fagpersoner med solid kompetanse og avanserte verktøy for modellering og analyse. Det TMF/TFS-finansiert prosjektet Ren matematikk i Norge har vært skreddersydd for å støtte grunnleggende matematikkforskning.

Hva prosjektet har levert

 Vi har hatt syv svært fruktbare og aktive år gjennom dette prosjektet. Aktivitetene er dokumentert på prosjektets nettside www.puremath.no.

Nasjonale og internasjonale møter.  Gjennom møter, workshops og konferanser har vi kunnet ta ledelse og yte service til det internasjonale matematikkmiljøet. Etter pandemien har i snitt 18 slike møter blitt organisert hvert år i et bredt utvalg av matematiske disipliner. Det har i hovedsak vært internasjonale møter. Vitenskapelig impulser og ideer har florert og kontakter er knyttet. Det har vært til stor inspirasjon for våre master- og Ph.D.-studenter. En tiltak initiert i prosjektet er nasjonale matematikermøter annethvert år. Her møtes hele det norske matematikkmiljøet. En egen dag er viet til Ph.D. studentene i Norge, som presenterer sin forskning for hverandre.

Rekruttering av unge talenter. Gjennom prosjektet er flere fremragende unge forskere rekruttert. Kris Shaw ved UiO, Didier Pilod ved UiB, Drew Heard ved NTNU og Cordian Riener ved UiT. Disse har gjort betydelige vitenskapelige bidrag. De har vært drivkrefter for initiering av mye faglig aktivitet. Cordian Riener er nåværende leder av Norsk matematikkråd.

Gjesteprofessorer og faglig utveksling. Gjennom TMF-gjesteprofessor-programmet har vi kunnet invitere anerkjente internasjonale matematikere til lengre opphold ved våre universiteter, der de har gitt forelesningsrekker om ny og aktuell forskning, og forskningssamarbeid er initiert og utviklet. Videre har vi støttet mange internasjonale faglige reiser til møter og til forskningssamarbeid. Særlig høy aktivitet hadde vi etter pandemien da behovet for å komme seg ut var spesielt stor. 

Utdanning og kompetanseheving. For våre studenter har vi organisert en rekke sommerskoler med ukelange kurs og forelesningsserier av internasjonale forskere. Spesielt stort utbytte har vi hatt av masterklasser der vi har kunnet samlet studenter fra alle de fire universitetene til felles avanserte emner gjennom semesteret. Kursene har bestått av to samlinger à to-tre dager gjennom semesteret, i tillegg til ukentlig nettbaserte forelesninger. Vi har dermed kunnet gi avanserte kurs vi ellers ikke ville hatt ressurser til. Studentene får et større miljø og blir kjent med matematikkstudenter fra våre andre universiteter.

Fokus kvinner. Kjønnsbalansen i matematikk er skjev. Prosjektet har de siste årene organisert nasjonale møter for jenter i Norge som studerer matematikk, for inspirasjon og støtte, faglig utveksling, og sosiale møter. Vi ser en større andel jenter på bachelorprogrammene. Vi har initiert Elisabeth Stephansen-foredraget på de nasjonale matematikermøtene som holdes av en fremstående kvinnelig matematiker. Vi har også sørget for en god andel kvinnelige gjesteprofessorer.

Professor Karin Melnick, Universität Luxemburg, snakker på den TMF/TFS-støttede vinterskolen Geometric analysis, mars 2025 på Geilo.

Foto/ill.: 
Boris Kruglikov
 

Status nå og framover

For vel ti år siden ble norsk forskning i matematikk evaluert av forskningsrådet. Prosjektet RMN har vært særlig utformet med tanke på de behov evalueringen så for å styrke støtten til matematisk forskning i Norge. Forskingsrådet har nylig gjennomført en ny internasjonal evaluering av forskning i matematikk i Norge. Og konklusjonen er klar: «Mathematics in Norway is overall doing very well».

RMN-prosjektet ble avsluttet 30. april. Det er et tap mange i miljøet tydelig vil merke. Og det er grunn til å forvente tøffere tider både for norsk matematikk og universitets- og høyskolesektoren generelt. Studenttallet her i landet vil gå ned: Antall barn som fødes i Norge har gått stadig nedover (et matematisk paradoks siden folketallet har gått stadig oppover), og når etter- og videreutdanningsetterslepet blir tatt igjen gir det også færre studenter. UH-sektoren vil få mindre bevilgninger (det har allerede begynt). Vi må forvente reduksjon i antall tilsatte og i studietilbud. Matematikk kan oppleve en dobbel effekt da vi ser en trend i videregående skole der en mindre andel av hvert årskull velger fordypning i realfag.

Men aktiviteten og rekrutteringen i RMN har gitt virkninger på lang sikt. Flere spennende initiativer har vokst fram og legger til rette for at sterke fagmiljøer kan drive videre med god aktivitet og videreutvikles. Et eksempel er Lie-Størmer-senteret (LS-senteret) for Fundamentale strukturer i beregnings- og ren matematikk, ved UiT, under ledelse av professorene Hans Munthe-Kaas (UiT og UiB) og Cordian Riener (UiT). Det ble initiert etter et samarbeid mellom UiT, UiB og NTNU, og er nylig tatt opp i ERCOM, den europeiske organisasjonen for ledende matematikksentre. Det har mottatt betydelig støtte fra Tromsø Forskningsstiftelse, UiT og UiB, og vil de kommende årene utdanne et stort antall doktorgradsstipendiater i matematikk. Sammen med midler til masterklasser, sommerskoler, workshops, og internasjonalt forskningssamarbeid, gir dette grunnlag for et sterkt og nyskapende forskningsmiljø.

LS-senteret har også fått en åtte-årig bevilgning fra Norges forskningsråd til å etablere forskerskolen Mathesis. Etter den nylige evalueringen  av matematikk-, informatikk- og teknologi-miljøene gir Forskningsrådet også betydelige midler de neste to årene til å organisere forskningsnettverk. Søknaden NorVegen er initiert fra UiB, for å styrke kystmiljøene ved universitetene i Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. NTNU har en søknad om forskerskoler, og Oslo en søknad for å styrke fagmiljøene i algebra, geometri, og topologi i Norge. 

At slike strukturer og initiativer nå vokser frem og får gjennomslag, er i stor grad et resultat av fundamentet som ble lagt gjennom Ren matematikk i Norge. De syv årene med støtte fra Trond Mohns forskningsstiftelser har bygget sterke fagmiljøer og løftet norsk matematikkforskning betydelig. Dette er særlig synlig ved universitetene i Bergen og Tromsø, hvor nye livskraftige fagmiljøer har etablert seg. Denne satsingen har bidratt i vesentlig grad til at Norge fremover vil være en profilert og viktig aktør i internasjonal matematikk og vitenskap.


Kortnytt fra Institutt for matematikk og statistikk, Fakultet for naturvitenskap og teknologi
Hågensen, Tine Margrete tine.m.hagensen@uit.no Kontorsjef
Vi anbefaler